01.12.2005: Myndighetene ønsker å opprette ambulante akutteam ved alle landets distriktspsykiatriske sentre. Er dette riktig satsing? Det er lite empirisk kunnskap om virksomheten i norsk psykiatri. Dette gjelder også organiseringen av akuttpsykiatri. I dette nummer av Tidsskriftet publiserer Gråwe og medarbeidere ved SINTEF Helse en litteraturstudie om ambulante akutteam og andre alternative akuttilbud for psykiatriske pasienter (1). Forfatterne konkluderer med at det finnes begrenset kunnskap om hvordan slike team bør utformes og drives. De studier det refereres til, sammenlikner ikke alltid...

01.12.2005: Årets nobelpris i fysiologi eller medisin gis til Barry Marshall og Robin Warren, som påviste at Heliobacter pylori er årsaken til gastritt og magesår Årets nobelpris i fysiologi eller medisin er gitt til legene som viste at gastritt og magesår (ulcus pepticum) skyldes en infeksjon med bakterien Helicobacter pylori (H pylori) (1). På den tiden de først beskrev sine funn, ble ulcus pepticum sett på som en typisk psykosomatisk sykdom. Man kjente til at magesyre var nødvendig for utvikling av ulcus pepticum, noe man benyttet seg av ved kirurgisk behandling, der den gastrinproduserende del av...

01.12.2005: Plastiske endringer i hjernen som grunnlag for læringsprosesser ser ut til å være viktig ved både støybetinget hørselstap, tinnitus og cochleaimplantat Tre artikler i dette nummer av Tidsskriftet omhandler ulike sider ved tap av hørsel. Tone Morken og medarbeidere skriver om hørselsskader i offshoreindustrien (1), Hans Elverland omtaler behandling av tinnitus (øresus) (2) og Inger Anita Fjose beskriver sin egen rehabiliteringsprosess etter cochleaimplantat (3). Et fellestrekk ved disse temaene er at de er eksempler på at hjernens plastisitet også gjelder hørselssystemet og at kjennskap til hva...

17.11.2005: Idealet om pasientsentrert kommunikasjon må ikkje føre til at legen let vere å bruke profesjonell autoritet til å påverke pasienten Sidan den pasientsentrerte metoden blei presentert midt i 1980-åra har omgrepet «pasientsentrert kommunikasjon» blitt innarbeidd som eit allment akseptert ideal for klinisk praksis. I same perioden har interessa for lege-pasient-kommunikasjon ført til omfattande forskingsaktivitet, spesielt i allmennmedisin. Denne forskinga har i hovudsak vore kvantitativ, prega av telling og måling, koding og klassifisering av samtalereplikkar, med registrering av korleis ulike...

17.11.2005: Norske data gir nytt liv til diskusjonen om Wilkinson-hypotesen om at ulikheter i inntekt og levekår i seg selv er skadelig for folkehelsen, uavhengig av gjennomsnittsnivået Blant forskere som interesserer seg for virkningen av ulikheter i inntekt og levekår på sykelighet og dødelighet i befolkningen, har det siden midten av 1990-årene stått strid om den såkalte Wilkinson-hypotesen (1, 2). I korthet går den ut på at graden av økonomisk ulikhet i et samfunn har innvirkning på helsen i alle samfunnslag. Større skjevhet vil gi dårligere folkehelse enn i samfunn med samme gjennomsnittlige...

03.11.2005: Karakterisering av sykdom på molekylært nivå gir mulighet for å stille mer nøyaktige diagnoser Analyse av somatiske og arvelige mutasjoner er viktig både i populasjonsstudier og i klinisk praksis. I genetiske populasjonsstudier er slike analyser nødvendig for å avgjøre hvilke gener, hvis noen, som bærer mutasjoner assosiert med ulike sykdommer i familier eller i befolkningen. Når sykdomsgener og sykdomsrelaterte mutasjoner er kartlagt, kan analyser utføres på individer. Slike diagnostiske hjelpemidler kan gi hjelp ved valg av terapi eller gi grunnlag for mer nøyaktig og pålitelig prognose (1)...

