Forside

Forside nr. 9/2025

Forside

18.08.2025: Det finnes ingen gale nøkler. De åpner bare ulike dører. Medisinstudiet utstyrer leger med en enorm kunnskapsbase. En nyutdannet lege har tilegnet seg mange ferdigheter, kjenner til ulike sykdomsmekanismer og vet hvordan man skal diagnostisere og behandle en rekke tilstander. Likevel. Selv om nøkkelknippet legen bærer med seg har blitt stort og tungt, kan det være vanskelig å vite hvilken nøkkel man skal velge i en gitt klinisk situasjon. Den iboende usikkerheten ved å utøve legeyrket, som du kan lese mer om i dette nummeret av Tidsskriftet, kan oppleves stor og noen ganger overveldende. Men...

Forside nr. 8/2025

Forside

23.06.2025: «Ord er makt», heter det. Den siste tiden har vi sett mange eksempler på hvordan språk brukes som våpen. Hva man kaller eller ikke kaller noe, virker inn på internasjonal politikk, forskning og hvordan vi oppfatter vår felles virkelighet. Og med det påvirkes millioner av menneskers liv. Trump-administrasjonens bannlysing av ord i akademia innskrenker forskeres frihet og truer verdier som mangfold, likhet og inkludering. I pridemåneden er det spesielt viktig at vi markerer motstand mot diskriminering av LHBT+-personer. Det kan du lese mer om i to av våre inviterte kommentarer i dette nummeret...

Forside nr. 7/2025

Forside

02.06.2025: Skal vi kunne velge når vi vil dø? Og hvem skal i så fall hjelpe oss med det? I disse dager diskuteres dødshjelp på Legeforeningens landsstyremøte. Tradisjonelt har motstanden mot dødshjelp, som inkluderer både eutanasi og assistert selvmord, vært stor blant norske leger. Men hva mener legene i dag? Det kan du lese mer om i studien som presenteres i dette nummeret av Tidsskriftet. Marvin Halleraker har laget forsideillustrasjonen. Han er fast avistegner i Aftenposten og mottaker av Fritt Ords Pris 2025. Flere av hans arbeider kan du se på hans hjemmeside marvinart.com og på Instagram:...

Forside nr. 6/2025

Forside

12.05.2025: Virus er et slags reservoar av gener for alt liv på jorda, med et genetisk mangfold som overgår alt annet i biosfæren. Det skriver Andreas Christensen om i et essay i denne utgaven. Kapsidkledde virus har vært her siden livets aller tidligste fase. Som ørsmå romskip lastet med genmateriale har de i millioner av år landet på stadig nye organismer, der de noen ganger gir sykdom og død – men også bidrar til evolusjon og videreutvikling av livet på vår planet. Maxime Mouyssets forsideillustrasjon er en kunstnerisk tolkning av en bakteriofag. Flere av hans arbeider kan du se på maximemouysset.com...

Forside nr. 5/2025

Forside

21.04.2025: Vanligvis tenker vi ikke over det. Hjertet vårt slår og slår, år for år. Men det er takket være denne grunnrytmen at vi lever. Et hjerteinfarkt er å ligne med et vulkanutbrudd. På et sekund kan betingelsene for liv endres. Hvis ikke infarktet behandles raskt, kan konsekvensene bli fatale. Det er derfor ikke så rart at mange av de som opplever dette, får seg en støkk. Etter et hjerteinfarkt er både angst og depresjon vanligere enn i normalbefolkningen, men også den fysiske helsen blir påvirket. I dette nummeret kan du lese om pasienter som de siste årene har opplevd å få hjerteinfarkt og...

Forside nr. 4/2025

Forside

24.03.2025: Vaksiner hører barndommen til. De bør være en like naturlig del av det forebyggende helsearbeidet i den eldre delen av befolkningen. Pneumokokksykdom er én av de 12 sykdommene som barnevaksinasjonsprogrammet gir beskyttelse mot. Det å beskytte barn beskytter også indirekte eldre, fordi insidensen av sykdommen går ned i befolkningen. Likevel er ikke dette nok. Eldre bør også regelmessig få vaksiner mot invasiv pneumokokksykdom. Disse dekker andre serotyper enn det vaksinen som gis til barn, gjør. Invasiv pneumokokksykdom gir høy risiko for komplikasjoner og død. Hvordan...

