15.05.2003: Markedsføringen av legemidler kan gi legene et unyansert inntrykk av nytte og risiko Det kommer stadig nye legemidler på markedet. Mange er gode og viktige, andre tilfører ikke noe vesentlig nytt. Alle legemidler har klinisk nyttige effekter, men også uheldige effekter, slik som bivirkninger, interaksjoner, misbrukspotensial osv. Nytte-risiko-forholdet står sentralt når nye legemidler godkjennes av legemiddelmyndighetene og for den enkelte lege som skal vurdere medikamentell behandling. I dette nummer av Tidsskriftet presenteres to artikler om en forholdsvis ny gruppe legemidler, nemlig COX-2...

15.05.2003: Ved hjelp av MR-undersøkelser kan diagnosen multippel sklerose nå stilles hos pasienter som bare har hatt ett klinisk attakk, noe som vil føre til økt behov for slike undersøkelser Diagnosen multippel sklerose var tidligere kun basert på kliniske funn. I 1983 kom Poser-kriteriene, som inkluderte resultatene av nevrofysiologiske undersøkelser og spinalvæskeundersøkelser, og som krevde minst to kliniske attakker. Nå er også funn ved magnetisk resonansundersøkelse (MR) inkludert. I dette nummer av Tidsskriftet diskuterer Midgard og medarbeidere de nye diagnostiske kriterier ved multippel sklerose...

30.04.2003: Folkehelsemeldingen viser at vi har en helseminister som tenker lenger enn til dagens problemer Regjeringen har nylig lagt frem en ny stortingsmelding om folkehelsepolitikken: Resept for et sunnere Norge (1). Meldingen tydeliggjør statens ansvar og rolle i det forebyggende helsearbeidet, noe som har vært savnet de siste 10 – 15 årene. Dessuten understreker den at folkehelsearbeid krever både faglig og folkelig innsats, og at det ikke er noe motsetningsforhold mellom sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid. I 1980-årene oppstod det en reaksjon på tidligere tiders medisinsk dominerte...

30.04.2003: Konjugert pneumokokkvaksine er et viktig fremskritt, men det er foreløpig uklart hvor utbredt bruken bør bli Pneumokokken er årsak til et bredt spektrum av infeksjoner hos mennesket. Bakteriens polysakkaridkapsel er en viktig virulensfaktor som motstår angrep fra fagocytter uten nærvær av spesifikt antistoff. Kapselantigenene varierer mye, noe som gir over 90 ulike serotyper. Typespesifikt kapselantistoff beskytter mot systemisk sykdom av samme serotype. Før antibiotika var tilgjengelig, visste man at terapeutisk serumbehandling halverte dødeligheten ved alvorlig pneumokokksykdom (1). Derfor...

30.04.2003: Lite tyder på at liberal albuminbruk er nyttig, bortsett fra for spesielle pasientkategorier Albumin utgjør over halvparten av den totale plasmaproteinmengden i kroppen, og står normalt for 70 – 80 % av plasmaets onkotiske (kolloid-osmotiske) effekt: Å binde vann intravaskulært og opprettholde plasmavolumet. I tillegg fungerer albumin som buffer, antioksidant og transport- og depotprotein for metabolitter og medikamenter. Ved normal kapillærveggsfunksjon vil infunderte isotone kolloidløsninger forbli intravaskulært i flere timer fordi makromolekylene bare langsomt vil passere ut til...

30.04.2003: Psykiatriske pasienter må få nyte godt av et spesialisert helsevesen og de teknologiske fremskritt Intensjonen i opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 – 2006 (1) er god. Med en vekst i desentralisert helsetjeneste kan flere personer behandles i nærheten av hjemmet, og mentale lidelser kan diagnostiseres og behandles på et tidlig stadium. Sjansen for helbredelse eller mildere sykdomsforløp er da større. Mange har nok sett for seg at behovet for sentrale døgnplasser vil synke når det desentraliserte helsevern er utbygd. Er det slik? Det kommer stadig rapporter i mediene om overbelegg i de...

10.04.2003: Verdens helseorganisasjons globale overvåking er avgjørende for beredskapen mot nye infeksjonssykdommer 15. mars 2003 ble verden oppmerksom på en ny sykdom. SARS er den engelske forkortingen for alvorlig akutt luftveissyndrom (severe acute respiratory syndrome). Sykdommen ble oppdaget i Hanoi i Vietnam 26. februar da en forretningsmann som reiste mye i Sørøst-Asia, ble innlagt med høy feber, tørrhoste, muskelsmerter og sår hals (1). Han utviklet snart akutt lungesviktsyndrom og alvorlig trombocytopeni og døde 13. mars etter overflytting til Hongkong. Omtrent samtidig oppstod tilsvarende...