03.11.2005: Nakkeskadepasienter krever medisinsk oppmerksomhet. De subjektive symptomer kan tynge. Pasienter med kronisk nakkeslengsyndrom skal ikke opereres, men behandles konservativt Bare en mindre andel av pasienter med nakkeskade har hatt nakkesleng (whiplash) som skademekanisme. Blant pasienter som har vært utsatt for nakkesleng, vil en viss andel ikke få noen skade i det hele tatt. Noen får skade med brudd, dislokasjon eller mellomvirvelskiveskade med eller uten nevrologisk utfall. Disse skadene skal behandles etter etablerte kirurgiske retningslinjer. Pasienter som ikke får noen av disse skadene...

03.11.2005: Styringen av høyspesialisert medisin har stort sett fungert tilfredsstillende de siste 15 årene. Avvikling av dette systemet øker faren for etablering av helsetjenester basert på et utilstrekkelig pasientgrunnlag I to artikler i dette nummer av Tidsskriftet redegjør Knut Rasmussen & Dag Bratlid for hvordan høyspesialisert somatisk medisin har vært organisert og styrt i Norge de siste 15 år (1, 2). Virksomheten har vært basert på en forusetning om at det er sammenheng mellom pasientvolum og kvalitet, spesielt hva gjelder små pasientgrupper og særlig krevende behandling (3). Noen pasientgrupper...

20.10.2005: Det nylig oppdagede humant metapneumoviruset gir oftest milde luftveisinfeksjoner, men kan forårsake alvorlige pneumoni og bronkiolitt hos små barn og hos pasienter med alvorlig svekket immunforsvar Klinikere og mikrobiologer vet at det finnes mange sykdomsfremkallende agens som ennå ikke er identifisert, og det regnes som en sensasjon hver gang en ny mikroorganisme oppdages som årsak til sykdom. Når et testmateriale undersøkes med veletablerte teknikker, kan resultatene være negative. Gjennombruddet kommer gjerne først ved bruk av nye teknikker eller når etablerte metoder brukes på en ny og...

20.10.2005: Journalister og helsepersonell må kjenne farene ved omtale av selvmord når pressens Vær Varsom-plakat nå skal revideres Pressen skal avdekke kritikkverdige forhold i de helsetilbud befolkningen tilbys, og både helsevesen og massemediene har ansvar for å bidra til å redusere utbredelsen av selvmord. Mediene kan selv utgjøre en helsefare når de presenterer selvmordsreportasjer som kan øke risikoen for selvmordsforsøk hos utsatte mennesker, og når de publiserer kritikk av mennesker uten tilstrekkelig saklighet og omtanke. Pressens Vær Varsom-plakat har helt fra 1936 inneholdt en paragraf om at...

06.10.2005: Å vurdere helsekrav i forhold til bilkjøring er vanskelig. Enkelte oppgaver er kompliserte – andre må kanskje bare prioriteres i litt høyere grad? Bilkjøring er en sammensatt oppgave som stiller store krav til kognitive og motoriske funksjoner. Mange sykdommer innebærer svikt i disse funksjonene, og dette kan føre til risikofylt bilkjøring. Det kan dreie seg om kjøring etter operasjoner, ved bruk av medikamenter og ved progredierende lidelser som demenssykdommer og øyesykdommer der det er usikkert på hvilket tidspunkt i sykdomsutviklingen ulykkesrisikoen blir uakseptabelt stor. I Norge er...

06.10.2005: Fastlegens populasjonsansvar omfatter forebyggende tjenester for barn og unge. Ulike modeller for organisering av helsestasjonsarbeidet bør utprøves Helsestasjonene er tuftet på på en medisinsk forebyggingsmodell: De skal forestå veiledning, drive helseopplysning og gjøre regelmessige helseundersøkelser av alle barn i førskolealder. Helsesøster er den mest tilstedeværende personen på helsestasjonen i kraft av sine ansvarsområder – og representerer kontinuiteten. Legen har tradisjonelt ivaretatt oppgaven som somatisk «helsesjekker», handlet i forhold til mistenkte fysiske eller psykososiale...

