Minneord

Om forfatteren
Artikkel

Professor emeritus dr.med. Per Oeding døde 22.2. 2003, 87 år gammel. Med ham er en fremtredende lederskikkelse innen det medisinske miljø ved Universitetet i Bergen gått bort.

Per Oeding tok medisinsk embetseksa-men ved Universitetet i Oslo i 1943. Etter tjeneste ved flere kliniske avdelinger og bakteriologiske laboratorier ble han i 1949 dosent i bakteriologi og serologi ved Gades Institutt, Universitetet i Bergen. I 1957 ble dosenturet omgjort til et personlig professorat. Til stillingen var det knyttet bistilling som overlege ved Haukeland sykehus med ansvar for diagnostikk ved infeksjonssykdommer. Oeding var knyttet til avdelingen inntil han ble pensjonist i 1986.

I studietiden var Oeding opptatt av medisinsk forskning, og i 1937 – 38 var han medlem av den norske vitenskapelige ekspedisjonen til Tristan da Cunha. Resultatene publiserte han i en artikkel i Videnskapsakademiets skrifter i 1940. Under krigen ble han sammen med andre studenter ved Universitetet i Oslo arrestert av tyskerne og sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland. Der registrerte han tuberkulosehyppigheten blant medfanger, en undersøkelse som senere ble publisert. I 1949 ble han dr.med. med en avhandling om difteribasillen. Gjennom hele sin yrkeskarriere hadde Oeding en allsidig vitenskapelig produksjon med bokforfatterskap, mer enn 200 artikler i vitenskapelige tidsskrifter foruten kapitler i bøker. Hans forskning innen bakteriologi var først og fremst konsentrert om gule stafylokokker, og hans arbeid skaffet avdeling for mikrobiologi og immunologi en internasjonal posisjon. Han fikk Scheringprisen i medisinsk mikrobiologi og infeksjonsmedisin i 1980, og ble i 1987 tildelt Ridderkors av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Ved siden av egen forskning var Oeding engasjert innen en rekke felt med tilknytning til medisinsk forskning og undervisning. I årene 1952 – 71 var han redaktør av Nordisk Medicin. Han var prodekanus ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen i 1961 – 66, dekanus i 1967 – 70 og prorektor i 1969 – 70. Her kom hans emi-nente administrative evner fakultetet til gode. Av hans mange tillitsverv kan nevnes medlemskap i medisinsk fagråd i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) og formannskap i spesialforening, spesialitetskomité og takstutvalg under Den norske lægeforening innen fagområdet medisinsk mikrobiologi, samt mangeårig styremedlem i Broegelmanns Legat. Han var også invitert gjesteforeleser i en rekke land.

Per Oeding var opptatt av u-landsarbeid og etablerte i 1984 et NORAD-samarbeid mellom avdelingen i Bergen og tilsvarende avdeling ved University of Dar es Salaam. Han var prosjektleder inntil han måtte overlate det til andre på grunn av sykdom. Samarbeidet førte til spesialutdanning av tanzanianske leger, samt et betydelig antall publikasjoner fra felles forskningsprosjekt.

I det daglige arbeid var professor Oeding en myndig og bestemt leder, men alltid lydhør for andres oppfatninger, saklig og rettferdig, og viste stor omsorg for ansatte. Vi som hadde den glede å arbeide sammen med ham, har mange gode minner om et inspirerende og fruktbart samarbeid.

Anbefalte artikler