Forside nr. 3/2025

Forside

03.03.2025: Har du lyst, har du lov. Et spedbarn skal overøses med varme, omsorg og kjærlighet, sammen med en ubegrenset flod av melk fra mors bryst eller flaske. Medfødt pylorusstenose kan ødelegge for denne naturlige, fininnstilte prosessen og gjøre det vanskelig for babyen å få i seg nok næring. En operasjon kan være nødvendig. Tidligere har man gradvis trappet opp ernæringen etterpå. Studien som du nå kan lese i Tidsskriftet, viser at en slik begrensning ikke er nødvendig. Spedbarnet skal få suge fritt og drikke så mye melk det vil, med det samme. Forsideillustrasjonen er laget av Sveinung Sudbø...

Forside nr. 2/2025

Forside

10.02.2025: En lege som oss. Nesten. Men ikke helt. De nye «legene» – kunstig intelligens kalles de – er minst like gode på å diagnostisere sykdom ut fra symptomer som helsepersonell. Det viser flere studier. Men kan en robot trøste deg slik et menneske av kjøtt og blod kan? Kanskje. Hvem av dem som er mest empatisk og forståelsesfull, kan du lese mer om i dette nummeret av Tidsskriftet. Forsideillustrasjonen er laget av Miguel Porlan. Han bor og arbeider i Barcelona og har illustrert for en rekke aviser og magasiner, som The New York Times, The Guardian, The New Yorker og Le Monde. Flere av hans arbeider...

Forside nr. 1/2025

Forside

20.01.2025: – Far, hvor er du? Å være pårørende når en nærstående tapes til forvirring og kognitiv svikt, er smertefullt. Personligheten forandrer seg. Funksjoner mistes. Oppgaver som var enkle, blir vanskelige. Man leter etter tegn, små glimt, et smil, som viser at personen man er så glad i, fortsatt finnes der inne, gjemt bak fysisk forfall og atferdsforandringer. I tegneserieboka Mora mi, som forsideillustrasjonen er hentet fra, skildrer Trond Bredesen denne erfaringen med humor, varme og mye kjærlighet. Hans mor, Johanne, levde sine siste år på institusjon etter at hun fikk demens. Å bli gammel...

Forside nr. 15/2024

Forside

16.12.2024: Er det forskjell på by og land? Det var det i alle fall på Magnus Lagabøtes tid. Han opprettet landsloven for distriktene og byloven for Bergen. I dag ser vi annerledes på det. «By og land hand i hand» har vært Arbeiderpartiets motto siden 1933. Levende lokalsamfunn, med lik rett til blant annet helsetjenester, er en kjerneverdi i det norske samfunnet. I praksis er det ikke alltid så lett å få til like behandlingsmuligheter overalt, i alle fall ikke når det haster. Men det går an å finne lokale løsninger, noe sjukestugu i Ål er et eksempel på. Der har de CT-maskin tilgjengelig og kan gi...

Forside nr. 14/2024

Forside

25.11.2024: Hva gjør du når barnet ditt bare vil spise pølser? Mange foreldre kan kjenne igjen problemstillingen. Som oftest er det ingen grunn til bekymring. De fleste barn lærer seg å like forskjellige typer mat med årene. Men hos noen kan matinntaket forbli så ensidig at det får alvorlige helsemessige konsekvenser. Selektive spisemønstre kan føre til mangelsykdommer, overvekt og undervekt. I dette nummeret av Tidsskriftet kan du lese om barn og unge med autismespekterforstyrrelser, sensorisk følsomhet og restriktive spisevaner. Forsideillustrasjonen er laget av fotograf Ivar Kvaal (ivarkvaal.com /...

Forside nr. 13/2024

Forside

04.11.2024: «Død er den siste dialog / som sjel og legem har.» Dette skrev dikteren Emily Dickinson (1830–86), her gjengitt i Inger Hagerups oversettelse. Dialogen om døden, mellom helsepersonell og pasient, kan være både givende og vanskelig. Flere av artiklene i dette nummeret handler om å snakke om døden, og om hvordan vi best tar vare på pasienter i livets sluttfase. Forsideillustrasjonen er laget av Peder Bernhardt, som er grafisk designer, illustratør og visuelt ansvarlig i Tidsskriftet.