22.09.2005: Det er sjelden leger skal ringe politiet når pasienter dør i forbindelse med behandling. Behandlingsrelaterte dødsfall har store ringvirkninger selv når sykdommen i utgangspunktet var alvorlig, eller når død var forventet på kort sikt. Det finnes kolleger som har tatt til orde for at man skal melde alle behandlingsrelaterte dødsfall til politiet, dels for å ha «ryggen fri», dels fordi det kan være vanskelig å avgjøre hvilke tilfeller som skal meldes. Tilfeller av dødsfall som unnlates meldt eller som meldes for sent, får oftest stor oppmerksomhet i pressen, og personlig har vi aldri opplevd å...

22.09.2005: Hensikten med reseptregisteret er først og fremst å gi datagrunnlag for forskning som kan fremme riktig medisinbruk FNs utviklingsprogram har igjen kåret Norge til verdens beste land å leve i (1). Ser vi bort fra det problematiske i å tallfeste hvordan vi egentlig har det, burde slike økonomisk funderte rangeringer suppleres med andre typer data, for eksempel om befolkningenes bruk av antidepressive legemidler. Omsetningsstatistikken for legemidler, som i Norge har eksistert siden 1960-årene, viser at bruken av antidepressiver skjøt i været fra 1993 da de selektive serotoninreopptakshemmerne...

08.09.2005: En styrking av smerteklinikkenes virksomhet vil være i tråd med anbefalte prioriteringer ved blant annet kreft, lindrende behandling og kroniske sykdommer I mai 2004 lanserte Legeforeningen sine retningslinjer for smertebehandling. Retningslinjene var utarbeidet av representanter fra ti spesialforeninger og er tilgjengelig på Legeforeningens nettsider: www.legeforeningen.no (1). På denne måten har Legeforeningen rettet oppmerksomheten mot et underprioritert fagområde. Tidsskriftet følger i dette nummer opp med de første artiklene i en temaserie om smerte og smertebehandling (2) –  (4)...

25.08.2005: I løpet av få år er endovaskulær coilbehandling blitt rutine ved intrakraniale aneurismer Intrakraniale aneurismer innebærer risiko for alvorlig sykdom og død. Akutt aneurismeruptur fører som oftest til subaraknoidalblødning. Den kliniske presentasjon er som regel hyperakutt, med voldsom hodepine, av og til også bevissthetssvekkelse og fokalnevrologiske utfall dersom det også utvikles hematom i selve hjerneparenkymet. Risikoen for at aneurismet revner på nytt, er størst de første timer, døgn og uker etter første blødning. Der det er klinisk mistanke om subaraknoidalblødning, skal pasienten...

25.08.2005: Det er en lederoppgave for leger å starte en samtale om feil – egne og andres I studietiden inngikk professorenes historiefortellinger om kunstfeil som en ritualisert innføring i medisinsk kultur. Kunstfeil var noe som noen hadde gjort og som påførte pasienten problemer. Disse noen var aldri læreren. Siden har vi lært at uheldige hendelser ikke bare forekommer, men er en del av praktisk medisinsk arbeid. Det er ikke noe spørsmål om å fjerne dem helt, men å lære av dem for i størst mulig grad redusere forekomst og uheldige konsekvenser. Peter F. Hjort har referert til studier som viser at...

11.08.2005: Carotisstenose opptrer ofte sammen med koronarsykdom. Undersøkelse og behandling av carotisstenose må skje i et flerorganperspektiv Carotisstenose opptrer ofte sammen med annen organsykdom, særlig koronarsykdom. Undersøkelse og behandling vil i mange tilfeller kreve en kardiovaskulær og også en cerebrovaskulær avklaring. Pasienter med både carotis- og koronarsykdom er høyrisikopasienter med hensyn til død, hjerneslag og kardiale komplikasjoner. Revaskularisering vil redusere risikoen. Kirsten Krohg-Sørensen og medarbeidere redegjør i dette nummer av Tidsskriftet for et treårsmateriale av...

