29.10.2013: Mange eldre bruker for mye hypnotika. Det er fullt mulig å redusere forbruk og forskrivning Søvnplager er hyppig forekommende i befolkningen. I Norge har vi to grupper av hypnotika: benzodiazepiner og de nyere z-hypnotika. Begge er trygge og effektive midler mot søvnplager dersom de brukes som de skal: ved akutt insomni i noen få uker (1). Z-hypnotika er normalt førstevalget fremfor benzodiazepiner grunnet kortere halveringstid. Det har i flere tiår vært stor og økende oppmerksomhet rundt disse medikamentenes vanedannende effekt og misbruksfaren. Studier har dessuten vist at ikke-medikamentell...

15.10.2013: Det er sjelden det ved livstruende depresjon gis elektrosjokk uten samtykke. Men vet vi nok om kvaliteten på samtykket i de tilfeller der pasienten sa ja? Helsehjelp er frivillig. Forutsetninger er at pasienten forstår hvorfor hjelpen ytes, hva den består av og konsekvensene av at den gis. Derfor krever man i utgangspunktet pasientens samtykke. Et gyldig samtykke kan være stilltiende, muntlig eller skriftlig, avhengig av prosedyrens eller tilbudets karakter, og kan spenne fra registreringen av et nikk ved starten av en fysisk undersøkelse til en tidkrevende samtale som setter legens respekt...

15.10.2013: Nyreligiøsiteten kan være et uttrykk for en berettiget lengsel i det senmoderne samfunn. I medisinen bør vi forstå hva denne lengselen handler om – den stiller oss overfor spesielle utfordringer En ny type åndelighet har gradvis forandret det religiøse bildet i Vesten. Med akselererende hurtighet har nyreligiøse bevegelser de siste tiår blomstret opp som alternativer til kirkelig kristendom og andre organiserte religioner og som protest mot vitenskapelig reduksjonisme (1). Nyreligiøsiteten gjør seg gjeldende i både populærkultur og dagligliv, og for mange er den en hjelp i vanskelige...

01.10.2013: Hvorfor er det variasjoner i diagnostisk praksis i Norge? Utviklingsforstyrrelser og nevrologiske lidelser er vesentlige årsaker til sykelighet og nedsatt funksjonsevne hos barn. Eksempler er autismespekterforstyrrelser (ASF), AD/HD, epilepsi og cerebral parese. Diagnosene AD/HD og autismespekterforstyrrelse er i stor grad basert på registrering av atferd og krever mer erfaring av den som stiller disse diagnosene enn når det gjelder tilstander med mer objektive kriterier. Riktig diagnose er selvsagt nødvendig for riktig behandling, og det er behov for tilgjengelig ekspertise. Forholdene i...

01.10.2013: All tvangsbruk forutsetter i dag hjemmel i lov. Derfor kommer det stadig nye tvangshjemler i helserelaterte lover. De bør følges opp av studier der man vurderer erfaringer og effekter av slik tvangsbruk Bruk av tvang i behandlings- og omsorgsarbeid er alltid problematisk – faglig, etisk og rettslig. Fordi tvangsmessig intervensjon kan fremstå som nødvendig for å ivareta pasienters liv, helse og livskvalitet, er det likevel i ulike helselover åpnet for bruk av tvang på nærmere vilkår. I juridisk teori kalles dette omsorgstvang (1). Slik tvang kan anvendes av hensyn til den enkelte pasient og av...

01.10.2013: De nye perorale antikoagulasjonsmidlene er et tiltalende alternativ for pasienter og leger, men antikoagulasjonsbehandling krever omtanke og oppfølging – uansett valg av legemiddel Etter å ha vært enerådende i 50 år har warfarin fått konkurranse av nye perorale antikoagulasjonsmidler (1). Spørsmålet er: Hvilken plass skal disse midlene og warfarin ha i fremtiden? For noen pasienter er svaret klart: Alle med kunstige hjerteklaffer skal behandles med warfarin. For flertallet er valget åpent. I dette nummer av Tidsskriftet presenteres de nye perorale antikoagulasjonsmidlene i en oversiktsartikkel...

