Kulturhunger
− Ære og verdighet preger ensemblet, utdyper Wold Johnsen.− Vi har en vedtektsfestet hensikt om å «stille den i almuen til enhver tid slumrende kulturhunger, blæse det overdrevne karakterjag en lang marsj, samt forlyste de i lasarettet til enhver tid residerende».
− Vi må hele tiden passe på at våre med-læmmer ikke forderves av plebeiernes kommersielle vandalisme. Den såkalte populærkulturen, legger Skarstein til.− Videre har vi strenge bestemmelser innen den Dionysos-anarkistiske spillestil.
− Dionysos-anarkistisk?
− Et begrep vår forrige formann, Rosenkranz, innførte for å skildre vår retning. Den greske guden Dionysos var ikke bare vinens gud, men også løssluppenheten, det euforiske, villskapens gud. Anarkistisk fordi vi tror på å gi hvert Læm en sjanse til å utfolde seg mer eller mindre uhemmet, alle er solister. Ensemblet blir på mange måter det eneste gjennomførte modernistiske studentorkester i Norge. Ja, kanskje i hele verden.
− Regulert anarkisme. Et paradoks?
− Ikke helt. Den må reguleres for å hindre impulser utenfra. Derfor får ikke ensemblistene øve mer enn én gang i uken, og de får ikke stemme sine instrumenter. Vi søker instrumentenes iboende, naturlige klang!