10.04.2003: Norge är ett föregångsland när det gäller njurtransplantation med levande givare Norge och Spanien är två länder som märks i transplantationsvärlden. Norge har högst antal levande organgivare, medan Spanien har högst antal avlidna givare per million invånare. För den njursjuke patienten är det bästa alternativet en njure från en levande givare. Då vet man att det är en bra njure, donatorn är noggrant utredd och njurfunktionen är perfekt från början. Både långtids- och korttidsresultaten för den som får njuren är bättre. I Norge liksom i Sverige har man alltid ställt det bästa alternativet...

10.04.2003: Politiets glattcelle er ikke et sted for syke mennesker Innbringelser skjer fordi noen har vært truende, innblandet i slagsmål eller er blitt pågrepet etter lovbrudd eller pga. sterk grad av beruselse. Ofte ligger familietragedier eller personlig sammenbrudd bak. Noen av de innbrakte er gjengangere i politiarresten, oftest mennesker med oppvekst i karrige kår og med et liv preget av rusmiddelproblemer og sosial forkommenhet. Mange er bitre og vanskelige etter bitre og vanskelige liv. Noen er unge og uerfarne på rusmiddelarenaen. Innbringelse og arrest berører med andre ord mennesker i kriser...

10.04.2003: Søvnproblemer kan behandles effektivt med lysbehandling, søvnrestriksjon og stimuluskontroll Forekomsten av søvnforstyrrelser øker med økende alder. Nærmere 50 % av alle over 65 år rapporterer søvnvansker (1). Belastningen søvnplager fører med seg for pasient og pårørende er ofte den utløsende årsak til at pasienten innlegges i sykehjem. Mange sykehjemspasienter opplever i løpet av døgnets 24 timer verken søvn eller våkenhet en hel time om gangen (2). Dette understreker hva søvnforstyrrelsene kan føre til. En mulig årsak til endret søvn hos eldre er sviktende funksjon i døgnrytmesenteret i...

10.04.2003: Basal immunologisk forskning har lagt grunnlaget for legemidler spesifikt rettet mot reseptorer og cytokiner involvert i patogenesen ved psoriasis Psoriasis kan være ødeleggende for selvbilde, samliv og sosial utfoldelse og kan gi grunnlag for full uførhet, særlig ved ledsagende alvorlig artropati. Tidligere ble psoriasis primært sett på som en proliferasjonsforstyrrelse i epidermis med sekundær inflammasjon i dermis. I dag oppfattes sykdommen heller som en autoimmun, inflammatorisk sykdom, der T-celler, særlig T-hjelpeceller, og ulike pro- og antiinflammatoriske cytokiner er involvert i et...

03.04.2003: Oppdaterte nasjonale handlingsprogrammer bidrar til bedre kvalitet på utredning og behandling av kreftpasienter Ifølge Kreftregisterets data blir prognosen for de fleste kreftsykdommer bedre. Femårs relativ overlevelse for kvinner er i dag ca. 60 %, mot 35 % for 40 år siden. For de aller fleste kreftformene dreier det seg om en gradvis forbedring, som bl.a. skyldes bedre pre- og postoperativ behandling, ernæring og infeksjonskontroll. Hovedårsak er likevel spesifikk behandling for de enkelte krefttyper. I løpet av de siste 40 år er kunnskapen om kreft økt formidabelt. Den biologiske...

03.04.2003: Depresjon hos eldre er hyppigere enn antatt. Prognosen er god ved riktig behandling «After seventy all is trouble and sorrow,» skrev den britiske teologen Robert Burton i 1621 i The anatomy of melancholy (1). I dette nummer av Tidsskriftet viser Rosenvinge & Rosenvinge i sin systematiske oversiktsartikkel at forekomsten av depresjon blant eldre er meget høy, og at Burton langt på vei hadde rett i sin påstand. Basert på 55 internasjonale undersøkelser i tidsrommet 1990 – 2001 konkluderer de at forekomsten av depresjon blant personer over 65 år er hele 19 % (2). Blant eldre i sykehjem og i...

