Materiale og metode
YAG-laser gjør det mulig å lede laserlys med stor energi via fleksibel sonde. Neodynium-YAG-laserlyset har en bølgelengde som er velegnet for bruk i nedre luftveier. Den koagulerende effekten er dypere enn den nekrotiserende, og ved bruk av stor energi blir vevet fordampet og forkullet på overflaten. Den fleksible sonden føres ned i lungene via fiberbronkoskop eller stivt bronkoskop.
Bronkial laserbehandling blir oftest brukt for palliasjon der sentrale svulster ikke er tilgjengelige for annen behandling, men er også aktuell ved benigne tilstander.
I forbindelse med vår virksomhet med terapeutisk bronkoskopi (laserbehandling og stenting i nedre luftveier), har vi behandlet karsinoider uten at hensikten i utgangspunktet var radikalbehandling (tab 1).
Tabell
Tabell 1 Pasienter med bronkialt karsinoid, radikalbehandlet
Kjønn/alder ved diagnose/observasjonstid |
Symptomer/tumors lokalisering |
Grunn til laser behandling |
Aktuell status |
K 32 år/84 md. |
Residiverende pneumonier/distalt venstre hovedbronchus |
Lokalisering av utgangspunkt før kirurgi |
Ingen tegn til tumor juni 1999 |
K 70 år/75 md. |
Dyspné. Påvist fortetning høyre under lapp/karsinoid venstre underlapp |
Palliasjon (gjenåpning av venstre underlapp) |
Bronkoskopikontroll 1994 normal. Lever 1999 (ønsket ikke operasjon/kontroll) |
M 66 år/67 md. |
Kronisk obstruktiv lungesykdom. Residiv. pneumonier/venstre hovedbronchus |
Palliasjon. Operasjon utelukket |
Arrforandring. Intet residiv (gjentatte biopsier) |
K 38 år/51 md. |
«Astma» ca. 20 år. Midtlappsatelektase/avgang av midtlapp |
Åpning av midtlapp. Alternativ til bilobektomi |
Arr ved bronkoskopi mai 1999. Intet residiv (gjentatte biopsier). CT thorax normal |
Pasient 1 hadde typisk karsinoid distalt i venstre hovedbronchus. Det var usikkert om den utgikk fra overlapp eller underlapp. Vår hensikt med lasernekrotisering var å fastlegge dette før operasjon. Pasienten ble henvist for operasjon, men på det tidspunktet var det ikke lenger mulig å se hvor tumor opprinnelig hadde hatt sitt utgangspunkt.
Pasient 2 ble undersøkt med bronkoskopi fordi det var påvist tumorsuspekt fortetning i høyre underlapp, og hun hadde vært plaget av dyspné og gjentatte pneumonier. Det var derfor en overrraskelse å finne venstre underlapp nær okkludert av et karsinoid. Man startet med rask eliminasjon av tumor ved laserbehandling for å hindre utvikling av atelektase. Pasienten ønsket imidlertid ikke operasjon, og til vår overraskelse var det ved bronkoskopikontroll ikke lenger tegn til tumor. Senere har hun imidlertid heller ikke ønsket flere bronkoskopikontroller, men har ikke hatt nye lungesymptomer eller utvikling bedømt ut fra røntgen thorax.
Pasient 3 hadde hatt gjentatte venstresidige pneumonier, og var preget av alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom, diabetes og utbredt arteriosklerotisk sykdom. Man fant et stort karsinoid midtveis i venstre hovedbronchus. Radikaloperasjon var ikke mulig på grunn av hans kardiopulmonale status. Laserbehandlingen førte til nær normaliserte forhold i hovedbronchus, og gjentatte kontrollbronkoskopier med biopsi har ikke vist tumorvev.
Pasient 4 hadde tumor som okkluderte midtlappsostiet og store deler av underlappsbronchus (fig 1). Det var også her hensikten å lokalisere tumors utgangspunkt for å vurdere om bronkial reseksjon var mulig. Pasienten ble henvist til kirurgisk vurdering, men måtte ved eventuell operasjon fjerne to lapper. Man ble derfor enig om å observere uten thorakotomi. Bronkoskopikontroller viser ingen tegn til residiv (fig 2). CT av thorax er normalt, og viser ingen tegn til tumor utenfor bronkialtreet.
Disse fire pasienter har ved langtids oppfølging ikke vist tegn til residiv av tumor. Gjennomsnittlig observasjonstid er nå fem år.