Leger på langs og på tvers

Artikkel


Humoristiske opplevelser fra legelivet publiseres anonymt, men sendes inn med navn og adresse. Rett til å redigere historiene forbeholdes.

Adresse: HumorRedaktøren, Tidsskrift for Den norske lægeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo. Telefaks 23 01 52 90. E-post: stein.tyrdal@ulleval.no

Noen sykebesøk haster mer enn andre. Verst er det med hjertenevrosene. En mann i 40-årene pleide å ringe meg sent på kvelden med beskjed om at jeg måtte komme straks. Han hadde brystsmerter og holdt på å dø. Før jeg hadde fått på meg yttertøy og sko, hendte det at han ringte på ny og spurte om jeg ikke kom snart. I grunnen var han en takknemlig pasient, for så snart jeg hadde lyttet på ham og målt blodtrykket samt sagt ham noen beroligende ord, var han frisk som en fisk.

En kald januarkveld ble jeg tilkalt på ny, og skuespillet gjentok seg. Her må det innskytes at dette var i de tidligere etterkrigsår da det ikke var nye biler å få kjøpt. Selv hadde jeg en høyst lunefull Chevrolet som ikke likte kaldt vær. Da jeg satte meg i bilen etter endt konsultasjon og gledet meg til å komme hjem, var det ikke mulig å få liv i motoren. Omkring meg var det bare mørke og en isende kulde under en stjerneklar himmel. Fortvilet drog jeg tilbake og forklarte pasienten situasjonen. Uten å nøle hev han på seg en ytterfrakk og et par tøfler og ble med meg ut. Jeg satte meg inn i bilen og han dyttet. Da vi kom opp i fart, slapp jeg opp koblingen, og bilen startet! Jeg kan ennå se for meg i bakspeilet mannen som løper i tøfler og pyjamasbukser og forsøker å bremse på det glatte føret, mens jeg gir full gass og avstanden mellom oss øker inntil han forsvinner i nattemørket.

ÅK

Vi har alltid visst at trening er sunt for hjertet, men vi anbefaler adekvat fottøy for ryggens skyld.

I serien «Moro med navn» har vi fått tilsendt en treffende samling.

Anbefalte artikler