11.08.2005: Endring i i operasjonsindikasjoner og henvisningspraksis, sentralisering og tilgang til kirurgisk ekspertise har bidratt til økende bruk av laparoskopisk kirurgi ved gastroøsofageal refluks Erik Trondsen og medarbeidere (1) gir i dette nummer av Tidsskriftet en oversikt over kirurgisk behandling av gastroøsofageal reflukssykdom i Norge i perioden 1999 - 2003 og sammenlikner antall operasjoner med tall fra perioden 1990 - 98. Arbeidet er viktig, fordi det gir bakgrunnsmateriale for valg av fremtidig strategi. Som forventet har operasjonsfrekvensen og andel laparoskopiske inngrep økt betydelig...

11.08.2005: Kartlegging av pasienterfaringer er et viktig virkemiddel for å fremheve pasientperspektivet i helsetjenesten Helsereformen i 2002, ofte omtalt som statlig overtakelse av sykehusene, har som overordnet målsetting at helsetjenesters innhold skal bli bedre sett fra pasientenes ståsted. Pasienten i sentrum er ett av slagordene. Det er understreket at «det er viktig at brukernes råd og erfaringer får en sentral plass både i en planleggings- og gjennomføringsfase» (1). Foreløpig er pasienters erfaringer med helsetjenesten en av flere nasjonale kvalitetsindikatorer, og en evaluering av helsereformen...

30.06.2005: Etterforskning av utbrudd av smittsomme sykdommer er en kjerneoppgave for smittevernlegene i alle landets kommuner Den 21. mai varslet Sykehuset Østfold Fredrikstad om et utbrudd av legionærsykdommen. Tre uker senere hadde sykdommen rammet minst 55 personer og tatt livet av ti av dem (1). Kommunehelsetjenesten i Sarpsborg og Fredrikstad mobiliserte allerede den første kvelden og startet en målrettet etterforskning. Formålet med slike etterforskninger av utbrudd er å finne og nøytralisere smittekilden så snart som mulig. Ved noen utbrudd er imidlertid smittespredningen over før...

30.06.2005: Bruk av ultralydundersøkelse ved mistanke om arteritis temporalis kan øke treffsikkerheten ved biopsi, og slike undersøkelser kan i fremtiden føre til at færre pasienter må biopseres Arteritis temporalis kjennetegnes histologisk ved transmural inflammasjon, kjempeceller, og ikke sjelden trombedanning. Også andre mellomstore arterier enn a. temporalis kan angripes. Hos omkring 15 – 20 % av pasientene kompliseres sykdommen av synsforstyrrelse, og 2 – 10 % får permanent synstap. Noen få pasienter utvikler dissikerende aortaaneurisme, en tilstand med meget høy letalitet. På grunn av risikoen for...

30.06.2005: Når konservativ behandling ikke fører frem, ønsker mange pasienter med kroniske smerter i korsryggen operasjon. Selv om få kan regne med smertefri rygg, er resultatene av kirurgisk behandling stort sett gode Kroniske korsryggssmerter – kronisk lumbago – er en alvorlig tilstand med betydelige medisinske og sosiale kostnader (1). Det er generell enighet om at primær behandling av kroniske korsryggssmerter skal være ikke-operativ, og det finnes svært mange behandlingsopplegg tilgjengelig. I mange land er det utarbeidet kliniske retningslinjer for behandling av kronisk lumbago, og slike...

30.06.2005: Legionellainfeksjon er neppe en «ny» sykdom – det er antakelig riktigere å kalle det en sivilisasjonssykdom I flere uker har massemediene vært dominert av opplysninger om stadig nye tilfeller av legionellasykdom i Østfold, og kampen for å finne smittekilden(e) har pågått for åpen fjernsynsskjerm. Strategien var å konsentrere seg om store kjøletårn, for eksperter har slått fast at slik er det i det store utland, og at Legionella pneumophila kan spre seg opptil 3 kilometer fra slike tårn. Kjøletårn og dominerende vindretninger ble plottet inn på kartet, og kompliserte dataprogram ble brukt for å...

16.06.2005: Farmakologisk behandling av hjernesykdommer hos eldre er en spesiell utfordring Hjernen er kompleks. Hver av oss blir ifølge de nyeste beregninger født med rundt 130 milliarder hjerneceller. Hver av dem kan danne flere titusen synapser til andre hjerneceller. Tidligere trodde vi at én hjernecelle bare hadde én transmitter. Nå vet vi at hver synapse kan inneholde både flere «klassiske» transmittere og mange andre signalstoffer som kan påvirke nerveceller i omgivelsene. Og ikke nok med det, den norske nevrologen og nevrobiologen Vidar Gundersen har sammen med medarbeidere nylig vist at samme...

02.06.2005: Mange legemidler som brukes hos barn, er kun utprøvd hos voksne. EU tar initiativ til bedring – med konsekvenser også for Norge Halvparten av all legemiddelbehandling av barn i sykehus skjer uten at legemidlene har vært testet eller godkjent til bruk hos barn. To tredeler av innlagte barn vil få ett eller flere legemidler som ikke er godkjent til slik bruk, såkalt «off-label»-bruk. Problemet er spesielt stort i pediatrisk intensivbehandling (1). I primærhelsetjenesten er opptil 35 % av legemidlene som forskrives til barn, uten formell godkjenning (2). Hovedårsaken til at så mange legemidler...

02.06.2005: Med stadige krav til effektivisering og innsparing er det vanskelig for norske sykehus å ta i bruk nye og bedre behandlingsmetoder Mange av de senere års fremskritt innen medisinsk diagnostikk og behandling bygger på ny og avansert teknologi. Tidligere enkle og billige prosedyrer blir erstattet med kompliserte og langt mer kostbare metoder, men som også gir større diagnostisk treffsikkerhet og bedre behandlingsresultater. Selv om de fleste nyvinninger bare medfører beskjedne utslag på statistikker over dødelighet og livslengde i totalbefolkningen, er det liten tvil om at nyvinningene, når de...

19.05.2005: Overlevelsesratene for ekstremt for tidlig fødte barn blir stadig bedre, men mange barn overlever med store skader Overlevelsesratene for for tidlig fødte barn har steget raskt, og de siste 50 årene er grensen for laveste fødselsvekt forenlig med overlevelse blitt senket fra 1 500 g til 400 – 500 g. De viktigste årsakene til høyere overlevelsesrater de siste 10 – 15 årene skyldes hovedsakelig to forhold: Økt antenatal bruk av steroider ved truende prematur fødsel og innføringen av behandling med surfaktant (1), i Norge særlig fra rundt 1990/92. I tillegg har vi fått økt forståelse av...

19.05.2005: Alvorlige og dødelige hodeskader rammer alle aldersgrupper. Tiltak for å forhindre disse er viktig og bør intensiveres Dødsfall forårsaket av vold og ulykker utgjør årlig omkring 5 % av alle dødsfall i Norge. Dette dreier seg om alle typer ulykker ved transport, fall og forgiftninger, foruten selvmord og drap (1). Ofte er det yngre og ellers friske mennesker som rammes, og dødsfallene har, i tillegg til de personlige tragediene, store økonomiske konsekvenser. Mange av dødsfallene kunne trolig vært unngått ved forebyggende tiltak. For å drive forebyggende arbeid mot hodeskader og å forbedre...

04.05.2005: Kvalitetssikring og kvalitetsforbedring i spesialisthelsetjenesten er helseforetakenes ansvar, men programmene bør utarbeides av de medisinske fagmiljøene Kvalitetssikring er in og diskuteres i økende grad også i helsevesenet. Kvalitet er etterspurt av politikere, sykehuseiere og pasienter – og av personalet. Tidligere ble kvalitetssikring ofte definert som måling av kvalitet på et gitt tidspunkt. I det siste er begrepet videreutviklet til også å omfatte definisjon av hva som er gode og dårlige resultater, dvs. grenser for dårlig utførelse, og definerte tiltak for forbedring ved påvist dårlig...