Keiserens nye klær?

Mette Ryan Om forfatteren
Artikkel

Prosessene frem til statlig overtakelse av sykehusene har foregått i et høyt tempo, og mange har vært engasjert.

Lars Haukaas, direktør i Norsk arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning (NAVO), understreket at helseforetakene måtte organisere seg i NAVO fra 1. januar 2002. – Helseforetakene blir ikke statens forlengde arm. Det enkelte helseforetak har eget arbeidsgiveransvar, men rollene i forhold til arbeidsgiverfunksjonen må avklares etterhvert.

Kompetansebedrifter

– Per i dag drives helsevesenet etter en tradisjonell industrimodell underlagt en hovedtariffavtale med 42 forbund. Tariff- og lønnsforhandlinger dreier seg om fordelingspolitikk. Høy kompetanse vektlegges ikke. Når nå helseforetakene etableres, bør ikke denne industrimodellen, der kapital og arbeidskraft står mot hverandre, videreføres. Man må heller se på helseforetakene som kompetansebedrifter. Det vil ikke være mulig å etablere gode former for lønnsdannelse hvis man ikke tar utgangspunkt i kompetanse. Kompetansen må trives, sa Haukaas.

Øyvind Sæbø, forhandlingssjef i Legeforeningen, gjorde klart at den nye helsereformen innebærer viktige endringer i ramme-betingelsene. – Sykehusene løftes nå ut av forvaltningen. Avtaleverket vil være frigjort fra kommunalforvaltningen, og man må kan konsentrere seg om sykehussektorens kjerneområde. Det kan nå etableres et avtalesystem som understøtter den medisinske faglighet i spesialisthelsetjenesten, fremholdt han.

– Det er forskjell på virksomhetsoverdragelse og lønnsoppgjør. Legeforeningen arbeider med at nødvendige og viktige reguleringer ivaretas sentralt, og at det gis mulighet for lokale løsninger. En forhandlingsdelegasjon som skal se på hovedavtale, forhandlingsordning, tillitsvalgtordning og kollegiale rettigheter, er oppnevnt. Den kollektive handlefrihet må ivaretas, understreket han.

Torkel Steen, nestleder i Yngre legers forening, sa at sykehusene må rekruttere gode arbeidstakere, og at bedrift og nøkkelansatte må ha felles målsetting.

– Ved et legeoverskudd er jeg bekymret for at staten vil få monopol. Vi kan ikke kan klare oss uten kollektive avtaler, og at avtaler må være på plass for å få betalt for bl.a. ubekvem arbeidstid og arbeid i høytider, sa Torkel Steen, som var tvilende til om NAVO ville klare å endre på dette.

Se mulighetene

I spørsmålsrunden og debatten understreket Sæbø at Legeforeningen ikke har instruksjonsmyndighet overfor de leger som sitter som ansattrepresentanter i helseforetaksstyrene, slik Legeforeningen har overfor sine tillitsvalgte. Steen uttrykte sin bekymring for utfallet av nye avtaleforhandlinger, og at politikerne skyver pasientene foran seg. Fra salen ble det uttrykt bekymring for forskning og kvalitetsutvikling. Det må finnes frem til en finansieringsform som innebærer at forskning og kvalitetsutvikling lønner seg.

Sæbø mente at motforestillinger til helsereformen i altfor stor grad hadde preget debatten. – Legene må påvirke prosessene, utnytte mulighetene og endre maktkonstellasjonene. Dette er en unik mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon og til å bli kvitt gamle vaneforestillinger.

Anbefalte artikler