02.12.2004: Har 40-åringsundersøkelsene vært nyttige? Ingar Holme og medarbeidere oppsummerer i dette nummer av Tidsskriftet nesten 20 år med helseundersøkelser blant 40-åringer i Oslo og trekker noen sammenlikninger med andre fylker. Fremmøtet til disse undersøkelsene har vært vesentlig lavere i Oslo enn i andre fylker, men utviklingen av risikofaktorene peker likevel i samme retning (1). Felles for undersøkelsene er at de omfatter både målinger, blodprøver og spørreskjema. Hele årskull ble invitert til å delta, nemlig alle 40-, 41- og 42-åringer i det enkelte fylke. Om lag 450 000 personer har deltatt...

18.11.2004: Nesten 40 % av den norske befolkning dør i sykehjem, der dødspleien ofte er god, men kan bli bedre. I dette nummer har Bettina og Stein Husebø en viktig artikkel om dødspleien ved sykehjemmene i Bergen (1). De drøfter sentrale etiske og faglige spørsmål, noe som gir anledning til noen refleksjoner. Det er ca. 800 sykehjem i Norge, og sykehjemmene er langt den største delen av helsetjenesten med 2,5 ganger så mange senger som sykehusene. Legedekningen er skandaløst lav sammenliknet med sykehusene: Mens sykehjemmene har ett legeårsverk for 180 pasienter, har sykehusene ett legeårsverk for to...

18.11.2004: Kunnskapsmengden om søvnrelaterte sykdommer øker raskt, men utredningskapasiteten for søvnlidelser er fortsatt utilstrekkelig Epidemiologiske studier fra mange land tyder på at svært mange er plaget med dårlig søvnkvalitet og/eller trøtthet og uopplagthet på dagtid, selv om lett grad av slike plager kan være en del av normal variasjon. Hos eldre er forekomsten av redusert søvnkvalitet høy, men de fleste av disse trenger ikke spesialistutredning eller medisinsk behandling. Diagnosen må likevel være avklart gjennom en grundig anamnese og adekvat utredning før spesifikk behandling mot søvnlidelse...

18.11.2004: Nå kommer de første undersøkelsene som tyder på at økende forskjeller i levekår siden 1980-tallet gir utslag i større helseforskjeller. I Folkehelsemeldingen fra Dagfinn Høybråten i hans tid som helseminister lå det et sterkt budskap om at de sosialt betingede helseulikhetene skulle bekjempes (1). Som et første trinn skulle de overvåkes og studeres grundigere. Tiltakene videre skulle bygge på en handlingsplan mot sosial ulikhet i helse. Nå har regjeringens forslag til statsbudsjett satt ny fart i diskusjoner om hvor store de sosiale ulikhetene skal få bli her til lands. Det foreslås betydelig...

04.11.2004: Medisinsk behandling av akutte selvpåførte forgiftninger blir stadig mer effektiv. Fortsatt er det mangler i den psykososiale oppfølgingen Villet egenskade er en handling med selvpåført skade i form av forgiftning eller fysisk skade som ikke ender med døden. Hensikten med handlingen har altså vært å skade seg selv, ikke nødvendigvis å dø. I motsetning til hva som er tilfellet ved fullførte selvmord, mangler vi norske landsdekkende data som kan gi oss en oversikt over problemets omfang over tid. Våre kunnskaper hviler derfor på epidemiologiske studier i den generelle befolkning og på...

04.11.2004: Studier tyder på at tidligere tiders toppidrettsutøvere lever lenger og i hovedsak har bedre helse enn andre. Gjelder dette også dagens utøvere? De olympiske sommerleker i Athen er over. Mange har gledet seg over fantastiske idrettsprestasjoner – ikke minst av de norske gullmedaljevinnerne Olaf Tufte, Siren Sundby, Eirik Verås Larsen, Gunn-Rita Dahle og Andreas Thorkildsen. Andre kan ha ergret seg over bikinistørrelsen, gigantomanien, kommersialiseringen eller alle dopingsakene. Noen vil kanskje huske idrettsskadene norske utøvere pådrog seg: Nina Solheims korsbåndsskade eller Stian Grimseths...

