Første flytur over Nordsjøen
På båtturen fra New York til England hadde Tryggve Gran truffet flygeren og skuespilleren Robert Lorrain, den første som fløy over Irskesjøen. Lorrain priste luftfartens gleder, og nordmannen ble interessert (10). Lorrain mente at et ”hopp” over Nordsjøen eller Middelhavet ville være av grunnleggende betydning for en atlanterhavsflyging. Det varte ikke lenge etter tilbakekomsten fra Antarktis i 1913 før Tryggve Gran traff en engelsk marineoffiser som hadde en sønn som var flyger. Gran havnet fluksens opp i cockpiten. Det første forsøket endte med at flyet havnet med hjulene og piloten med beina i været! Nå fulgte flykurs både i England og i Frankrike. 17. mai 1914 deltok Gran i en flyoppvisning over Paris og utførte looping og ryggflyging, som den første skandinav.
Blériot bygde og solgte fly. Gran investerte hyren fra antarktisekspedisjonen og kjøpte áa Flotte , et fly som hadde en motor på 80 hestekrefter (fig 4). Prisen var 1 200 pund. Blériot frarådet et tokt over Nordsjøen, bensintanken var for liten! En ekstratank ble koblet til, flykroppen ble demontert og fraktet til Cruden Bay i Skottland – utgangspunktet for flyturen. Kontakter innen den norske marine, den keiserlige tyske marine og det engelske admiralitet skulle sende værmeldinger. Alle disse hjelperne trakk seg fra oppdraget (10, 12). Den internasjonale politiske situasjon var kommet i høyspenn etter at keiser Franz Joseph av Østerrike-Ungarn hadde erklært Serbia krig olsokdagen 1914. Dagen etter, 30. juli klokken 18, var den siste med sivil lufttrafikk over Storbritannia. Gran hadde ikke mye tid før han måtte av gårde. Været var dårlig, men radiostasjonen i Bergen hadde sendt et værvarsel som var rimelig brukbart. 30. juli klokken 13 bar det av sted (6). Tåke og skiftende vindstyrke gjorde overfarten svært vanskelig, men etter fire timer dukket Norge frem, og ti minutter etterpå landet áa Flotte på Jæren. En bedrift i verdensklasse var gjennomført, men begivenheten ble overskygget av rapportene fra den første verdenskrig. Flyet fikk senere sin hedersplass på Norsk Teknisk Museum (13). Aviseier lord Northcliff (1865 – 1922) hadde sendt med en fersk Daily Mail til dronning Maud, som altså ble den første i verden som mottok en slik luftpostsending! Grans mor var den første som fikk gledesmeldingen, så fulgte kong Haakon, lord Northcliff og Grans venner som var blitt igjen i Skottland.
Samme år, i 1914, ble Tryggve Gran premierløytnant i Det norske flyvevæsen, som det het den gang. Han husket det han hadde lovet sine engelske venner og meldte seg frivillig til Royal Air Force. Han ble avvist fordi han var norsk statsborger. Gran gav seg ikke så lett. Han hadde sine kontakter i begge lands forsvarsdepartementer og kom seg til England og Frankrike for å studere forsvar mot luftangrep. I 1916 ble han attachert det britiske flykorps, men måtte melde seg ut av norsk tjeneste for å bli britisk offiser i Royal Air Force (14). Under dekknavnet Teddy Grant fra Canada tjenestegjorde han i luftforsvaret av London, senere på Vestfronten, med flyangrep og nattokter mot tyske stillinger og byer.
Bare …en gang unnslo han seg flyangrep mot fienden. Det var da etterretningen meldte at keiser Wilhelm ville komme på besøk til en by ved fronten. Gran forklarte at han kjente keiseren personlig. Det ble akseptert og resulterte i ”en kongelig dinér med generalen” (6). Gran ble senere alvorlig såret og sendt til et frontlasarett. Hans replikk til en engelsk sykepleier er viden kjent: ”Varm meg!” – Og hun gjorde det (6)! Etter at han var restituert, ledet han en luftskvadron i forsvaret av London. I september 1918 avanserte Gran til major (fig 5) og ble sendt til Arkhangelsk, der engelskmennene hadde en enklave som de forsvarte mot bolsjevikene. Gran var rystet over kommunistenes behandling av sine fanger, øyne ble stukket ut og tunger skåret av. Han ble kalt tilbake til England 7. november 1918 – fire dager før avslutningen av krigen.
