Kjønn i medisinsk forskning

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin har utarbeidet forslag til retningslinjer om kjønn som variabel i medisinsk forskning. Foranledningen til forslaget var en forespørsel fra Sosial- og helsedepartementet om å følge opp NOU 1993: 13 Kvinners helse i Norge.

Sentralstyret har drøftet retningslinjene og foreslått følgende presisering under punktet om utelukkelse: «Hvis det fra dyreeksperimentelle studier er holdepunkter for teratogenesitet av et legemiddel, bør gravide kvinner ikke inngå i utprøvninger.»

Kvinner har tradisjonelt vært utelukket som forsøkspersoner i mye medisinsk forskning, dels fordi deres syklisitet kan gjøre forskningsresultatene mindre entydige, dels på grunn av fosterskader dersom forsøkspersonen skulle være gravid eller bli gravid under forsøket. Forskningsresultater fra menn har vært ekstrapolert til å gjelde kvinner uten at det er satt spørsmålstegn ved om resultatene har vært gyldige.

Fra 1980-tallet er det i økende grad blitt klart at de to kjønn ikke er like når det gjelder mange sykdommer, tilstander og behandlinger. Det har resultert i økende vektlegging av kjønnsspesifikke analyser og at kvinner er blitt inkludert i medisinsk forskning.

Forslaget går derfor ut på at begge kjønn skal inkluderes i all forskning, men ikke nødvendigvis i alle enkeltstående forskningsprosjekter. Gravide kan og bør inkluderes i studier som har sammenheng med graviditet, men skal også kunne inkluderes i annen type medisinsk forskning hvis den er relevant. Komiteen foreslår også at fertil alder er uakseptabel grunn for utelukkelse.

Les mer på Internett: www.legeforeningen.no

Anbefalte artikler