21.10.2004: Bytting av originalpreparat ved sykehusinnleggelse kan øke faren for komplikasjoner hos pasientene og gi økte utgifter for samfunnet Mange medisinske virkestoffer som ikke er patentbelagt, selges under forskjellige navn av forskjellige firmaer. Legemidler som inneholder samme virkestoff som originalpreparatet, kalles synonympreparater eller generika. Et synonympreparat tilbys ofte til en lavere pris enn tilsvarende originalpreparat. Mange sykehus i Norge har de siste årene inngått avtaler med legemiddelfirmaer og grossister om levering av bestemte legemidler til redusert pris. Dette har...

21.10.2004: Petroleumsindustrien er svært viktig for Norge, men er likevel et nærmest ukjent område for norske leger I dette nummer av Tidsskriftet starter en artikkelserie om arbeidsmiljø og helse i petroleumsindustrien (1) –  (3). Hensikten med temaserien er å henlede legers og annet helsepersonells oppmerksomhet på oljebransjen. Artiklene er initiert fordi Norges forskningsråd har satset på å bygge opp forskningskompetanse innen feltet, og flere forskere som er involvert i dette arbeidet, vil bidra som forfattere i artikkelserien. Bakgrunnen for Norges forskningsråds satsing er belyst i...

07.10.2004: Riktig bruk av sykmelding og en offentlig finansiert sykelønnsordning har vært viktige forutsetninger for god folkehelse og høy yrkesdeltakelse. Slik bør det fortsatt være Reglene for sykmelding er nå revidert to ganger på tre år. Noe av hensikten er å redusere bruken av sykelønn (1, 2). Pasientene har fått plikt til å informere arbeidsgiver om sin funksjonsevne, og pasienter som nekter «uten rimelig grunn» kan miste retten til sykepenger. Et forslag om at også leger og annet helsepersonell skulle ha informasjonsplikt til arbeidsgiver, ble sløyfet etter innsigelser fra blant annet...

07.10.2004: Når er det etisk akseptabelt å avslutte behandlingen av kritisk syke småbarn? Hva er grensene for foreldres medbestemmelse? Utviklingen i moderne medisin har ført til at leger stadig oftere konfronteres med to sentrale etiske problem ved behandling av kritisk syke småbarn: hva er grensene for foreldrenes medbestemmelse, og hva er en etisk akseptabel avslutning av livet (1, 2). En beslutning om behandlingsunnlatelse er etisk forsvarlig når medisinsk behandling bare forlenger lidelse og trekker ut dødsprosessen (3, 4), men en slik vurdering er ofte svært vanskelig (3). Etiske dilemmaer knyttet...

23.09.2004: Incentivstrukturen ved innsatsstyrt finansiering i psykiatri må være klinisk relevant og oppleves som meningsfylt og hensiktsmessig Innsatsstyrt finansiering av psykiatriske helsetjenester kan bidra til effektiv ressursutnyttelse. Forutsetningen er at produktet av innsatsen er entydig bestemt, og at det er sammenheng mellom ressursbruken der behandlingen foregår og behandlingsutfallet. Det er ikke uten grunn at amerikansk helsevesen, der systemet med diagnoserelaterte grupper (DRG) først ble utviklet og tatt i bruk, unnlot å ta med psykiatrien. Helseøkonomene Anne Line Bretteville-Jensen &...

23.09.2004: Legane bør ikkje vike unna problemstillingane knytta til føreskriving og seponering av B-preparat. Fornying av resepten bør vere knytta til konsultasjonen Dei fleste legar kjenner seg igjen i situasjonen. Pasienten kjem med ei tilleggsbestilling, gjerne i slutten av konsultasjonen: «Og så var det berre om eg kunne få noko å sove på.» Ein kjenner eit ubehag. For ein skal ikkje skrive ut sovemiddel utan at ein har gode grunnar for det. På den andre sida bør ein ikkje avvise pasientar som gjerne har gode subjektive grunnar for å be om slike medisinar. Aksepterer ein pasientens ønske, kan ein...