Forside nr. 12/2024

Forside

14.10.2024: «Sorgen og gleden de vandrer til hope», skrev salmedikteren Thomas Kingo. Livet er rikt og kontrastfylt. Det blir vi ikke minst minnet om når vi blir syke. Brystkreft er den vanligste kreftformen blant norske kvinner. Noen er gravide når de får diagnosen. Behandlingen og svangerskapsoppfølgingen må tilpasses deretter. Enkelte typer behandling må utsettes. Kanskje må man vurdere å avbryte svangerskapet for å redde mors liv. I mange tilfeller kan behandling trygt gjennomføres under graviditet. Å bære frem et barn bringer frem mange ulike følelser og forventninger. Hvis man også får påvist kreft...

Forside nr. 11/2024

Forside

23.09.2024: Ved funksjonelle nevrologiske lidelser har pasienten nevrologiske symptomer og funn uten at legen greier å påvise en klar årsak. Slike lidelser utfordrer vårt meningsløst skarpe skille mellom kropp og sinn, og involverer ofte på intrikat vis også livshistorie og sosiale omgivelser. Problemet er ikke fravær av patofysiologi, men nærvær av patofysiologi som er så kompleks og sinnrik at våre undersøkelsesmetoder kommer til kort. Denne utgavens forsideillustratør er Øyvind Torseter. Flere av hans arbeider kan du se på oyvindtorseter.com

Forside nr. 10/2024

Forside

09.09.2024: Sommer og skjærgård. Blått hav så langt du ser. Livet er usigelig vakkert – men kan også være uutholdelig smertefullt. For noen ender det i selvmord. Si det til alle barna. Fortsatt mister over hundre unge mennesker livet i selvmord hvert år i Norge. Nesten en tredjedel av barn og unge har opplevd selvmordstanker. Bedre kunnskap om mental helse og hvordan man kan søke hjelp når problemene tårner seg opp, er viktige samfunnstiltak. Her kan skolen være med. Sammen skal vi leve. Dette nummeret av Tidsskriftet utgis på verdensdagen for forebygging av selvmord. Selvmordsforebygging er et kollektivt...

Forside nr. 9/2024

Forside

19.08.2024: Håndtrykket har lang tradisjon som tegn på respekt og allianse. Et stenrelieff fra 900-tallet fvt. viser allierte herskere fra Assyria og Babylonia som trykker hender. I den norske kirkes liturgi forsegler brudeparet ekteskapsløftet ved at de gir hverandre hånden. Og i helsevesenet starter tradisjonelt alliansen mellom lege og pasient med at de to håndhilser. Det bør de sannsynligvis slutte med. For legens hender skal fordeles på flere – og selv kortvarig hudkontakt kan viderebringe potensielt dødelige bakterier. På forsiden av denne utgaven har illustratøren Siri Dokken tegnet helsevesenets...

Forside nr. 8/2024

Forside

24.06.2024: De er mange, og de blir flere. Strømmen av pasienter til akuttmottakene på sykehusene øker. Veksten i helsepersonell, derimot, øker ikke i samme takt. Opprettelsen av fagspesialiteten akutt- og mottaksmedisin i 2019 var et viktig tiltak for å sikre god diagnostisering og behandling når det haster. Med færre hender til å dele på oppgavene blir også samarbeidet med primærhelsetjenesten og siling av pasientene viktigere enn før. Mer om dette kan du lese i denne utgaven av Tidsskriftet. Kollasjen på forsiden er laget av Peder Bernhardt, som er visuelt ansvarlig i Tidsskriftet.

Forside nr. 7/2024

Forside

03.06.2024: De unge snakker om det, de eldre gjør det. Sex er ikke noe man blir for gammel til – tvert imot. Øvelse gjør mester. Med alderen kan kroppslige endringer og kroniske sykdommer likevel påvirke seksuallivet. Heldigvis fins det hjelp å få, for sex og fysisk intimitet er helsefremmende i alle livsfaser. Iben Sandemose har laget forsideillustrasjonen. Hun bor og arbeider i Oslo, og er tegner, forfatter og scenograf. Flere av hennes arbeider finner du på Instagram-kontoen hennes: @ibensandemose.

