fra sentralstyret

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

Medisinstudenter og fastlegeordningen

I ekstraordinært landsstyremøte i november 2000 ble sentralstyret pålagt å utrede hvordan veiledningen av medisinstudenter ivaretas i fastlegeordningen.

Studentene skal i løpet av studietiden være i allmennpraksis under veiledning av en allmennpraktiker. Sentralstyret vedtok å be fakultetene om opplysninger om hva fastlegeordningen og økningen i antall studenter vil bety for veiledningen av studentene når de er utplassert i allmennpraksis. Sentralstyret forutsetter også at Norsk medisinstudentforening melder fra til sentralstyret dersom veiledningen under utplasseringen ikke fungerer etter hensikten.

Utdanning av leger i sykehusbaserte spesialiteter

Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling har levert ovennevnte delutredning. Sekretariatets utkast til høringsuttalelse ble vedtatt oversendt Sosial- og helsedepartementet.

Kontroversielle saker

Under landsstyremøtet i oktober 2000 fremsatte Ola Jøsendal forslaget: «Sentralstyret vil få til behandling saker som samtidig er av stor betydning for Den norske lægeforening og er kontroversielle i Den norske lægeforening. Når slike saker kommer, pålegger landsstyret sitt arbeidsutvalg (sentralstyret) å gjennomføre saksbehandlingen internt i organisasjonen, før man aktivt involverer andre samtaleparter. Det vil si at yrkesforeningen og avdelingsstyrene skal informeres om at saken eksisterer og at sentralstyret orienterer om planer for videre behandling av slike saker.»

Forslaget ble oversendt sentralstyret som sa seg enig i at store og eventuelt kontroversielle saker som berører ett eller flere av organisasjonsleddenes medlemsgrupper skal forelegges disse organisasjonsledd til kommentar før Legeforeningen kommer med en konkluderende uttalelse.

Sentralstyret og sekretariatet søker til enhver tid å etterleve bestemmelsenes intensjoner. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at sentralstyre og sekretariat fører løpende kommunikasjon med representanter for offentlige myndigheter og organisasjoner og private organisasjoner. Sentralstyret vil ha sin oppmerksomhet på at organisasjonsleddene tidlig og hensiktsmessig kommer inn i de relevante saker.

Yrkesforeninger i sentralstyret

Etter forslag fra Berit K. Norling vedtok landsstyret i oktober 2000 å pålegge sentralstyret å utrede nødvendige endringer i Legeforeningens lover slik at samtlige yrkesforeninger blir representert i sentralstyret.

Forslaget ble vedtatt oversendt sentralstyret som sa at forslaget innebærer en prinsipiell annen stillingstaken til spørsmålet om hvorledes Legeforeningens øverste organ, landsstyret, skal velge sammensetningen av sentralstyret, enn den som lovene i dag hviler på. Det pågår utredninger om vedtatte delforslag fra landsstyremøtet i oktober 2000 som berører organisatoriske sider i Legeforeningen. Disse utredninger vil bli fremlagt for landsstyret i oktober 2001. Norlings oversendelsesforslag er av en helt annen karakter innholdsmessig. Det vil ikke kunne bli vurdert uten at landsstyret vedtar å sette i gang en fornyet organisasjonsdebatt hvor den samlede Legeforeningens struktur, herunder organisasjonens beslutningsapparat, blir tatt opp til fornyet gjennomgang.

Sakkyndige i klagesaker mot leger

Statens helsetilsyn har meddelt at tilsynet vil revurdere avtalen med Legeforeningen fra 1994 om bruk av sakkyndige. Tilsynet ønsker å invitere til opprettelse av en arbeidsgruppe som skal vurdere i hvilke sammenhenger og på hvilken måte sakkyndige bør benyttes i henhold til den nye helsepersonellovens intensjoner. Helsetilsynet vil være representert i arbeidsgruppen med en fylkeslege, en underdirektør (jurist) og en seniorrådgiver (lege). Sentralstyret vedtok å oppnevne Hans-Petter Næss og Hilde Beate Gudim samt en av juristene i sekretariatet.