01.10.2013: Kreft er alvorlig sykdom, men samtidig normal aldring. Hvordan forholder vi oss til at hver annen nordmann vil få kreft? For noen år siden satt jeg i Radiumhospitalets gamle auditorium og hørte foredragsholder Jarle Breivik begrunne følgende budskap: «Kreftgåten er uløselig» (1). En slik påstand kan ta lykken fra en onkolog, noe som kom tydelig til uttrykk i den påfølgende diskusjonen. Flere mente at det ikke lenger finnes noen kreftgåte. En fremstående professor hevdet derimot at det ikke bare finnes én kreftgåte, det finnes mange. Hvordan kan det være mulig at kreftgåten både er løst og...

17.09.2013: Hvilke medikamenter skal vi velge, og hvilken nytte gjør vi ved å behandle de eldste? I dette nummer av Tidsskriftet er det to litteraturstudier der viktige spørsmål om behandling av høyt blodtrykk drøftes. Schultz og medarbeidere mener at tiazider ikke lenger bør være blant førstevalgspreparatene ved ukomplisert hypertensjon (1). Vinkenes & Kjeldsen argumenterer for å tilby primærforebyggende behandling til friske eldre over 80 år med forhøyet blodtrykk (2). Det første spørsmålet har vært omfattende diskutert de siste tiårene. I 1990-årene kom det flere nye antihypertensiver på markedet. De...

17.09.2013: Antibiotikaresistens øker dramatisk globalt. Restriktiv bruk av antibiotika og effektive smitteverntiltak er nødvendig for å unngå at generasjoner etter oss vil stå uten effektiv behandling av infeksjoner Resistensutvikling overfor antibiotika er ikke nytt, men problemet er økende. Utviklingen er blitt betegnet som en global krise og sammenliknes med trusselen fra klimaendringene. I Europa dør flere av resistente infeksjoner enn av ulykker, og vi kan i fremtiden kan stå uten effektive antibiotika mot mange infeksjoner (1) –  (3). Resistensutvikling har direkte sammenheng både med hvilke midler...

03.09.2013: Ved PSA-screening av friske menn oppdages prostatakreft hos mange som ikke ville fått plager fra sykdommen i løpet av sin levetid (overdiagnose). Testen kan føre til unødig behandling og nedsatt livskvalitet (overbehandling) PSA-testing av friske menn er utbredt. Noen mener testen reddet livet deres, andre at de fikk målt PSA-nivået for sent til at sykdommen kunne helbredes, atter andre fikk en unødig kreftdiagnose som ødela livskvaliteten. Dette er bakteppet som leger må forholde seg til i sitt møte med den enkelte pasient som ønsker PSA-test, prostatabiopsi eller behandling. Testen gir...

03.09.2013: Det går en grense for hvor uetterrettelige påstander pressen kan fremsette mot helsepersonell. Det er konklusjonen etter at Dagbladet og Avisa Nordland er dømt i retten til å betale økonomisk oppreisning for ærekrenkelser mot helsearbeidere To dommer slår fast at straff for krenkende ytringer er et angrep på ytringsfriheten (1, 2). Så har da også Dagbladet anket til Høyesterett etter at de i to instanser er dømt til å betale ambulansearbeider Erik A. Schjenken oppreisning for ærekrenkelser, mens Avisa Nordland har anket saken mot kirurg Miroslav Kunda til lagmannsretten (3, 4). Erik A...

20.08.2013: Brystkreftkirurgi innebærer vanskelige avgjørelser som bør understøttes av gode, oppdaterte nasjonale retningslinjer Kirurgi ved brystkreft har utviklet seg fra et mutilerende inngrep ad modum Halsted frem til et mer begrenset inngrep med mål om å bevare brystet. Halsteds operasjonsmetode ble introdusert for mer enn 100 år siden og forble den foretrukne metoden helt frem til 1970-årene. Teknikken var omfattende med fjerning av bryst, pectoralismuskulatur ned til fascienivå og radikalt lymfeknutetoalett (1). Etter hvert ble operasjonsteknikken modifisert uten å fjerne pectoralis. I 1970-årene...

