Tøffe valg
De store paradoksene i medisinen har alltid interessert ham. Tilskueren blir minnet om dem mens man studerer bildene fra et langt legeliv.
− De siste 30 år har det skjedd en revolusjon innen mitt fagfelt. Bedre behandlingsmetoder førte til problemer vi ikke hadde tenkt på. På avdelingen greide vi å behandle pasientene mye bedre enn før; det som hadde vært dødelig ble bagateller. Men mange av de samme pasientene fikk andre problemer og komplikasjoner. Det ble rett og slett vanskeligere å si hvem som ville overleve, sier Hans Huldt.
En legekollega studerer et av motivene i utstillingen, og nikker gjenkjennende.
− Oftere og oftere var det snakk om å slå av respiratoren. Men det var tøffe valg, siden det ble vanskeligere og vanskeligere å vite hvilke pasienter som ville greie seg, sier Huldt. Det psykiske presset ble tøft for alle, husker han:− Enkelte pårørende brøt sammen fordi pasienten levde, men samtidig ville ikke personen kunne leve uten respiratoren. Pasienten kunne ligge slik i uker. Hvem skulle bestemme når maskinen skulle slås av?
Han kaller dette en gråsone, mellom etikk og teknikk. Siden han har et så bevisst forhold til død og smerte, hvordan tør han å jobbe som lege?
− Det er bare én ting å gjøre. En må forsone seg med det. Det er livet, med døden som bakgrunn. Så går man videre.