Ressurssenteret for leger

I mars 1998 inngikk Den norske lægeforening og Modum Bad en samarbeidsavtale om oppstart og drift av prosjektet Ressurssenter for leger – Villa Sana. Legeforeningens forskningsinstitutt har evaluert virksomheten.

Sentralstyret vedtok å anmode Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger om å videreføre det rekreative tilbud til leger ved Villa Sana, Modum Bad. I den nye kontrakten inntas en klausul om at avtalen reforhandles etter tre år for den resterende treårsperiode. Det gjøres en evaluering av driftsåret 2001 i samarbeid med Legeforeningens forskningsinstitutt, hvor muligheten for å finne frem til en bedre evalueringsmetode over tid, også drøftes. Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger anmodes om å bevilge de nødvendige midler til videreføring av prosjektet.

Overenskomst om drift av privat spesialistpraksis i KS-området

Det var fremlagt forslag til ny avtaletekst til overenskomsten om drift av privat spesialistpraksis i KS-området. Sentralstyret vedtok at fremlagte forslag vedtas som Legeforeningens krav til ny overenskomst om privat spesialistpraksis i KS-området. Endelig avtaletekst forutsettes godkjent av sentralstyret.

Oppfølging av rekrutteringskampanjen

En kampanje for å beholde og rekruttere medlemmer som ble iverksatt før jul hadde som mål å snu en medlemsutvikling som i de siste årene har vært mindre positiv og passere 20 000 medlemmer per 31.12. 2000.

En vesentlig del av kampanjen ble rettet mot medisinstudenter i utlandet og i Norge samt leger som var utmeldt av Legeforeningen. Kampanjens mål ble nådd og til sammen ble det vervet nærmere 500 medlemmer, flest studenter.

Det ble understreket at med den medlemsvekst Norsk medisinstudentforening opplevde, er det et behov for å styrke foreningens kontakt med medlemmer i utlandet. Sentralstyret vedtok derfor at Norsk medisinstudentforening for å kunne følge opp aktivitetene ved fakultetene i Norge og i utlandet, skal gjennomføre en reise til fire studiesteder. På grunn av den store økningen i medlemstall ble det bevilget 20 000 kroner til økt tillitsvalgtopplæring samt ytterligere 20 000 kroner til kontakt med nye medlemmer i Norsk medisinstudentforening.

Forhandlingsdatabasen

Legeforeningens sekretariat opprettet en forhandlingsdatabase hvor tillitsvalgte og medlemmer kan logge seg på med passord. Hensikten er at databasen skulle være et redskap for tillitsvalgte til å holde seg orientert om forhandlingsresultater samt gi råd og ideer til andre tillitsvalgte i samme situasjon.

Sentralstyret vedtok å beholde databasen passordbeskyttet samt å iverksette ytterligere informasjonstiltak om databasen. Forhandlingsavdelingen vil arbeide for å legge inn materiale om resultater som oppnås ved forhandlinger.

Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten

På grunnlag av innkomne svar var det utarbeidet forslag til høringsuttalelse. Sentralstyret ønsket å presisere at forkortet høringsfrist på en så viktig sak ikke bør forekomme. Videre konkluderte sentralstyret at Legeforeningen bør anbefale at helseforetakene etablerer faglige råd med representanter for fagmiljøene lokalt. Legeforeningen understreket spesielt at medisinsk kompetanse må være et gjennomgående premiss i den nye strukturen og fundamentet for prioriteringer, ledelse, økonomistyring og pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten.

Sentralstyret vedtok: Utkast til høringsuttalelse med de endringer som ble påpekt av sentralstyret oversendes Sosial- og helsedepartementet. Vedtatt mot én stemme.

Anette Fosse gav protokolltilførsel der hun påpekte det hun mente var uheldig ved at foretakene skal følge bedriftsøkonomiske prinsipper etter modell fra aksjeloven. I protokolltilførselen skriver hun: «Dette innfører et helt nytt prinsipp i styringen av norsk, offentlig helsevesen, som vil bidra til å forsterke markedsstyringen på bekostning av en helhetlig, faglig og politisk styring. Helsetjenester kan ikke kjøpes og selges som andre varer. Erfaringer fra bl.a. New Zealand, som i 1993 innførte et liknende system som det som nå er foreslått i Norge, viser at en slik organisering virker fordyrende og øker byråkratiseringen og sentraliseringen av helsetjenesten. Uavhengig av statlig eller fylkeskommunalt eierskap må driften av norske sykehus baseres på fagetiske og demokratiske grunnverdier, ikke på økonomisk inntjening. Spesialisthelsetjenesten trenger omorganisering, men dette krever en grundig gjennomgang av hva som bør endres, erfaringer fra andre land ved tilsvarende reformer, og hvilke verdier som skal være førende i norsk, offentlig helsevesen. For en så omfattende reform må det stilles krav til vanlig høringsfrist på tre måneder, og Stortingets behandling må utsettes til etter kommende valg.»