Ekteskapet i England fra 1917 (14) endte med skilsmisse i 1921. Han giftet seg på ny i Norge i 1923 (1) og fikk to døtre. Familiebåndene hindret ikke Gran i nye hasardiøse oppgaver i luften. I 1919 deltok han i konkurransen om å bli den første til å fly over Atlanterhavet. Daily Mail hadde satt opp en pris på 10 000 pund. Gran fikk permisjon fra RAF. Han hadde ikke fløyet de kjempestore Handley Page-maskinene med 1 500 hestekrefter og hadde ikke noen tro på at han ville ha samme flaks som på turen over Nordsjøen. Lokket av stor økonomisk vinning og enda større berømmelse slo han likevel til (6). Ut fra St. Johns på New Foundland mislyktes de to første konkurrentene, men så dukket det opp to britiske flygere, som med en Vimy-maskin stakk av gårde før Grans fly fordi de fikk en gunstigere vindretning. Vimy-maskinen landet i Irland. Det britiske luftfartsministerium beordret så flyet med Gran til å konvoiere det britiske luftskipet R 101 på dets siste etappe til New York. Grans fly kom ut i stormvær og en motor havarerte. De greide med nød og neppe å ta seg frem til Nova Scotias nordkyst, der verdens største fly braste i bakken. To uker senere reiste Gran tilbake til England – med skip.
Tryggve Gran førte det første fly fra London til Kristiania i 1919 (1). Han hadde hatt hell ved spillebordet i Monte Carlo og fikk kjøpt et fly med en 160 hestekrefters maskin fra et av krigsdepotene i England. Flyet ble svært billig fordi en venn av Gran hadde reddet depotsjefens liv under en luftkamp på Vestfronten!
Gran drev i flere år en omflakkende virksomhet som flyger, forfatter og foredragsholder fra Sahara til Nordishavet. Han havarerte med flere fly, men det var på motorsykkel i London 17. mai 1921 at han fikk beinet sitt knust. Året etter gikk han på ski i fjellene på Svalbard sammen med eliteløperne Thorleif Haug (1894 – 1934) og Jacob Tullin Thams (1898 – 1954). Grans store plan var nå å bruke fly i polarområdene. Igjen kom Roald Amundsen først! Som vi vet, omkom Amundsen og hans flymannskap i Nordishavet i 1928. Det ble Tryggve Gran som om bord på Veslekari ledet den første leteaksjon etter flyet Latham, som Roald Amundsen hadde brukt for å komme italieneren Umberto Nobile (1885 – 1978) til unnsetning.
25-årsjubileet for Blériots kanalflukt ble feiret med en flyreise Nordsjøen rundt i 1934. Fokker-maskinen med Ole Reistad (1898 – 1949) ved spaken og Tryggve Gran om bord hadde en motor som var over åtte ganger sterkere enn áa Flotte fra 1914. Flyreisen gikk fra Oslo via København, Berlin og Paris til London. I Tyskland støtte Gran på en tysk flyger som han hadde skutt ned i krigens dager. Navnet var Herman Göring (1893 – 1946), den senere marskalk for die Luftwaffe. Den britiske luftfartsminister syntes Gran snakket et utmerket engelsk: ”De må ha vært i England tidligere!” Også denne gang landet et fly med Gran på Jæren, der bonden Laurits Reve var den første til å ønske ham velkommen, akkurat som 20 år tidligere! Dronning Maud fikk på ny en fersk Daily Mail av Gran på slottet i Oslo (6).
Tryggve Gran gjennomførte omfattende foredragsturneer om flyfart og polare temaer i folkeakademiene i Norge. Det fortelles at han på en fest etter et foredrag i Brevik plutselig reiste seg og utbrøt: ”Jeg har glemt å gratulere dronningen (Maud) med fødselsdagen.” Så ilte han til telegrafstasjonen før den stengte.
Gran gav ut i alt 12 bøker. De 75 anmeldelsene av de sju bøkene fra Gyldendal i Oslo var så å si enstemmige i at skildringene om vennskap og mannsmot var friske og spennende. Hvor sydlyset flammer (9) ”var noe av det mest gripne” som Johan Falkberget (1879 – 1967) hadde lest. Boken kom i 2 200 eksemplar og ble oversatt til dansk. Under britisk flag (14) ble trykt i 5 000 eksemplar og oversatt til engelsk. Bøkene ble i hovedsak anbefalt gutter og ungdom.
Hele forsiden på Aftenpostens morgennummer lørdag 29.7. 1939 dreide seg om den første nordsjøturen. Redaktøren roste Grans heroiske innsats. Stavanger feiret jubileet med Tryggve Gran og hans døtre til stede. En to tonns rullestein fra fjæra nær landingsstedet var fraktet til flyplassen. Det var idrettsarrangement, musikkorps og offisielle taler ved høytideligheten. Et unisont Ja vi elsker avsluttet seremonien. Ved festen om kvelden på Sola strandhotell ble Gran overrakt Stavanger flygerklubbs hedersmedalje, Methusalemmedaljen (Han ble jo nesten 91 år!) I Oslo holdt direktør Philip Pedersen ved Norsk Teknisk Museum tale og bekranset áa Flotte akkurat 25 år etter avreisen fra Skottland.