Forside nr. 6/2024

Forside

13.05.2024: Venteværelser, legekontorer og sykehuskorridorer. Helsevesenet har mange rom. Som regel myldrer det av syke og friske mennesker. Dører åpnes og lukkes. Noen kommer, andre går. Noen blir igjen. Summen av alle hendelsene innenfor veggene utgjør legers arbeidsliv. Det fysiske interiøret varierer mellom arbeidsplassene. Men alle rommer de historier om enkeltskjebner, sorger, gleder og menneskemøter. Anders N. Kvammen er en tegner og serieskaper fra Oslo. Flere av hans arbeider kan du se på hjemmesiden www.anderskvammen.com og på Instagram: @kvamsky.

Forside nr. 5/2024

Forside

22.04.2024: Skal, skal ikke? Hvem har ikke kjent på hvor vanskelig det kan være å ta et valg. Når konsekvensene av en beslutning er vanskelige å overskue, blir det gjerne ekstra vrient. Pandemien var en tid preget av mye usikkerhet. Hva var lurt å gjøre? Hvordan skulle man best beskytte seg mot smitte? Var koronavaksinene farlige? I dette nummeret av Tidsskriftet kan du lese om hva som skapte trygghet for innvandrerungdom i Oslo, når de skulle bestemme seg for å ta koronavaksine eller ikke. Forsideillustrasjonen er laget av den finske illustratøren Anja Reponen. Flere av hennes arbeider kan du se på...

Forside nr. 4/2024

Forside

18.03.2024: Sikksakklinjer i synsfeltet og andre synsforstyrrelser kan være tegn på at en migrene er i anmarsj. Men også et epileptisk anfall kan starte med en aura. Den kan for eksempel presentere seg som synsforstyrrelser, en underlig fornemmelse eller en rar lukt. Når den elektriske aktiviteten i hjernen kommer ut av kontroll, kan epileptiske anfall oppstå. Små forstyrrelser gir fokale epileptiske anfall. Når større deler av hjernens elektriske nettverk er påvirket, kan vi få generaliserte anfall, som en sjelden gang utvikler seg til status epilepticus. I denne utgaven av Tidsskriftet gis en oppdatert...

Forside nr. 3/2024

Forside

26.02.2024: Vi har i dag gode behandlingsmuligheter for de fleste infeksjoner. Hvorfor er likevel sepsis så farlig? Når en infeksjon først eskalerer, er det vanskelig å få kontroll. Patogenene multipliserer seg raskt, og sykdomsprosessen kan påvirke mange organer samtidig, noen ganger med dødelig utfall. Det finnes ingen helt like sykdomsforløp, og alle pasienter er forskjellige. Å avdekke sepsisutvikling i tide, er uhyre krevende. En høy grad av mistanke og rask handling er vesentlig og kan redde liv. I denne utgaven av Tidsskriftet kan du lese mer om sepsis og hvordan diagnosesettingen har endret seg de...

Forside nr. 2/2024

Forside

12.02.2024: Dumpe, skarpe, stikkende, skjærende. Smerteopplevelser er unike og individuelle. Felles for dem alle er at smerte er en følgesvenn som er vanskelig å riste av seg. Hvis du har vondt et sted, lar ikke smerten deg glemme at den er der. Smerte, angst og depresjon opptrer ofte sammen. I dette nummeret av Tidsskriftet kan du lese mer om opioidbruk ved kroniske smerter. Et av funnene i undersøkelsen var at de som fikk forskrevet opioider over lang tid, hadde høyere forekomst av psykiske lidelser enn den generelle befolkningen. Designer og kunstner Najeebah Al-Ghadban er født i Kuwait og bor i San...

Forside nr. 1/2024

Forside

22.01.2024: Kokain har blitt et av de vanligste rusmidlene i Europa. I Norge har beslaget av kokain aldri vært høyere enn i 2023. Og brukerundersøkelser viser at stoffet inntas av betydelig flere og mer varierte neser enn stereotypien vi har om den kokainsniffende finansfiffen. Fritt etter en original av Seymour Chwast fra 1976 har tegneseriekunstneren og illustratøren Steffen Kverneland tegnet denne utgavens forsideillustrasjon av de mange neser. Mer om kokain og helseskader kan du lese her. Og flere av Steffen Kvernelands verk kan du se på Instagram-kontoen hans: @steffen_kverneland.