09.09.2004: Ifølge Verdens helseorganisasjon vil mammografiscreening annethvert år hos kvinner i alderen 50 – 69 år redusere risikoen for død av brystkreft med 35 %. Screening er en prosess for å identifisere preklinisk sykdom hos asymptomatiske individer, helst ved hjelp av en relativt enkel test (1). Formålet er å redusere mortalitet og morbiditet i gruppen personer med sykdommen man screener for, men som ennå ikke har utviklet symptomer. For brystkreft er det naturlige forløp svært varierende, fra en langsomtvoksende tumor til en svært aggressiv sykdomsutvikling. Screeningmodellen forutsetter at det er...

09.09.2004: Bedre informasjon om mulige fordeler og ulemper ved mammografiscreening kan gi kvinner et bedre beslutningsgrunnlag Hvert år får om lag 2 500 norske kvinner diagnosen brystkreft (1). Sykdommen er den hyppigste kreftformen hos kvinner i Norge. Screening for brystkreft ved mammografi kan påvise maligne svulster på et tidlig stadium. Dermed kan det gis tidlig behandling, med sikte på å forbedre prognosen (2). Prognosen ved brystkreft og andre krefttyper er avhengig av mange faktorer. De mest brukte prognosevariabler har lenge vært tumorstørrelse, spredningsstatus og differensieringsgrad, men de...

09.09.2004: At det eksisterer et stort påtrykk om å få forskrevet antibiotika til febersyke barn, er en myte. Snarere er det slik at mange foreldre har en restriktiv holdning til antibiotikabruk Problemer knyttet til antibiotikaresistente bakterier har hittil vært relativt små i Norden. Men de siste tiårene har vi opplevd epidemier med resistente gruppe A-streptokokker, penicillinresistente pneumokokker og fusidinresistente gule stafylokokker. Norge har fortsatt en gunstig posisjon internasjonalt hva angår antibiotikabruk og resistensutvikling og er blant de landene som har lavest humant forbruk av...

26.08.2004: Akutte smerter lindres godt og trygt av paracetamol og kodein. Ved langvarige smerter bør gjeldende terapianbefalinger for opioide analgetika følges I to artikler i dette nummer av Tidsskriftet omtales to aktuelle problemstillinger: Hvilket av de mange ikke-opioide analgetika er best for akutte smerter? Lars Slørdal og medarbeidere (1) rangerer midlene etter prinsippet om antall pasienter som må behandles (number needed to treat, NNT), mens Helland og medarbeidere (2) stiller spørsmål om paracetamol og kodein er berettiget ved langvarige smertetilstander. Bruk av NNT ved måling av...

26.08.2004: Det er svært kritikkverdig at det fortsatt sitter mange psykotiske personer i norske fengsler Måten et land behandler sine fanger på sier mye om landets kulturelle nivå. Soning i fengsler skal være en straff der lovovertreder får gjort opp for sin forbrytelse. Det kan være en vanskelig balanse mellom det å frata en innsatt så mye autonomi som fengsling innebærer, og det å ivareta kravet om å vise respekt og å hjelpe vedkommende til å komme tilbake til samfunnet med bedre forutsetninger for å mestre livet. Fengsling er for mange en betydelig psykisk belastning, og innsatte har før fengsling mer...

12.08.2004: Kliniske farmasøyter kan være nødvendige medarbeidere ved forskrivning av legemidler til alvorlig syke pasienter «Pasienten i sentrum» har vært visjon og slagord for mange sykehusledere på flere nivåer de siste 50 årene. Meninger om den optimale samarbeidsform for helsearbeidere med ulik faglig bakgrunn bygger i stor grad på kasuistiske anekdoter eller erfaringer og i liten grad på dokumentert viten fra prospektive observasjonsstudier eller ved randomisert allokering. Det er fortjenestfullt at Piia Pretsch og medarbeidere ved Aker universitetssykehus i Oslo har gjennomført en systematisk...

