Brev til Akademikernes medlemmer

Per Kristian Sundnes Om forfatteren
Artikkel

Lønnsutviklingen i offentlig sektor har over lengre tid vært betydelig svakere enn i andre deler av arbeidslivet. Det har utviklet seg en urimelig stor lønnsforskjell mellom akademikere i privat og offentlig sektor. I både stat og kommune krever vi derfor en gjennomsnittlig lønnsvekst på 6–7 % for våre grupper. Vi kan ikke ta igjen alt på en gang, men må begynne nå. Dette er helt nødvendig for å gjøre det mer attraktivt å jobbe i offentlig sektor. Et konkurransedyktig lønnsnivå er imidlertid en variabel størrelse. Tilgangen på kompetanse vil variere. Akademikerne mener at pengene må brukes der de trengs mest. Det kan bare gjøres gjennom desentraliserte forhandlinger fordi det er partene lokalt som vet hvor skoen trykker.

I dag ønsker store grupper generelle lønnstillegg for sine medlemmer. Akademikerne mener det er en riktigere politikk i dagens situasjon at lønnsdannelsen i langt større grad skjer lokalt og på individuelt grunnlag. Til nå har det lokalt vært lite spillerom for å rekruttere eller beholde akademisk arbeidskraft gjennom lønnstillegg i de lokale forhandlingene. Når vi mener at partene lokalt må stå for det meste av fordelingen, er det fordi vi tror at det vil styrke den enkelte virksomhet og samlet sett gir best resultat for våre medlemmer. Vår oppfatning er at en mer lokal og fleksibel lønnsdannelse over tid vil gi bedre lønnsmessig uttelling for våre medlemmer.

I kommunal sektor krever Akademikerne at lønnsfastsettelsen for akademikere må skje lokalt i forhandlinger mellom partene. Akademikerne Kommune krever også at hovedlønnstabellen avvikles, at felles regulativ med staten opphører og at lønnsrammer og lønnsstrukturer fjernes. De sentrale forhandlinger bør begrenses til fellesbestemmelser og forhandlingsbestemmelser.

I staten mener Akademikerne at sentrale kollektive avtaler må være basert på mest mulig fleksible bestemmelser, der de økonomiske avsetningene i mye større grad kanaliseres og fordeles på virksomhetsnivå. Rammen må fordeles på to økonomiske elementer, der avsetningen til lokale forhandlinger må utgjøre over halvparten. Det generelle tillegget må gis prosentvis.

I NAVO–Helse er det stor grad av enighet mellom Akademikerne og arbeidsgiversiden om forhandlingsordningen. Hovedtyngden av lønnsdannelsen skal skje på foretaksnivå. Tabell og regulativ bør avvikles. Det er viktig at ikke bare medlemsforeningene og Akademikerne fokuserer på forholdene i offentlig sektor og behovet for omstilling, kompetent arbeidskraft og skikkelig betaling. Dere som medlemmer må bruke enhver anledning til:

  • – å dokumentere og synliggjøre de resultatene dere oppnår og bidrar til

  • – å si ifra hva som trengs for å skape resultater (ressurser, kompetanse, organisering)

  • – å kreve en lønn som står i forhold til utdanning og kompetanse, ansvar, innsats og resultater

Trenger du mer informasjon eller bistand, ta kontakt med egen medlemsforening!

Anbefalte artikler