Aksepterer lønnstap hvis pensjonen står urørt

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

Dette kommer frem i en upublisert undersøkelse om behovet for seniorpolitikk som

Legeforeningens forskningsinstitutt har gjennomført for Norsk overlegeforening. Undersøkelsen tar for seg medlemmenes oppfatning og behov for seniorpolitikk.

I oktober 2000 ble det sendt ut et spørreskjema til 1 068 yrkesaktive sykehusoverleger og avdelingsoverleger som var 58 år eller eldre. 822 leger, 707 menn og 112 kvinner (i alt 77 %) besvarte skjemaet.

De to spørsmål man ønsket svar på var: Hvor mange ønsker å førtidspensjonere seg? Hvor mange ønsker en bedre arbeidstidsordning?

– I Sverige er det en økende andel av leger over 60 år som er langtidssykmeldte og som tidligpensjoneres. Overlegeforeningen ønsket å undersøke om dette også var tilfelle i Norge, sier Anne Larsen.

Ønsker seniorpolitikk

724 leger svarte at de var interessert i seniorpolitikk. Det var omtrent like mange som sa at de hadde ønsker eller planer om førtidspensjonering.

Legene som deltok i undersøkelsen er lønnsledende og har en inntekt på vel 600 000 kroner i året mens kvinnene har en inntekt på 550 000 kroner. I undersøkelsen kommer det også frem at kvinnelige leger gjennomsnittlig arbeider litt mindre enn menn per uke.

Nærmere halvparten av overlegene sier at hensikten med en bevisst seniorpolitikk må være å øke livskvaliteten og 25 % mener en uttalt seniorpolitikk kan bidra til å forebygge egne helseproblemer og utbrenthet. Dersom det gis en tilfredsstillende økonomisk kompensasjon, svarer nærmere 60 % at de ønsker økt fritid. Det var ingen signifikante forskjeller mellom dem som svarte ja eller nei på dette spørsmålet sett i forhold til kjønn, alder eller spesialitet.

Færre vakter

På spørsmålet om hva som kan få legene til å velge et senere pensjonstidspunkt, svarte over halvparten redusert eller fleksibel arbeidstid og avspaseringsmuligheter. 8 % ønsket fritak fra lederansvar. 45 % svarte at en vaktfri tjeneste ville ha vært det beste dersom vaktsystemet kunne endres.

  Flertallet av legene er villige til å gå ned inntil 100 000 kroner i lønn, dersom seniortiltakene er svært gode ut fra legenes behov. Dette overrasker ikke Legeforeningens president Hans Petter Aarseth: – Det er ikke uventet at også leger verdsetter andre ting i livet i tillegg til jobben. Lønnen blir av mindre betydning for mange som ønsker mer fritid.

  Han er også godt fornøyd med at mange seniorleger ønsker å arbeide mer med forskning, veiledning og undervisning. Han mener mye kan gjøres for å lokke eldre sykehusleger til å fortsette i jobben og tror man med fordel kan endre organisasjonsformen i sykehusene. – Jeg tror man også bør se mer på totallønn med vekt på kompetanse og ansvar. Det er tungt for eldre leger å gå vakter. Man må kunne slippe vakter uten å gå for mye ned i inntekt. Kanskje skal vi tenke oss en utvikling tilbake til reservelegen, sier Aarseth.

  – For mange eldre leger er det lite å tjene på å fortsette i arbeidslivet fremfor å gå av med pensjon, sier han.

En lege over 65 år med pålagt utvidet arbeidstid og en årsinntekt på 410 000 kroner vil ha en avtalefestet pensjon på omtrent dette beløpet. I tillegg har mange av legene tegnet en privat pensjonsordning.

Anbefalte artikler