20.08.2013: Flere sjeldne medfødte syndromer vil snart kunne diagnostiseres raskere enn før. Ny sekvenseringsteknologi gjør det mulig å undersøke et utvalg av eller alle våre 22 000 gener samtidig. Vi står foran et diagnostisk paradigmeskifte Behandling av medfødte sammenvokste fingre, syndaktylier, omtales i dette nummer av Tidsskriftet (1). I likhet med andre medfødte strukturelle anomalier kan syndaktylier være et isolert fenomen eller ledd i et medfødt syndrom. Når noe er galt med barnet, spør gjerne foreldrene: Hvorfor skjedde det? Hvordan vil det gå? Hva kan gjøres? Kan det skje igjen? En...

06.08.2013: Genetisk selvtesting er lett tilgjengelig og er blitt markedsført med løfter om et bedre liv. Foreløpig er det imidlertid lite som tyder på at slik testing gir helsegevinster «Forbedre din livskvalitet med DNA-test» var budskapet til et firma som i 2012 tilbød «a shortcut to a better life» (1). Genetisk selvtesting, også kalt DTC (direct-to-consumer testing), er nå lett tilgjengelig og til dels aggressivt markedsført. DNA samles opp ved å dra en børste langs munnslimhinnen, og det kan sendes uten spesielle forhåndsregler. Utstyr for prøvetaking er tilgjengelig på internett og i supermarkeder i...

06.08.2013: De fleste vanninstallasjoner kan være opphav til legionellasykdom hos mennesker. Derfor må slike installasjoner overvåkes Legionellose ble første gang beskrevet etter at 221 amerikanske legionærer ble syke etter å ha feiret 200-årsjubileum på et hotell i Philadelphia i 1976. Det skulle gå 25 år før Norge fikk sitt første utbrudd. I 2001 ble 28 mennesker smittet i Stavanger, og sju av dem døde. Senere har vi hatt utbrudd i Østfold – i 2005 og i 2008. I 2005 ble 103 personer smittet, og ti døde. Dette er et av de største kjente utbrudd av legionærsykdom i verden. Legionellabakterier forekommer i...

25.06.2013: Er legers faglige ytringsfrihet i fare, eller ropes det tvert om ulv uten noen grunn? I løpet av et legeliv vil de fleste oppleve etiske og moralske dilemmaer som det aldri vil finnes enkle eller allmenngyldige svar på. Ulike former for etiske grunnprinsipper, eksempelvis pliktetikk versus nytteetikk, vil kunne gi forskjellige svar (1). Dilemmaer knyttet til livets begynnelse og slutt er blant de vanskeligste vi blir stilt overfor. Andre er prioritering mellom ulike oppgaver og behandlinger, mellom ulike pasienter og pasientgrupper samt ressursbruk generelt. For at slike etiske...

11.06.2013: Få medisinske temaer engasjerer så sterkt og skaper så mye debatt som sammenhengen mellom kosthold og helse. Er en type kost riktig eller farlig for alle – eller må kostholdsrådene tilpasses individuelt? Meningene er mange om hva og hvordan vi bør spise. Myndighetenes kostråd (1) er ikke lenger enerådende; bøker, blogger, avisoppslag og TV-programmer promoterer ulike kosthold og dietter som skal kurere overvekt og andre helseplager. Et av de mest omdiskuterte kostalternativene de siste årene har vært de såkalte lavkarbokostholdene, der karbohydratinnholdet reduseres i større eller mindre grad...

11.06.2013: Alle land er i dag avhengig av samarbeid regionalt og globalt for å mestre helserisikoer og sikre folkehelsen. En fortsatt norsk lederrolle i global helse og helsebistand er avhengig av bedre sammenheng mellom penger, kunnskap og politikk Vi har hørt det mange ganger etter tusenårsskiftet – Norge er i toppdivisjonen når det gjelder bistand til helse. Vaksiner til barn og kampen for å sikre kvinner trygge fødsler står i første rekke, mot et bakteppe av solid satsing på hiv/aids og ulike globale helseinitiativer. Statsministeren står i spissen. I motsetning til mange kontroversielle saker som...

