Etikk og prioritering i nordisk perspektiv

Lise B. Johannessen Om forfatteren

Prioritering var ett av hovedtemaene da de nordiske rådene for legeetikk møttes til seminar om medisinsk etikk.

Representanter for alle de nordiske etikkomiteene deltok på seminaret som holdes annethvert år og går på rundgang mellom landene. Denne gang var Norge vertskap.

– Prioritering betyr å avstå fra å gi et potensielt nyttig medisinsk tilbud for å kunne anvende de samme ressursene på andre og viktigere tiltak, sa professor Ole Frithjof Norheim fra Universitetet i Bergen.

Han pekte på de mange vanskelige etiske valg i prioriteringsbeslutninger og mente at det å se på helse som en vare som kan kjøpes og selges, er uheldig.

– Vi må få en diskusjon om hva som er nyttig og hva som er vesentlig i prioriteringsdebatten, sa Norheim, som har jobbet med prioriteringsspørsmål siden 1991.

– Man må tenke gjennom prioriteringene, se på effekten og nytten av behandlingen, gjøre en helhetsvurdering og balansere prinsippene mot hverandre. Tiltak uten dokumentert nytteeffekt, tiltak med svakt dokumentert nytteeffekt, tiltak med «urimelig» dårlig kostnadsnytte, ratio og utredninger som ikke får konsekvenser for økt levetid eller økt livskvalitet, bør prioriteres ned av hensyn til pasienten selv og av hensyn til andre pasienter med større behov, sa Norheim, som arbeider innen fagområdet medisinsk etikk og vitenskapsteori og har en doktorgrad i prioriteringsetikk.

Einar Oddsson, president i den islandske legeforenings etikkomité orienterte om prioriteringsdebatten på Island.

– Vi har sett på ulike prioriteringsmodeller, men ingen av disse er etter min mening gode nok, sa han.

I 1998 la et utvalg nedsatt av det islandske helsedepartementet frem en rapport, som pekte på ulike prioriteringsaspekter. Tidligere i år 2003 arrangerte den islandske legeforeningen et seminar med tittelen Kan vi mer enn vi makter?

– Det er en trend mot økende utgifter i helsevesenet, pga. økt alder, ny teknologi, endret sykdomspanorama og endrede krav til tjenester, påpekte Oddsson. – Det er skjedd en endring i etterspørselen etter medisinske tjenester og det er store endringer i gjennomsnittsalderen. Vi må imidlertid ha en grunnleggende medisinsk tjeneste der etiske prinsipper må danne grunnlaget for all prioritering og det må være en åpen debatt, mener presidenten i den islandske legeforeningen.

Les hele saken: www.legeforeningen.no/index.db2?id=20956

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler