På den grønne gren?

Anton Hauge Om forfatteren
Artikkel

Foto © David A. Nortcott/CORBIS/SCANPIX

En frosk med det engelske navn Dumpy treefrog (Pelodryas caerulea) tar livet med ro etter et tilfredsstillende måltid. Den er et bilde på sommerferien slik mange ønsker den, med god mat, eksotiske reisemål og naturopplevelser. Men som forsideportrett skylder vi den en presentasjon. Dette er en stor frosk, opptil 11 cm lang, beskrevet i ca. 1770 under James Cooks utforskning av Australia. Hovednæringen er insekter, larver og smådyr. Når tilgangen på mat er god, har den en tykk hudfold over øynene og ned langs siden av forkroppen. Særlig hunnen kan bli temmelig korpulent slik at hudfolden dekker de to tympaniske membraner. Fordi hannens paringskvekk kan komme opp i 90 dB, kan det kanskje være en fordel (1). At hunnen er størst, kan også komme godt med, siden den risikerer å måtte bære hannen på ryggen i opptil to døgn. Paringen foregår på grunt, stillestående vann, og er av til dels eksplosiv natur. Hunnen kan skyte eggene gjennom en gel med spermier og videre en halv meter utover i vannet. De befruktede eggene synker til bunns. Ellers tilbringer denne frosken det meste av tiden i høye trær. Den har evnen til å øke vanninnholdet i hud og underhud, en oppgave kosmetikkindustrien ikke har klart. I tørkeperioder kan den dekke huden med et voksaktig lag som motvirker væsketap. Et sekret fra huden er effektivt mot gule stafylokokker. Dumpy treefrog ser ut til å klare seg bra, noe som ikke er en selvfølge.

For det hviler en skygge over froskenes skjebne. Overalt på jorden er de på retur, og mange arter er forsvunnet. At de, til tross for vellykket tilpasning til mange forskjellige miljøer i 150 millioner år over det meste av jordens overflate, dør samtidig akkurat i våre dager, kan ikke være noe godt tegn. Fordi de bruker huden som ekstern lunge er de særlig sensitive overfor kunstgjødsel og sprøytemidler mot skadeinsekter. De egner seg derfor som biologiske varslere, omtrent slik kanarifuglene ble brukt i engelske kullgruver. Hvis kanarifuglen falt ned fra pinnen, var det på tide å komme seg raskt opp i frisk luft. Men hva gjør vi når froskene dør? Hittil har tapet av disse flittige insektfangerne paradoksalt nok ført til mer bruk av pesticider. Naturforvaltning krever helhetstenkning.

Anbefalte artikler