28.05.2013: Retningslinjer er nyttige og viktige. Men retningslinjefundamentalismen må bekjempes I dette nummer av Tidsskriftet argumenterer Lindemann og medarbeidere for at aminoglykosider (i kombinasjon med penicillin) fortsatt bør være standard ved empirisk sepsisbehandling (1). Dette er i samsvar med Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus, som i disse dager publiseres av Helsedirektoratet (2). Nordøy & Laake, på sin side, hevder at denne behandlingstradisjonen ikke er kunnskapsbasert og at den kan være direkte skadelig for pasienter med sepsis (3). Deres konklusjon er sterk...

28.05.2013: Det er en dramatisk nedgang i industriuavhengig klinisk utprøvning i Europa. Nå skal et EU-nettverk med infrastruktur og støtte til uavhengig forskning og ny regulering bøte på dette I innledningen til Helsinkideklarasjonen heter det: «Medical progress is based on research that ultimately must include studies involving human subjects» (1). Men i økende grad er slike studier nå forbeholdt legemiddelindustrien. Grunnene er flere. Den ene er et komplisert regelverk. Utprøvning av helt nye preparater på mennesker må selvsagt være strengt regulert. De reguleringene som finnes, er imidlertid stort...

07.05.2013: Etikkdialoger på tvers av faggrupper kan bringe oss nærmere gode prioriteringsbeslutninger. Men det er ikke sikkert at de bringer oss i mål Det har vært en høylytt prioriteringsdebatt i Norge det siste året. Hovedvekten har ligget på kostbare kreftmedisiner for livsforlengende behandling. Helsedirektoratet har ønsket debatt rundt prioritering i norsk helsevesen (1). Spørsmålet er om man fikk debatten man ønsket seg. Prioriteringsdebatten kom nemlig til å handle om å sette prislapper på menneskeliv og hva pasienter egentlig bør få lov å koste samfunnet. Om kostnader er bakteppet for all...

07.05.2013: Er pakningsvedlegg et gode for pasientene, eller gir de bare bivirkninger? Myndighetene har i mange år vært opptatt av at legemidler skal være utstyrt med forsvarlig informasjon. I 1938 kom det en bestemmelse om at de skulle ha pakningsvedlegg som beskrev produktets innhold og virkemåte (1). Nytt det siste tiåret er at informasjon om virkninger og bivirkninger også skal være tilgjengelig for brukerne i et enkelt og forståelig språk. Legemiddelforskriften angir at lesbarheten skal testes i samarbeid med en målgruppe pasienter «for å sikre at teksten er lett leselig, klar og brukervennlig» (2, §...

07.05.2013: Foretaksreformen, innsatsstyrt finansiering, kortere liggetid og økt privatisering reduserer kvaliteten på spesialiseringen Foretaksreformen fra 2002 ga ikke bare et nytt rammeverk for helsevesenet, det markerte også starten på en periode med stadig nye omstillinger, sammenslåinger og omorganiseringer. Jonas Gahr Støre gikk så langt at han i sin sykehustale tidligere i år slo fast at omstillinger er hverdagen i norsk helsevesen (1). Med foretaksreformen kom lov om helseforetak som slår fast at sykehusenes oppgaver er behandling av pasienter, forsking, utdanning av helsepersonell og opplæring...

23.04.2013: Vi kan måle endringer i hjernestruktur på submillimeternivå. Hvilken kunnskap vil dette gi om grunnlaget for hjernens optimale funksjon – og for dens sykdommer? Nå tegnes det et rikt bilde av intra- og interindividuelle forskjeller i hjernen gjennom livet. Kvantitative analyser av MR-bilder gir oss detaljert informasjon om hjernen i endring. Eksempelvis har forskning på effekten av kognitiv trening avdekket plastiske endringer i hjernebarkens tykkelse på submillimeternivå etter at treningen har pågått noen uker (1). Ulike MR-teknikker utfyller bildet, med ny kunnskap om mikrostrukturelle trekk...

