Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

– Fagfeltet allergologi går på tvers av mange medisinske spesialiteter og fagdisipliner. Slik situasjonen er i Norge i dag, er vi uten en samlende faglig organisatorisk forankring, sier leder Britt Nakstad.

Fra venstre Bente Kvenshagen, Erik Florvaag, Torgeir Storaas og Britt Nakstad. Aud Berstad og Nils Jørgen Mørk var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto Lise B. Johannessen

– Selv om fagpersoner innen de mest berørte hovedspesialiteter i år etter år har gjort en stor innsats, har faget utviklet seg mer eller mindre tilfeldig. Det er splittet opp og mangler helhet, sier Nakstad.

– Det er store, uløste allergologiske utfordringer. Det er allergologisk kunnskapsmangel blant leger og studenter. Vi har rekrutteringsproblemer til et fag som offisielt ikke eksisterer, og det er opprettet få universitetsstillinger innen allergologi. Dette står ikke i forhold til utbredelsen av de allergiske sykdommer og fagets innhold, sier hun.

Til tross for betydelig faglig og politisk bekymring for situasjonen og mange offentlige initiativ til å styrke faget, har den helsepolitiske satsingen hittil vært beskjeden og tilfeldig.

Må selv klargjøre mål

Styret i Norsk forening for allergologi og immunpatologi (NFAI) ønsker en målrettet satsing på allergologi, og har derfor utarbeidet en idéskisse til satsingsområder innen faget for å blåse liv i debatten om fagets fremtid i Norge.

– Vi har nedsatt en bredt sammensatt «fremtidskomité», bestående av ressurspersoner innen allergologiens mange fagfelt, for å utarbeide et slikt omforent satsingsdokument, sier Nakstad. Skissen skal fremlegges for generalforsamlingen i desember 2003.

Den utvikling som allergologifaget har tatt, er ikke ønskelig. – Dersom vi skal påvirke utviklingen, må foreningen diskutere mål og mening i norsk allergologi, sier Nakstad. – Foreningen må selv klargjøre mål, starte prosessen, utarbeide planer og strategi for å nå målene.

På vegne av faget, må NFAI inngå nødvendige samarbeidsallianser, mener hun. – Satsingen må være bred og fremmes for våre helsemyndigheter som forslag til en samlet, godt gjennomtenkt plan for opp-byggingen av norsk allergologi, sier lederen.

Økt sykdomsforekomst

Allergifaget omfatter et bredt sykdomsspekter hos barn og voksne, er utpreget multidisiplinært og favner således mange av de tradisjonelle yrkesgrupper og medisinske fagspesialiteter. Allergi- og allergiliknende sykdommer er utbredt i vår del av verden hvor den kan berøre opptil 40 % av befolkningen. Av ukjente årsaker rapporteres det økning i sykdomsforekomst og fagfeltet utfordres også av nye «moderne» overfølsomhetsreaksjoner.

En satsing for å styrke allergifaget i Norge vil derfor nødvendigvis måtte omfatte mange punkter, blant annet utdanningen av medisinstudenter, videre- og etterutdanningen av leger på alle nivå i helsetjenesten, oppbygging av tverrfaglige allergisentre og spesiallaboratorier. Det må utvikles faglige nettverk på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Allergologisk forskning må synliggjøres og styrkes. Ved siden av står også universitetstilknytning på NFAIs dagsorden, utvidet nordisk/internasjonalt samarbeid samt videreutvikling av egenaktivitet og samarbeid med berørte spesialiteter.

Egen spesialitet?

– Hovedutfordringen blir å få til en konsolidering av norsk allergi, sier Britt Nakstad. Hun mener det er vanskelig å forestille seg en vei videre, uten en mer hensiktsmessig organisering av faget. I foreningens høringssvar til Jørgensen-utvalgets vurdering av spesialitetsstrukturen i Norge, som ble lagt frem for landsstyret i mai, konstaterer styret at det på det nåværende tidspunkt ikke er aktuelt å tilrå opprettelse av flere spesialiteter i Norge, men at det tilstrebes mer spesialitetsoverbyggende samarbeid og tverrfaglige møteplasser rundt pasienten.

– Organiseringen av brede fagspesialitetsoverbyggende fagområder, som allergologi, er en åpenbar utfordring som det ikke er godt nok gjort rede for i utredningen, synes Nakstad. – Spesialitetsoverbyggende, tverrfaglige møteplasser omkring pasientene i sykehusforetak er viktige og riktige tiltak, men vil alene ikke være tilstrekkelig. Spesialforeningen må gis de nødvendige instrumenter for å kunne konsolidere faget, påpeker hun.

Utadrettet

NFAI er medlem av European Academy of Allergology and Clinical Immunology (EAACI) og World Allergy Organisation (WAO). NFAI er representert i Nordisk Forening for Allergologi (NFA) og i EAACI-speciality committee og subcommittee of allergospace.

Foreningen samarbeider også med Nordisk Forening for Allergologi, som er enparaplyorganisasjon for de enkelte nordiske lands allergologiforeninger.

Foreningen har egne nettsider (se www.legeforeningen.no/index.db2?id=11093) og utgir medlemsbladet Allergologen. Bente Kvenshagen er redaktør.

Fakta

Norsk forening for allergologi og immunpatologi

  • Stiftet: November 1946

  • Formål: Foreningens formål er å fremme kunnskap, forskning og klinisk virksomhet innen allergologi og immunpatologi.

  • Styret (2002 – 2003): Britt Nakstad, leder, Nils Jørgen Mørk, nestleder, Aud Berstad, Bente Kvenshagen, Erik Florvaag og Torgeir Storaas.

  • Antall medlemmer: 281 (per 1.5. 2003).

Anbefalte artikler