Forsikringsselskaper og helseopplysninger

Legeforeningen har mottatt NOU 2000: 23 Forsikringsselskapers innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger. Utredningen har vært på høring i organisasjonen. Sentralstyret ønsket å presisere at det i lovs form ikke skal gis anledning for forsikringsselskap til å spørre verken om genetiske tester eller genetisk informasjon som har betydning med hensyn på vurdering av helserisiko. Sentralstyret ønsker å påpeke at forsikring må bygge på en solidaritetstankegang. Sentralstyret vedtok å sende uttalelsen med endringer til Sosial- og helsedepartementet. Vedtatt mot én stemme.

Statusrapport for helsetjenesten

Sentralstyret vedtok i mai 2000 at det besluttet at sekretariatet skulle se på muligheten for at foreningen kunne utarbeide egen statusrapport for helsetjenesten i tilknytning til start- og sluttfasen i regjeringens budsjettarbeid. Den første rapporten, En sammenhengende helsetjeneste. Fra stykkevis og delt, til fullt og helt, kom i oktober 2000. Sentralstyret vedtok at den andre statusrapporten skal omhandle helsetjenestetilbud for eldre og gamle.

Prinsipp- og arbeidsprogram 2002–03

Landsstyremøtet oktober 2001 skal vedta prinsipp- og arbeidsprogram for neste periode. Sentralstyret vedtok å invitere avdelingene, yrkesforeningene og spesialforeningene samt Rådet for legeetikk til å komme med innspill til nytt arbeidsprogram. Sentralstyret fremhevet at prinsipprogrammet skal gjelde fra periode til periode og kun med eventuelle redaksjonelle justeringer. Svarfrist er 1.6. 2001.

Ekstraordinært landsstyremøte

Sentralstyret vedtak følgende program for det ekstraordinære landsstyremøtet 13. juni:

  • Sak 1: Godkjenning av regnskaper for 2000 for Den norske lægeforening og Den norske lægeforenings ni fond.

  • Sak 2: Regnskaper for 2000 til landsstyrets orientering: Caroline Musæus Aarsvolds fond, Elisabeth og Knut Knutsen O.A.S. Fond til kreftforskning og Den norske lægeforenings fond for kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus.

  • Sak 3: Godkjenning av styrets årsberetning og regnskap for Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger 1999.

  • Sak 4: Endring av tidspunktet for avholdelse av fremtidige landsstyremøter mv.

Gebyrstipendordningen

Landsstyremøtet i oktober 2000 vedtok å arbeide for å avvikle ordningen med gebyr-

stipend for medisinstudier i utlandet. Norsk overlegeforening hadde anbefalt sentralstyret å nedsette et internt utvalg for å formulere Legeforeningens oppfatning av legebehovet i fremtiden og hvordan utdanningskapasiteten bør dimensjoneres.

Sentralstyret vedtok: Det må opprettes nok turnusplasser til at alle nordmenn som studerer medisin får tilgang til turnustjeneste. Forholdene må tilrettelegges slik at kvaliteten på turnustjenesten blir tilfredsstillende. Inntil det foreligger muligheter for å tilby tilfredsstillende turnustjeneste for dem som er under utdanning, vil Legeforeningen arbeide for å avvikle gebyrstipendordningen for nye studenter. Sentralstyret ber sekretariatet gjøre en gjennomgang av de forskjellige prognoser og fremskrivninger av legearbeidsmarkedet, vurdere det materialet som ligger til grunn, og uteske muligheten for å utarbeide bedre prognoser enn de som er tilgjengelige i dag.

Anbefalte artikler