Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

– Nevrofysiologisk diagnostikk er ikke bare et viktig, men et helt nødvendig tilbud i moderne diagnostikk, sier Olav Slettnes.

Styret i foreningen (f.v.): Mona Skard Heier, Anne Wolland, Olav Slettnes, Neshat Golparian, Inger Anette Hynås

Lederen for Norsk forening for klinisk nevrofysiologi er opptatt av å profilere faget som en hovedspesialitet, og ikke som en subspesialitet.

– Til tross for at dette er en av de minste spesialitetene i antall utøvere, ser vi at veldig mange i helsevesenet er avhengige av våre tjenester. De skal utøves med høy faglig kvalitet av godkjent spesialist, understreker Slettnes.

Fornøyd med tilgangen

Klinisk nevrofysiologi er ikke et kjedelig laboratoriefag, men et spennende og artig fag som stadig forholder seg til pasientene, mener han.

– Mange nyutdannede leger søker seg til spesialiteten. Vi får stadig yngre spesialister og ser optimistisk på fagets fremtid. I dag er gjennomsnittsalderen ca. 30 år, mot 45 år for noen få år siden. Ved en så lav gjennomsnittsalder betyr det at vi kan «utnytte» spesialistene mye lenger, noe vi er svært fornøyd med, sier foreningslederen.

– Svært mye har skjedd de siste 30 årene, fra sju godkjente spesialister i klinisk nevrofysiologi i 1970 til 24 yrkesaktive spesialister i dag. I tillegg er det 11 utdanningsstillinger fordelt på ni klinisk nevrofysiologiske laboratorier (KNF-laboratorier) spredt utover hele landet. I Oslo har vi dessuten ett privat KNF-laboratorium. Alle utdanningstillingene er nå fylt, men det er fortsatt noen ledige overlegestillinger. Foreningen har i stor grad stått bak denne utviklingen, som har vært en prioritert oppgave.

For å bli spesialist i klinisk nevrofysiologi behøver man ikke være nevrolog. Nyutdannede leger kan begynne i faget rett etter turnus. Etter fire år med hovedutdanning ved et KNF-laboratorium og ett år med sideutdanning, blir man godkjent spesialist.

Stor etterspørsel

– Våre undersøkelser dekker et bredt felt, sier Olav Slettnes. – I tillegg til vanlig EEG, utfører KNF-laboratoriene spesialundersøkelser av søvnforstyrrelser. Ved epilepsi gjøres det enda mer avanserte undersøkelser, ikke minst med tanke på epilepsioperasjoner. Andre undersøkelser er nevrografi – undersøkelser av det perifere nervesystemet – og fremkalte responsunder-søkelser. Elektromyografi (EMG) er en spesialundersøkelse som registrerer muskelaktiviteten, og som kan oppdage muskelbetennelser og medfødte muskelsykdommer. Det er stor etterspørsel etter våre tjenester. Derfor har vi ofte litt lang ventetid, fra fire uker til maksimalt seks måneder. Vi har størst pågang fra sykehusene, eksempelvis fra nevrologer, barneleger, ortopeder og intensivavdelinger, men også stor pågang fra leger i allmennpraksis.

Spesialforeningen er opptatt av å øke utdanningskapasiteten og å etablere nye laboratorier for å etterkomme etterspørselen.

– KNF-laboratorier ledes alltid av spesialister i faget, og vår intensjon er at det skal være slike laboratorier ved alle større sentralsykehus. I dag har vi også mulighet for å sende tjenestene digitalt til sykehus som ikke har etablert slike. Moderne teknologi med telemedisin gjør at vi kan dekke store deler av landet. Vi forsøker stadig å utvide undersøkelsesrepertoaret og forbedre metodene noe som gir mer presis diagnostikk. Vår målsetting er også å gi raskere og bedre service, sier Olav Slettnes.

Vil beholde spesialiteten

– Vi har på noen områder arbeidet i motvind og enkelte så nok gjerne at vi ble en subspesialitet innen nevrologi. Vi mener imidlertid at vi vil miste mye av herredømmet over den positive utviklingen, dersom vi ikke forblir hovedspesialitet. Definerte spesialistregler er det beste for faget og vi ser det gjerne slik at hele landet dekkes opp av godkjente spesialister, sier Slettnes, som understreker at samarbeidet med Norsk nevrologisk forening, er utmerket.

– Et annet område vi jobber mye med, er takstene. Her kunne vi nok ønsket at vi ble noe mer tilgodesett. Det dreier seg til dels om svært tidsrøvende undersøkelser og vi synes at godtgjørelsen burde svare mer til tidsbruken, påpeker han. – Vi har utarbeidet en egen metodebok i faget, der metodene og undersøkelsene står fremhevet i detalj. Vi er svært stolte av denne boken som også er blitt lagt merke til i utlandet. Kvalitetsutvalget har stått ansvarlig for utgivelsen.

Spesialforeningen samarbeider først og fremst med de andre skandinaviske land, der faget rangerer høyt, ikke minst i Sverige. Annethvert år arrangeres skandinavisk nevrofysiologikongress, som går på omgang mellom landene. Faget ble for øvrig godkjent som EU-spesialitet i 1999.

Foreningen har egne nettsider (www.nevrofysiologi.no), og har intensjoner om at alle KNF-laboratoriene skal kunne presentere seg på denne siden. Det avholdes årsmøter hver høst; ellers arrangeres det faglige møter og styremøter tre til fire ganger i året. Nytt styre velges annethvert år.

Fakta

Norsk forening for klinisk nevrofysiologi

Stiftet:

23.1. 1952 som Norsk encefalografisk forening (EEG-foreningen). Endret til nåværende navn i 1967. Godkjent som egen spesialitet i 1957.

Styret (2002–2003):

Olav Normann Slettnes, leder, Neshat Golparian, Mona Frederikke Skard Heier, Inger Anette Hynås og Anne Marie Wolland.

Antall medlemmer: 40 (per 31.8. 2003)

Anbefalte artikler