Fire delegater om landsstyremøtet

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

Arne Refsum, kirurg ved Diakonhjemmet og representant for Norsk overlegeforening:

– To saker er like viktige. Den etiske debatten er veldig nødvendig for å ivareta befolkningens tillit, men samtidig skummel fordi svært mye av legers etterutdanning faktisk er finansiert av legemiddelindu-strien. En slik debatt har nok lett for å ta prinsipielle overtoner mens den i praksis kan bidra til at de gir mindre støtte. Debatten er veldig viktig for integriteten. Jeg håper at industrien innser at vi ikke er ute etter verken å skade eller å hetse, men at vi ønsker veldig ryddige forhold. Industrien har helt legitim rett til å selge produkter og tjene penger.

– Den andre viktige saken er organisasjonsdebatten. Jeg tror det er viktig at den nå skjer i så rolige former og et konstruktivt miljø sammenliknet med de to foregående landsmøtene. Stemningen synes å være mer konstruktiv på dette møtet. Det viktigste for meg er at debatten kan føre til en legeforening som får en så fleksibel organisasjonsmodell at den kan møte våre motparter på de områder der det blir nødvendig. Dessuten har debatten vist at vi ønsker en legeforening som integrerer fagforeningsdelen med den faglige delen.

– Jeg synes nok fortsatt Legeforeningen er en topptung organisasjon. Det er derfor viktig at vi i fremtiden kan bruke større ressurser i de ytterste ledd der de lokale tillitsvalgte gjør det arbeidet som merkes av medlemmene til det daglige.

Karin Frydenberg, allmennpraktiserende lege på Skreia og styremedlem i Alment praktiserende lægers forening:

–    Organisasjonsdebat-ten er viktig og den foregikk på et veldig bra nivå. Det er fint at vi kan konsentrere oss om det prinsipielle og ikke fortape oss i detaljer. Hvordan vi best skal kombinere fag og fagforening, er også veldig viktig.

– Når vi diskuterer endringer på regionsnivå, må vi passe på å få med primærhelsetjenesten i organisasjonene. Våre medlemmer er i kommunene og for oss blir regionen for langt borte. Kanskje bør vi ha et nytt nivå på lokalforetaket i stedet for fylkeskommunene. Det er fint at man stiller spørsmål uten å komme med svar før spørsmålene er gjennomdebattert.

– Det er positivt at forholdet til legemiddelindustrien klargjøres, og det skal bli spennende å se hvordan det utviklingen går.

– I forhold til organisasjonsdebatten er det viktig at det klart kom frem at allmennlegene må være med i regionsutvalget til Legeforeningen. Vi må også i større grad inn i for eksempel underutvalg i styrene til helsefore-takene, slik at pasientbehandlingen kan skje i en ubrutt linje som vi faglig sett synes er så viktig. I forbindelse med nyorganiseringen av tillitsvalgtapparatet er det viktig at man også bruker den som samhandlingsarena, både faglig og fagforeningsmessig.

– Dette er mitt femte landsmøte og denne gangen synes jeg landsmøtet har vært befriende og debattene konstruktive.

Harald Guldsten, praktiserende spesialist i øyesykdommer i Trondheim og leder i Praktiserende Spesialisters Landsforening:

– Organisasjonsutvalgets arbeid er med på å avgjøre vår fremtid som yrkesforening. Det er veldig vanskelig å slå oss sammen med en annen yrkesforening fordi vi ikke passer inn under en annen forening. Det er derfor særdeles viktig at organisasjonsutvalget foreslår å opprettholde oss som egen yrkesforening. Ellers støtter jeg en omlegging til regionsrepresentasjon. Jeg synes landsstyret slik det nå er sammensatt, er for stort.

– Når det gjelder forholdet til legemiddelindustrien, er det viktige prinsipielle og etiske problemstillinger som har vært oppe til diskusjon. Vi skal heller ikke glemme at vi i forbindelse med årsmøter og kurs har betydelige inntekter ved at industrien er til stede som utstillere, og at det vil få store økonomiske konsekvenser dersom de skulle utelukkes helt.

– Ellers synes jeg det har vært et positivt møte med meget flinke ordstyrere. Jeg vil også gi honnør til den nye presidenten som jeg synes er positiv, ryddig og klar. Han holdt en meget god åpningstale.

– En annen ting jeg ønsker å påpeke, er viktigheten av den pågående omlegging av overføringer av midler til yrkesforeningene når det gjelder praksiskompensasjon. Dette er den største utfordringen vi har. Det er helt avgjørende for vår virksomhet av vi får kompensasjon. Uten tilstrekkelig praksiskompensasjon vil det ikke være mulig for oss å rekruttere tillitsvalgte til det videre arbeidet i foreningen.

Tor Øystein Seierstad, samfunnsmedisiner og assisterende kommuneoverlege og leder av Finnmark legeforening:

– Organisasjonsdebatten er spennende. Vi trenger slagkraftige enheter, og jeg tror vi må tenke nytt og slanke organisasjonen. Jeg ønsker en organisasjon som er godt plantet i medlemsmassen. Skal vi få aktive medlemmer, må vi ha en nær organisasjon som er tyngst nederst og skarpest øverst. Vi må ha en organisasjon som lytter til medlemsmassen, men samtidig er sterk nok til å få medlemsmassen til å opptre som en enhet i saker hvor enhet er viktig. Spesielt gjelder dette når vi gir medisinsk-faglige råd til myndighetene. Når debatten er fullført, må vi opptre enhetlig og være lojale mot de vedtak som er fattet.

– Jeg ønsker at medlemmene innrettes i små enheter. Kanskje bør vi vurdere å ha det somatiske foretaket som utgangspunkt. Det er viktig at Legeforeningen bygger opp en struktur som skaper en samhandlingsarena, og det er også viktig at Legeforeningen forblir en fagforening og en faglig forening. Jeg ser for meg et tre der spesialforeningene og yrkesforeningene utgjør røttene, dvs. det solide grunnplanet med de styrende organer på toppen.

– Debatten om forholdet til legemiddelindustrien var avklarende og befriende. Det vil være spennende å prøve industriens villighet til å bidra til folkehelsen gjennom for eksempel å avsette midler til forskningsfond.

Anbefalte artikler