Forside nr. 18/2023

Forside

11.12.2023: Englene sang den. Knapt noe er viktigere i hverdagen som lege enn å kunne kommunisere med andre. Men hvordan gjør man det best? Med ord? I skrift? I tale eller sang? Skjønt fra sjel til sjel det lød. Hvis vi vil nå frem til andre, kan vi berøre sjelen. Fakta og tall går fort inn og ut av hodet. Det vi har følt, glemmes ikke så lett. Julen nærmer seg med stormskritt. Mange budskap knytter seg til høytiden, men viktigst er dette ene ønsket: Fred over jorden. Forsideillustrasjonen er laget av visuelt ansvarlig i Tidsskriftet, Peder Bernhardt. Utgangspunktet for kollasjen er et av essayene i denne...

Forside nr. 17/2023

Forside

20.11.2023: Flere og flere storker er barnløse. Når de store vadefuglene vender nebbet nordover om våren, etter å ha tilbrakt ni måneder i sydligere strøk, bringer de ikke lenger med seg et nyfødt barn. Myten om storken og fruktbarhet kan spores helt tilbake til gresk mytologi. Men når norske kvinners fruktbarhet faller, har det nok lite med storken å gjøre. Færre fødsler skyldes heller ikke flere svangerskapsavbrudd. I dette nummeret av Tidsskriftet kan du leser mer om endringene i fødselsratene de siste årene. Forsiden er ved illustratør Frida Strømme. Flere av hennes arbeider kan sees på kloepinne.com...

Forside nr. 16/2023

Forside

06.11.2023: Rusen gjør deg høy, men fallet kan bli dypt. I kjølvannet av narkotikamisbruk følger fysiske og psykiske lidelser, smerter, brutte relasjoner og ødelagte liv. Helsevesenet har i mange år øremerket midler til å hjelpe rusmisbrukere. Målet har vært at samfunnet skal prioritere rus- og psykiatrifeltet sterkere enn somatiske sykdommer. I praksis har det vært vanskelig å gjennomføre. I dette nummeret av Tidsskriftet kan du lese mer om årsakene til det. I 2022 døde 321 mennesker i Norge av overdose, et høyt tall sammenlignet med andre europeiske land. Mange av de narkotikautløste dødsfallene skjedde...

Forside nr. 15/2023

Forside

23.10.2023: Sagarmatha kalles Mount Everest i Nepal. Ordet som kommer fra sanskrit, betyr «jordens hode berører skyene». Å bestige det høyeste fjellet, å dykke til havets dypeste bunn. Mennesker forsøker stadig å bryte grenser. Men i jakten på fremskritt har vi glemt å ta vare på vårt eget livsgrunnlag. Det høyeste fjellet – og den vanskeligste tindebestigningen – ligger foran oss. Berget av søppel har vokst inn i himmelen, natur- og dyrearter blir ødelagt og utryddet og klimaet er i ferd med å forandre seg. Forsideillustratør er Musubu Hagi fra Japan. Hun har tidligere blant annet laget illustrasjoner...

Forside nr. 14/2023

Forside

09.10.2023: Puster du? For et dumt spørsmål, tenker du kanskje. Alle puster jo. Men for dem som står i donorkø for å få nye lunger, er ikke spørsmålet trivielt. I dødens forgård handler alt om dette. Går pusten inn? Slipper pusten ut? Nye lunger når de gamle er ødelagt, gir mennesker luft igjen. Så de kan leve, ikke bare overleve. Trond Bredesen har illustrert Tidsskriftets forside i dette nummeret. Flere av hans arbeider kan du se på https://illustratorene.no/#trond-bredesen

Forside nr. 13/2023

Forside

25.09.2023: Porfyrinene er helt essensielle for livet på jorden. Den røde porfyrinen hem transporterer livgivende oksygen til dyrecellene, og den grønne porfyrinen klorofyll omsetter sollys til livgivende kjemisk energi i plantecellene. Ved hudinfeksjonen erythrasma danner bakterien Corynebacterium minutissimum en porfyrin som avgir fluorescerende lys ved bestråling fra Woods lampe, slik Christoffer Aam Ingvaldsen skriver om i denne kasuistikken. I den lysende forsideillustrasjonen har Peder Bernhardt, som er grafisk designer, illustratør og visuelt ansvarlig i Tidsskriftet, latt seg inspirere av...