Hjerneuken 2002 – en publikumssuksess

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

For annet år på rad hadde Norsk nevrologisk forening tatt initiativ til en folkeopplysningskampanje om hjernen. Hjerneuken er først og fremst rettet mot publikum, og har som mål å øke folks interesse for og forståelse av hjernen, nervesystemet og de nevrologiske sykdommer. – Spesielt ønsker vi at folk skal bli flinkere til å ta vare på hjernen og forebygge, kjenne igjen og håndtere nevrologiske sykdommer, sier leder for Norsk nevrologisk forening, Espen Dietrichs.

– Sykdommer i hjernen og nervesystemet, slik som hjerneslag, multippel sklerose, Alzheimers sykdom og andre former for demens, Parkinsons sykdom, migrene, isjias og epilepsi, utgjør et svært helseproblem, sier Dietrichs. Samtidig har forskningen de siste årene gitt en betydelig kunnskapsøkning på disse områdene, og nye og effektive behandlingsmetoder er eller blir tatt i bruk.

I løpet av hjerneuken arrangerte nevrologiske avdelinger over hele landet åpne forelesninger og andre publikumsrettede arrangementer. Arrangementene var svært godt besøkt.– Valget av uke 11 er ikke tilfeldig, sier Dietrichs. – Denne uken blir også markert i en rekke land rundt i verden som en internasjonal «brain awareness week». Tidspunktet koordineres gjennom en veldedig ikke-profittorganisasjon, The Dana Alliance for the Brain.

Espen Dietrichs og Reidun Torp er opptatt av å øke folks kunnskap om hjernen og hjernesykdommer. Foto L.B. Johannessen

Alzheimergåten skal løses

40 000–50 000 lider av demenssykdommer i Norge. – Vi leter etter nye og bedre metoder for å vaksinere, sier forsker Reidun Torp ved Universitetet i Oslo. – Det foregår også en del annen, eksperimentell forskning, bl.a. bruk av genterapi. Gåten bak Alzheimers sykdom skal løses og jeg tror den kommer til å bli løst innen uoverskuelig fremtid, sier Torp.

Akutte slagenheter redder liv

Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsak. 15 000 personer rammes årlig og 60 000 lever med funksjonstap. Som følge av den kommende eldrebølgen forventer man en økning på 20–25 %.

– God behandling finnes, men tilbudet er altfor dårlig, sier overlege Ole Morten Rønning ved Akershus universitetssykehus. Han hevder at akutte slagenheter ved sykehusene vil redusere risikoen for død og invaliditet og gi flere selvhjulpne pasienter. Rønning har skrevet en doktoravhandling som slår fast at 500 flere ville vært i live etter ett år dersom alle ble behandlet i en slagenhet.

Oslo på multippel sklerose-toppen

– Oslo er den byen som har flest MS-rammede og Norge er et høyrisikoland for MS. Anslagsvis er det ca. 6 000 MS-pasienter i Norge, sier overlege Ragnar Stien ved Ullevål universitetssykehus. – Multippel sklerose er en vanlig årsak til betydelig funksjonssvikt hos unge og skulle man prioritere forskning, er det nettopp på forskning om sykdommen ressursene bør settes inn, mener Stien.

Anbefalte artikler