12.08.2004: Det foreligger lite dokumentasjon for hva som er optimal behandling ved spiseforstyrrelser Spiseforstyrrelser inndeles i hovedgruppene anoreksi, bulimi og atypiske spiseforstyrrelser. Denne diagnostiske inndelingen har betydelige begrensninger, og i flere store undersøkelser er uspesifiserte spiseforstyrrelser den største gruppen. Symptombildet hos en pasient kan variere over tid, og mange veksler mellom de forskjellige diagnosene. De ulike spiseforstyrrelsene har mange fellestrekk – blant annet har de fleste pasienter lav selvfølelse, som blir bedre når kroppen er tynn og lett. Det er ikke...

01.07.2004: Kan behandling i varmt klima gjøre pasienter med nevromuskulære sykdommer bedre? Nevromuskulære sykdommer er et fellesbegrep for tilstander som hovedsakelig rammer det perifere nervesystemet (1, 2). Mange av sykdommene er sjeldne. Andre er hyppigere, for eksempel Duchennes muskeldystrofi, som rammer en av 3 500 levende fødte gutter, og dystrofia myotonica en av 8 000 levende fødte, mens Charcot-Marie-Tooths sykdom har en prevalens på en per 2 500. I et pasientmateriale fra Bergen fant vi 25 voksne med diverse myotonitilstander, 15 med facioskapulohumeral muskeldystrofi og mer enn 80 med...

01.07.2004: Hvordan kan flittig mobiltelefonbruk ha sammenheng med samleiedebut? «Mamma, når får jeg mobiltelefon?» spør åtteåringen min. «Når du har blitt stor,» svarer jeg. Mobiltelefon er altså for de store, slik er det. Tenåringer kan virke nokså store, og nokså barnslige til andre tider. Felles for de fleste av dem er at de vil fremstå som voksne, ved å gjøre voksenting og eie voksensaker – for eksempel en mobiltelefon. Willy Pedersen viser i dette nummer av Tidsskriftet samvariasjon mellom mobiltelefonbruk og alder for samleiedebut (1). Hvordan henger dette sammen? Er det slik at gir vi poden...

17.06.2004: En pålitelig statistikk over dødsårsaker og en adekvat obduksjonsfrekvens er viktige indikatorer på et godt helsevesen De medisinske registre over fødsel, sykdom og død er viktige. Statistikken fra Dødsårsaksregisteret er en sentral kilde til informasjon om befolkningens dødelighet og om årsaker til død – til bruk for planlegging av helsetjenester og til forskningsformål (1). Det er nødvendig å sikre kvaliteten på dataene i slike registre. Når det gjelder Dødsårsaksregisteret, oppnås dette ved at dødsmeldingene blir korrekt fylt ut av behandlende lege, ved at registeret har adekvate tekniske...

17.06.2004: Førskolebarn er hyppig utsatt for sykdom, og om lag halvparten av disse sykdomsepisodene fører til kontakt med lege Når et barn får feber, er det for foreldrene et konkret tegn på at barnet er sykt. For den moderne familie betyr det at dagsrytmen forandres: Barnet kan ikke gå i barnehagen, og en av foreldrene må være hjemme i stedet for å gå på arbeid. Det er dessuten mye angst knyttet til feber, og mange foreldre og helsepersonell synes å tro at jo høyere feberen er, desto alvorligere er infeksjonen. Hvorfor ikke da gi det syke barnet et febernedsettende legemiddel? Feber er en del av...

03.06.2004: Uten sammenlikningsgrunnlag er laboratorieresultater meningsløse Et kvantitativt laboratorieresultat alene er ikke bærer av informasjon som har klinisk nytteverdi. I tillegg til opplysninger om pasientens tilstand og prøvetakingssituasjonen, er det nødvendig å ha en «målestokk» for resultatet. Dette sammenlikningsgrunnlaget kan være for eksempel en klinisk beslutningsgrense («pasienten kan ha sykdom A dersom resultatet av analysen B i plasma er over ...»), et terapinivå («for optimal effekt bør plasmakonsentrasjonen av C ligge mellom ...») eller et referanseintervall («friske individer har...