03.04.2003: Er den psykiatriske og juridiske standard ved tvangsinnleggelser og tvangsbehandling forsvarlig? To viktige artikler i dette nummer av Tidsskriftet er om bruk av tvang i norsk psykiatri (1, 2). Kari Gjelstad og medarbeidere (1) har studert pasienter innlagt til observasjon i henhold til § 3 i lov om psykisk helsevern. Denne loven gir grunnlag for tvungen innleggelse i inntil ti dager (frem til 31.12. 2000 tre uker) for å avklare om pasienten hadde en alvorlig sinnslidelse, forutsatt tilstedeværelsen av visse tilleggskriterier. Grunnlaget for tvangsinnleggelse skal vurderes av spesialist dagen...

20.03.2003: Ny kunnskap om kirurgisk og endovaskulær behandling ved carotisstenose krever nye organisasjonsformer Ca. 5 500 personer dør av hjerneslag hvert år i Norge (1). Antall innlagte slagpasienter per år er estimert til vel 11 000. I 85 % av tilfellene oppstår et hjerneinfarkt, og emboli fra hjertet er årsak til 25 % av alle hjerneslag. Arteriosklerose i store kar som aorta, halsårer og kraniale pulsårer er årsak til 25 – 35 % av alle hjerneslag. Under gitte forutsetninger er det dokumentert en slagforebyggende gevinst av carotiskirurgi med trombendarterektomi ved symptomatisk carotisstenose over 50...

20.03.2003: Smittevernet mot tuberkulose målrettes mer, og allmennlegene får en nøkkelrolle Mycobacterium tuberculosis smitter fra personer med lungetuberkulose gjennom dråper i luften til husstandsmedlemmer og andre langvarige nærkontakter (1). Bare en av ti smittede får noen gang tuberkulose. De andre dør med sin latente infeksjon. Nedsatt immunforsvar, HIV-infeksjon, underernæring og diabetes øker risikoen for at latent tuberkulose reaktiveres til smittsom lungetuberkulose. Kampen mot tuberkulose dreier seg om å redusere prevalensen av smittekilder ved å redusere risikoen for at eksponering gir smitte...

06.03.2003: Et inkluderende arbeidsliv med plass til de aller fleste må være et arbeidsliv som aksepterer sykefravær Arbeidslivet kan både bringe helse og skape sykdom, og aviser og andre massemedier bringer ofte stoff om arbeidsliv og helse. Den aktuelle interessen for arbeidsmiljøspørsmål skyldes i stor grad bekymringen for de økonomiske konsekvensene av sykefraværet. Norge har som kjent en ordning som sikrer de ansatte full lønn fra første dag og i ett år fremover. Dette koster arbeidsgiverne og det offentlige om lag 45 milliarder kroner årlig bare i direkte lønnskompensasjon. Det totale sykefraværet...

06.03.2003: Fraværet i arbeidsgiverperioden, og dermed arbeidsgivernes utgifter, er nesten det halve av tidligere antatt Med jevne mellomrom hevdes det at det norske sykefraværet er alarmerende høyt og høyere enn i land det er naturlig å sammenlikne oss med. Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv forutsetter at sykefraværet skal reduseres med 20 % i perioden 2001 til 2005. Denne målsettingen har vært kritisert av mange for å være urealistisk, en kritikk som inntil nylig er blitt avvist av de involverte parter. Optimistiske rapporter om gode resultater i enkelte bedrifter har vært brukt som bevis...

20.02.2003: Virkningen av torakoskopisk sympatektomi ved håndsvette og ansiktsrødming varierer fra pasient til pasient, og det er registrert mange bivirkninger Øvre del av den sympatiske grensestreng innerverer karforsyning og svettekjertler i overekstremitetene og hodet og inneholder både afferente og efferente fibrer til hjertet. Før introduksjonen av moderne hjertekirurgi ble bilateral torakal sympatektomi brukt som behandling av angina pectoris (1). I de senere år har man tatt opp igjen denne behandlingen ved intraktabel angina pectoris der all annen behandling er forsøkt (2). De siste seks årene har...

20.02.2003: Klager, avviksmeldinger og pasientskadesaker kan gi kunnskap om hvordan helsetjenesten kan bli bedre Ved å studere klager, avviksmeldinger og pasientskadesaker kan man identifisere svakheter i praksis og metoder. Den faglige ledelse og medarbeidere må vise vilje til å lære av tilfeller som pasienter, pårørende og helsepersonell har funnet grunn til å ta opp. I dette nummer av Tidsskriftet presenterer kolleger fra Nevrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge en analyse av nevro-kirurgiske klagesaker (1). Klager som fremsettes overfor en klinisk avdeling, blir i noen tilfeller...

