Nytt om navn

Einar Christiansen, May-Brith Mandt Om forfatterne
Artikkel

Jens Moe er død, bare 56 år gammel. Døden inntrådte plutselig og uventet, selv om forvarslene var der.

Han studerte medisin i Østerrike og Tyskland, og allerede som student engasjerte han seg i ambulansetjenesten ved Ullevål sykehus. På hans initiativ startet man med legebemannet ambulanse som kunne rykke ut og yte livreddende hjelp på skadestedet. For sin innsats med «9-bilen» ble han belønnet med Astraprisen, og han la grunnlaget for sine store kunnskaper om akuttmedisin.

Etter avtjent turnustjeneste i Sogn og Fjordane flyttet Jens med sin Aud og en raskt voksende barneflokk til Drøbak hvor familien slo rot i 1973. I tillegg til en økende praksis som allmennlege slo hans talent som gründer ut i full blomst. Etter modell fra blant annet Sveits startet han Norsk Luftambulanse, en tjeneste som i dag sees på som en selvfølgelig del av norsk syketransport. Slik var det ikke i starten. Motstanden var stor, ikke bare innen de bevilgende myndigheter, men også innen deler av sykehusmiljøet som opplevde tjenesten som både kostbar og unødvendig. Syketransport av akutt syke har alltid vært et interessefelt der Jens gjorde en utrettelig innsats. Han skrev lærebok i akuttmedisin, utdannet ambulansepersonell og senere også brannmenn til å takle vanskelige situasjoner på skadested og under transport.

I 1985 var det åpenbart for mange leger innenfor det offentlige helsevesen at deler av helsesystemet var i ferd med å rakne. Håpløst lange ventelister selv for alvorlig syke mennesker var resultatet av unyansert og hard innsparing i helsesektoren, der legene på sin side fikk stadig kortere arbeidsdag. Sammen med Gustav A. Ring og åtte sykehusleger planla og startet Jens Moe Ring Medisinske Senter som skulle bli Nordens største private sykehus, senere under navnet Volvat Medisinske Senter. Dette utløste en bølge av entusiasme og håp hos pasienter og vanlige mennesker, mens vi ble møtt med tilsvarende kraftig motvilje fra regjerende politikere, helsebyråkrater og ledende sykehusleger. I denne fasen var Jens Moe den toneangivende og pågående drivkraft. I dag er Volvat Medisinske Senter et høyst stuerent supplement til det offentlige helsevesen og har vist å forsvare sin plass i systemet.

Med Ring-senteret fikk helsesystemet et nytt ansikt. Pasienten kunne få rask hjelp fra spesialister og allmennpraktikere, og moderne røntgen- og laboratorieutstyr ble også tatt i bruk. Nøkkelen til suksess lå i det å være tilgjengelig og å sette pasienten i sentrum.

Jens Moe opplevde motgangen fra politikere og helsebyråkrater som meget tung. Han lå utvilsomt langt forut for sin tid med sine planer, og vi har etter hvert sett at det tungrodde, offentlige helsestellet gradvis har endret karakter og er i ferd med å bli forbrukervennlig. Dette skyldes ikke minst hans innsats.

I tillegg til sine visjoner om å skaffe landet et bedre helsevesen var Jens først og fremst medmenneske og lege i ordets egentlige forstand. Han var en sjelden plante i den norske medisinske flora. Han var mannen som lyktes i å endre på vesentlige svakheter ved vårt offentlige helsesystem, men han var også landsbylegen som ikke gikk av veien for å kjøre flere mil hjem til en pasient for å levere et par sårt tiltrengte krykker. Han var uslitelig i sitt ønske om å hjelpe de utallige pasienter som kontaktet ham fra hele landet, men han møtte nok mer motgang enn han fortjente fra de som burde hjulpet ham.

Det er en stor lege og et stort medmenneske som nå har forlatt oss. Landet trenger flere av hans kaliber. Vårt helsesystem trenger flere korrektiver.

Vår medfølelse går til hans kjære Aud, til barn og barnebarn og til en skare av sørgende pasienter fra Drøbak og resten av landet.


Allmennmedisinsk forskningsutvalg har tildelt allmennpraktikerstipend for annet halvår 2000:


Inggard Lereim

Professor Inggard Lereim (f. 1941), Akuttavdelingen, Regionsykehuset i Trondheim, ble i forbindelse med verdenskongressen i Stockholm i mai tildelt en internasjonal pris fra The International Association for Accident and Traffic Medicine.

Lereim har i mer enn 25 år bidratt stort i sitt arbeid med tiltak mot trafikkulykker og trafikkskader, og han har påvirket lovverket for å forhindre ulykker både nasjonalt og internasjonalt. Blant annet har han vært rådgiver for Verdens helseorganisasjon og utarbeidet et program for å forhindre trafikkulykker blant barn i Nord-Afrika.

Anbefalte artikler