Retningslinjer for bruk av tannrestaureringsmaterialer

Lise B. J ohannessen Om forfatteren
Artikkel

Noen av de alternative tannrestaureringsmaterialene gir økt risiko for yrkesrelaterte sykdommer. Illustrasjonsfoto

Retningslinjene er basert på den mangelfulle kunnskap som fortsatt hersker når det gjelder sammenheng mellom kvikksølveksponering fra amalgamfyllinger og helseskader eller helseplager hos enkeltindivider. Det er derfor grunn til å se frem til de bebudede retningslinjer for utredning av pasienter med symptomer antatt relatert til tannrestaureringsmidler.

Samhandling

Personer med mistanke om helseplager på grunn av tannrestaureringsmidler vil oftest først kontakte sin lege, og det er sterkt ønskelig å få kunnskapsbaserte retningslinjer for utredning av disse pasientene. Disse retningslinjene bør også beskrive en hensiktsmessig samhandling mellom fastlegen, tannlegen og spesialisthelsetjenesten.

Legeforeningen vil påpeke at man i denne saken går fra et kjent og velprøvd stoff til ukjente stoffer hvor dokumentasjon for effekt og bivirkning er mangelfull. Utkastet sammenlikner med andre land som har gått over til mer kostbart tannrestaureringsmateriale, men tar ikke hensyn til at tannbehandling i disse landene ikke belastes pasienten selv på samme måte som i Norge. Forskriften vil kunne påføre befolkningen vesentlig kostnadsøkning for å ivareta egen tannhelse.

Hindre yrkesskader

Noen av de alternative tannrestaureringsmaterialene gir en økt risiko for yrkesrelaterte sykdommer og noen inneholder akrylater som representerer en verneteknisk utfordring fordi det er vanskelig å finne tilfredsstillende hanskemateriale. Legeforeningen mener derfor det er viktig at det ikke utelukkende fokuseres på pasienthelse, men også på endrede risikoforhold for tannhelsepersonale. Det bør utarbeides klare retningslinjer for anbefalte yrkeshygieniske vernetiltak, og det må legges til rette for nødvendig opplæring.

Anbefalte artikler