06.02.2003: Det er ikke legenes ansvar å sette ulike pasientgruppers behandlingsbehov opp mot hverandre. Skillet mellom økonomi og fag må gjenreises Stadig oftere får leger beskjed om å ta økonomiske forhold i betraktning i sin yrkesutøvelse. Et stykke på vei er det riktig å gjøre det. Vi skal ikke forskrive dyre legemidler hvis billige virker like godt eller sykmelde folk som er arbeidsføre. Slik praksis rammes av reglene om å vise sparsommelighet, som er nedfelt både i helsepersonelloven og i etiske regler for leger. Likevel er det grunn til å advare mot den økende vektleggingen av økonomiske forhold i...

06.02.2003: Behandling for Gauchers sykdom kan koste opptil 3 millioner kroner per år per pasient, og utgiftene blir nå refundert av Rikstrygdeverket På konferansen Verdien av liv og helse foreslo den norske helseøkonomen Ivar Sønbø Kristiansen nylig en grense for samfunnets betalingsvilje på 350 000 kroner per vunnet kvalitetsjustert leveår (1). Dette tilsvarer bruttonasjonalprodukt per innbygger per år, men både grensen og bruken av begrepet «kvalitetsjusterte leveår» er omdiskutert. I Norge er høydosebehandling med autolog stamcellestøtte ved myelomatose nå blitt etablert behandling ved hjelp av...

23.01.2003: Bevilgningene til klinisk medisinsk forskning styres av kriterier som ikke er optimale Medisinsk forskning er blitt mye diskutert de siste årene etter at forskerne selv begynte å skrive om lave bevilgninger, manglende rekruttering og vanskelige arbeidsforhold (1, 2). Intensjonene i Forskningsmeldingen i 2000 var god, med varsel om et krafttak for norsk forskning; medisin skulle være et prioritert område (3). Hva er så status to år etter? Norges forskningsråd har gjennomført en evaluering av norsk biomedisinsk forskning, etablert toppforskningsprogrammet og tildelt et fåtall sentre betydelige...

23.01.2003: Brennkopper forårsakes nå oftere av fusidinresistente gule stafylokokker. Utbredt bruk av fusidin kan legge til rette for ytterligere spredning av slike bakterier. Brennkopper, eller impetigo, er en smittsom overflatisk hudinfeksjon som oftest sees hos barn. Brennkopper forekommer i to former: den vanlige og den sjeldnere bulløse formen. Vanlig impetigo starter med en liten, tynnvegget vesikkel som raskt sprekker og etterlater en erosjon, som dekkes av en honninggul skorpe (1, 2). Området tørker så ut og etterlater ingen arr. Samlet varighet er to-tre uker. Ansiktet og ekstremitetene er mest...

09.01.2003: Helse er et fundament for en bærekraftig utvikling I 1987 la Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland, frem sin rapport, som på norsk fikk tittelen Vår felles framtid (1). I denne ble begrepet bærekraftig utvikling lansert, bl.a. for å demonstrere hvor viktig det er å integrere miljøpolitikk og økonomisk utvikling. Begrepet stod sentralt på Rio-konferansen i 1992 og på oppfølgingskonferansen Rio+10 i Johannesburg høsten 2002. Helse er et eksempel på et område hvor utvikling og miljø henger nøye sammen. Relativt kort tid etter sin tiltredelse som generaldirektør...

09.01.2003: Leger må gå foran i arbeidet med å forebygge alkoholskader I møte med personer som bruker for mye alkohol, reagerer de fleste på samme måte: Man tar ikke alkoholbruken opp til diskusjon. Ved festlige anledninger er det gode grunner til å la det være – den det gjelder, er sjelden mottakelig for selv en vennlig tilnærming. Samværsklimaet blir ubehagelig, og man risikerer både å stigmatisere den som drikker for mye og selv å bli betraktet som en surmaget festbrems. Kun når den berusede griper bilnøklene, er det noe poeng i intervensjon under slike omstendigheter. Vi vet ikke om leger i...

09.01.2003: Absolutte indikasjoner og absolutte kontraindikasjoner forekommer nesten aldri i medisinen For noen år siden gikk jeg visitt sammen med en turnuslege. Vi var bl.a. hos en 84 år gammel kvinne som hadde gjennomgått hjerteinfarkt. Ekkokardiografisk bedømt var venstre ventrikkels systoliske funksjon nedsatt, og klinisk hadde hun en hjertesvikt som lot seg kontrollere med sløyfediuretika. Turnuslegen kunne sitt fag og visste at angiotensinkonvertase (ACE)-hemmere (1), spironolakton (2), betablokkere (3), statiner (4) og acetylsalisylsyre (5) alle har dokumentert positiv effekt på overlevelsen hos...