10.06.2002: Uførepensjonen er et sentralt element i velferdsstatens sosiale sikkerhetsnett ved sykdom (1). Historisk sett har ordningen uten tvil hatt positive sosiale effekter i befolkningen (2). Insidensen og prevalensen av uførepensjon har imidlertid økt de siste 20 år i Norge (3). Slike utviklingstrekk er også sett i mange andre vestlige land (4, 5). Økningen i antall uføre har kommet til tross for at mer objektive mål på helsetilstanden i befolkningen, som for eksempel gjennomsnittlig levealder, har indikert en bedring av folks helse. I tillegg har antall nye uførepensjonister per år i Norge svingt...

10.06.2002: I de siste årene har det skjedd store forandringer i trygdeordningene i Norden. Med utgangspunkt i en tilnærmet felles velferdsideologi, er trygdesystemet i hvert enkelt land blitt tilpasset den medisinske, økonomiske, kulturelle og politiske utviklingen. Det presenteres ofte tall for å vise forskjeller mellom de nordiske land i kostnader for trygd og forsikring. Kunnskap om ulikheter ved trygdeordningene er nødvendig for å kunne tolke slike data, spesielt fordi de ofte blir brukt som grunnlag for helse- og sosialpolitiske beslutninger og sammenlikninger. For leger som arbeider med...

10.06.2002: Folketrygden er en viktig finansieringskilde for allmennlegetjenesten i Norge. I 2000 var folketrygdens samlede utbetalinger til allmennlegetjenesten ca. 1,5 milliarder kroner (1). Frem til fastlegeordningen trådde i kraft 1.6. 2001 var det i hovedsak de privatpraktiserende allmennlegene med og uten kommunal driftsavtale som mottok stykkprisrefusjoner fra folketrygden. Kommunalt ansatte leger mottok fast lønn fra kommunen i ordinær arbeidstid, mens de fikk stykkprisrefusjoner fra folketrygden for legevaktkjøring. Etter at fastlegeordningen ble innført fra 1.6. 2001, mottar i prinsippet alle...

10.06.2002: I de senere tiår er personlighetsforstyrrelser blitt viet betydelig oppmerksomhet innen psykiatrisk forskning og praksis hva gjelder forståelse, evaluering, diagnostikk og behandlingsmuligheter. Personlighetsforstyrrelser er emnet for flere nyere norske lærebøker (1 – 3) og for doktoravhandlinger basert på behandlingserfaring ved en psykiatrisk dagavdeling og for innlagte pasienter (4, 5). Avhandlingene rapporterer om bedret mestring av symptomer. Innen et nettverk av dagavdelinger er det utviklet behandlingstilbud med gruppeanalyse som terapeutisk verktøy (3). I en oversiktsartikkel er det...