23.04.2013: For første gang er et genterapiprodukt godkjent for bruk i Europa. Sendrektig og omstendelig behandlingsprosess av reguleringsmyndighetene må ta sin del av ansvaret for at det tok så lang tid Genterapi venter på gjennombruddet var tittelen på et innlegg i Tidsskriftet i 2000 (1). Status og anbefalinger for genterapi i norsk medisin ble presentert allerede i 2001 (2). Men ikke før nå – mer enn ti år senere – er det første kommersielle genterapiproduktet godkjent for det europeiske markedet (3, 4). Glybera er utviklet for å behandle pasienter med lipoproteinlipasemangel. De som har denne meget...

09.04.2013: Godt diagnostisk arbeid og god helsehjelp avsluttes ikke når pasienten dør, men når endelig diagnose er avklart Det har lenge vært kjent at det er mange feil i dødsmeldingene (1) –  (3). Glattre & Blix (1) fant feil i hver fjerde dødsmelding. Alfsen og medarbeidere fant at i hver femte dødsmelding registrerte klinikerne sannsynligvis feil dødsårsak (2). Mange faktorer bidrar til feilene, som tidsnød hos legen som fyller ut meldingen, manglende erfaring med dødsmeldinger og noen ganger manglende kunnskap om pasienten. Det er derfor interessant at Akershus universitetssykehus siden 2008 har...

09.04.2013: Ny turnuslegeordning er på plass og frustrerte unge leger og medisinstudenter lurer på hvordan tjenesten blir. Hvorfor diskuterer ingen hva tjenesten skal inneholde? Det er slutt på trekningsbasert turnuslegetjeneste. I desember i fjor ble 90 stillinger som turnuslege lyst ut, etter at de siste turnuslegene i den gamle ordningen var plassert. 15. februar 2013 begynte de første turnuslegene som hadde søkt seg jobb som turnuslege på ordinær måte. Turnusordningen har siden 1955 vært en viktig videreutdanning av nyutdannede leger som har gjort dem i stand til å jobbe mer selvstendig innenfor en...

19.03.2013: Det er ei ålmenn oppfatning at abort gir psykiske seinverknader. Forsking har derimot ikkje dokumentert at abort gir problem ut over kva livet elles valdar av sjukdom og bekymringar Abort er truleg eit av dei mest kontroversielle inngrepa i medisinen. Bekymringane og påstandane om at det gir psykiske etterverknader å ta abort er mange. Dette er ikkje nytt, og trass i at ingen studiar har vist at abortinngrepet fører til psykisk sjukdom, er denne oppfatninga særs slitesterk. Også på 1970-talet viste Berthold Grünfeld til liknande funn i diverse artiklar. Han meinte at det er eit skjønsspørsmål...

19.03.2013: Fred Kavli fra Nesset i Romsdal bygde opp en formue i USA. Nå finner han glede i å kvitte seg med formuen. Dette gjør han ved å investere i forskning i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap Filantropi – det å handle til beste for andre, uten å tenke på økonomisk vinning – er en lang tradisjon i USA. Vi ble minnet om dette da Bill Gates besøkte Oslo for kort tid siden. Flere titalls milliarder dollar er satt inn i den veldedige stiftelsen Bill & Melinda Gates Foundation. Ifølge Bill Gates var startpunktet en lang samtale han hadde med sin kone om hvordan de skulle forvalte formuen de var...

19.03.2013: Føretaksorganiseringa av sjukehusa har ført til svekka verdiforankring, manglande auge for pasienten og dårleg samsvar mellom ressurstilgang og oppgåver. Statsråd Støre lovar endring, men ingen ny kurs? 30. januar 2013 heldt helsestatsråd Støre ein tale til sjukehusa. Talen har fått mykje merksemd (1) – alt frå god omtale til å bli karakterisert som keisarens nye klede. Altså lite nytt. Når vi skrellar bort elegant retorikk og positive mål og ambisjonar for helsetenesta som vi alle kan slutte oss til, kva står då att? Kva er det han ikkje seier? Satsing på felles nasjonale IKT-løysingar er...