Utdrag fra sentralstyrets møte 23.–24.3. 2000

Om forfatteren
Artikkel

Turnusprosjektet

En prosjektgruppe har utredet hvordan man kan organisere turnustjenesten for å kunne møte økningen i antall turnusleger. Utredningen om turnustjenesten sendes på høring til de yrkesforeningene som er berørt av turnustjenesten.

Utdanningsfond I

Lise Heiberg løses fra vervet som medlem i fondsutvalget for Utdanningsfond I og erstattes med Anne Mørch Larsen. Leif Trygve Næss løses fra vervet som personlig varamedlem og erstattes med Jana Midelfart.

Legemarkedet

Landsstyret 1999 bad sentralstyret vurdere behovet for en strategiutredning om det fremtidige legemarkedet og betydningen for prinsipielle holdninger til utdanningskapasitet, læringspolitikk og legefordelingsavtaler.

Sentralstyret ønsker ikke å ha offisielle tallfestede meninger om behovet for leger og synspunkter på utdanningskapasiteten. Dette styres av helsemyndighetene. Legeforeningen vil fortløpende ta opp problemer ved innhold og kvalitet i turnustjeneste, spesialistutdanning og etterutdanning. Sekretariatet ble bedt om å utarbeide en statusoversikt for legemarkedet generelt og for den enkelte spesialitet. Dette suppleres med en fremskrivning som belyser situasjonen om fem år.

Kvalitetssikringsfond III blir stiftelse

Styringsgruppen for Den norske lægeforenings fond for kvalitetssikring av laboratorietjenester utenfor sykehus, Kvalitetssikringsfond III, har fått utredet hvilke alternative former for juridisk enhet fondet kan være. Det konkluderes med at Kvalitetssikringsfond III er en stiftelse som omfattes av stiftelsesloven. Fondets vedtekter endres slik at det kan bli registrert som en stiftelse.

Hovedtillitsvalgt i bydelene

Sentralstyret vedtok at valgregler og instruks for Legeforeningens tillitsvalgte endres slik at pkt. 1.3 annet avsnitts to første strekpunkter slås sammen til ett og gis slik utforming: «En hovedtillitsvalgt for kommunalt ansatte leger og privatpraktiserende allmennleger i hver primærkommune/selvstyrte bydeler.» Bestemmelsen gjelder fra 1.1. 2002.

Landsstyresak: Endring av etiske regler for leger

Rådet for legeetikk foreslår å endre regler for leger kap. III § 4 fordi det kan oppfattes som motstridende til en bestemmelse i samme kapittel § 1. Forslaget ble foreslått fremsatt for landsstyremøtet i oktober 2000 og sendes til organisasjonsmessig behandling.

Landsstyresak: Redaksjonskomité under landsstyret

Landsstyret 1999 vedtok at det skal opprettes en redaksjonskomité under foreningens landsstyremøter.

Hordaland legeforenings forslag til mandat for og sammensetting av redaksjonskomiteen samt at utvidet mandat for valgkomiteen kan benyttes, er lagt til grunn i sekretariatets utredning av saken. Det innebærer at redaksjonskomiteen redigerer forslagene og legger frem innstilling til vedtak i sakene for landsstyret, at komiteen består av sju landsstyremedlemmer og selv velger leder. Det foreslås at valgkomiteens mandat utvides til å foreslå redaksjonskomiteens medlemmer.

Hvis landsstyret oktober 2000 fatter vedtak om dette, antas valgkomiteen å måtte utarbeide sitt forslag til redaksjonskomité umiddelbart.

Privat legepraksis og valg av selskapsform

Etter brev fra Sosial- og helsedepartementet til Finansdepartementet av 20.9. 1999 har det oppstått tvil om at driftstilskudd og trygderefusjon kan utbetales til leger som har organisert seg i aksjeselskaper. Departementet mener at gjeldende avtaler ikke åpner for dette. Legeforeningen ønsker å fjerne disse uklarhetene i avtaleverket.

Sekretariatet skal utarbeide avtaletekst til rammeavtalene for å åpne for driftsform i AS, med betingelse at selskapets andeler eies av avtalelegen(e) og ikke kan overdras til andre.

Takstbruk ved offentlige poliklinikker

En arbeidsgruppe har vurdert etiske, medisinske og økonomiske dilemmaer knyttet til takstbruk ved de offentlige poliklinikkene. Rapporten har fått bred tilslutning fra spesialforeninger og yrkesforeninger. Det etableres et samarbeid med Sosial- og helsedepartementet om revisjon av takstene. Spesialforeningene gis en sentral rolle i dette arbeidet. Legeforeningen må også være aktiv i forhold til klargjøring av finansiering av sykehusenes forsknings-, utdannings- og undervisningsforpliktelser.

Legeforeningens samhandlingsutvalg

Samhandlingsutvalget ble opprettet i april 1998 med mandat å se på samhandling mellom første- og annenlinjetjenesten og vurdere hvordan disse kan bedres. Rapporten ble sendt på høring med et brev der det ble redegjort for Legeforeningens syn på obligatorisk turnustjeneste i psykiatri, som var i motstrid til samhandlingsutvalgets forslag.

Sentralstyret anmoder samhandlingsutvalget om å endre sin anbefaling om obligatorisk turnustjeneste i psykiatri. Deretter sendes rapporten til Tidsskriftet og legges ut på Legeforeningens nettsider.

Symptomlindrende behandling av pasienter i livets sluttfase

Sentralstyret vedtok å prioritere symptomlindrende behandling av pasienter i livets sluttfase på følgende måte:

– Spesialitetskomiteene anmodes om å gjennomgå utdanningsplaner og krav for de respektive spesialiteter med det formål å styrke utdanningskandidatenes kompetanse i lindrende behandling.

– Legeforeningen vil vurdere støttemedlemskap i Norsk forening for palliativ behandling og omsorg.

– Sosial- og helsedepartementet tilskrives med forespørsel om en oppfølgingsplan for eventuelle tiltak som er foreslått i offentlige utredninger.

Departementet orienteres om vedtaket og Legeforeningen tilbyr seg å stå til disposisjon i oppfølgingsarbeidet.

Prøveordning for kiropraktorer og fysioterapeuter

Sentralstyret oppnevnte Håkon Lie og Gunhild Sundal til en referansegruppe for en toårig prøveordning der henvisningskravet fra lege til kiropraktor faller bort. Kiropraktor får anledning til å sykmelde, til å henvise til spesialist på fastsatte vilkår og til å rekvirere fysikalsk behandling. Fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi likestilles med kiropraktorene.

Forhandlingsdatabase

Landsstyret vedtok i 1994 at sentralstyret skulle utrede et kommunikasjonssystem og databasesystem for forhandlingsinformasjon for alle i Legeforeningen som arbeider med forhandlinger for medlemmene. Landsstyret 1997 vedtok at sentralstyret skulle gjennomføre vedtaket fra 1994 om å lage et forhandlingsinformasjonssystem. Sentralstyret vedtok å bevilge inntil 150 000 kroner til utvikling av en forhandlingsdatabase.

Anbefalte artikler