03.06.2004: Allmennlegene følger ikke anbefalte retningslinjer for forebyggende arbeid med diabetikere. Hvorfor? Det allmennmedisinske miljøet i Norge og i særlig grad Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) har markert klare standpunkter i debatten om risikointervensjon. NSAM har advart mot å utvide risikokriterier knyttet til hjerte- og karsykdom og argumentert for å unngå unødvendig kostbar behandling av mennesker med lav risiko. Aktuelle eksempler på dette er debattene om grønn resept (1) og om tiazidbehandling ved hypertensjon (2). Etter NSAMs mening må det kliniske arbeidet først og fremst rettes...

20.05.2004: Dieseleksos gir ikkje berre astma, men også akutt hjartesjukdom. Tiltak mot utslepp av dieseleksos er ikkje lette å få til Medan debatten om trafikkforureining her heime mest har dreidd seg om piggdekkstøv, har det kome fleire internasjonale publikasjonar som knyter dieseleksos til akutt hjarte- og lungesjukdom (1, 2). I dette nummeret av Tidsskriftet rapporter Bård Mannsåker og medarbeidarar at talet på pasientar innlagde ved St. Olavs Hospital i Trondheim i åra 1998 – 2001 pga. akutt hjartesjukdom viste signifikant samvariasjon med luftforureining med nitrogendioksid (3). Dieselbilar er...

20.05.2004: Samhandlingen mellom legene og legemiddelindustrien bør behandles som et samfunnsspørsmål og drøftes i full offentlighet «Korrupsjon» betyr bestikkelse. Ordet betegner det som skjer når forvaltere av fellesgoder og rettigheter foretar disposisjoner som begunstiger den som gir dem gaver eller fordeler i bytte. I samhandlingen mellom legemiddelindustri og leger er bytteforholdet riktignok ikke alltid eksplisitt, men det er der. Nylig har Legemiddelindustriforeningen i Norge vedtatt at deres medlemsfirmaer ikke lenger skal delta på møter i Legeforeningens ulike organisasjonsledd, inkludert kurs...

20.05.2004: Kombinert behandling med støttepreget samtaleterapi, antipsykotisk medikasjon og informasjon til familien virker best ved psykoser Å behandle pasienter med schizofreni er vanskelig og utfordrende. Det at vi vet så lite om årsakene til tilstanden, kan skape grobunn for frustrasjon og for spekulative og uvitenskapelige teorier (1), og det er flere eksempler på dette. Mennesker som har lidd av schizofreni, er blitt isolert over lang tid i store institusjoner. Til og med kirurgisk behandling (lobotomi) har vært forsøkt. Pasienter er blitt overbehandlet med medikamenter med betydelige bivirkninger...

06.05.2004: Barn og ungdom med nevrologisk funksjonshemning har rett til langvarige og koordinerte helsetjenester basert på individuelle planer Målgruppen for barnehabiliteringen er barn med funksjonsvansker som har behov for bistand for å øke funksjonsevne, mestringsevne og deltakelse i samfunnet. Over en periode på 15 – 20 år har det i Norge vokst frem en barnehabiliteringstjeneste som på ulike nivåer prøver å ivareta disse tjenestene. I 1991 gav daværende Helsedirektorat ut en veileder innen habilitering (1). I 1998 gav Statens helsetilsyn ut en oppfølgende veileder i habilitering av barn og unge (2)...

06.05.2004: De ernæringspolitiske utfordringene krever en bred strategi, for oppgavene kan ikke løses av helsesektoren alene Det er 30 år siden FNs første matvarekonferanse fant sted i Roma. Konferansen ble viktig for utformingen av den norske mat- og ernæringsmeldingen som ble lagt frem for Stortinget i 1975 (1). Den største ernæringsrelaterte helseutfordringen den gang var epidemien av hjerte- og karsykdommer. Senere er dødeligheten av hjerteinfarkt blant dem under 70 år blitt mer enn halvert, og redusert nivå av serum-kolesterol kan forklare mesteparten av denne positive utviklingen. Forebygging av...