Kommentarer
13.09.2016:
Hartvig & Haaland svarer: Vi takker Tom Gunnar Vik for positiv kommentar til vår kronikk, hvor han også supplerer med sin egen viktige erfaring og kompetanse i dette feltet. Han peker på nødvendigheten av sentrale føringer for å bedre både pasientbehandling og samfunnssikkerhet med gode uteområder. Vi ser også godt at «luftegård» er et ord som i seg selv kan øke opplevelsen av stigmatisering, og således være med på det «gufs» vi antyder i kronikkens tittel. Vi vil gjøre Helsedirektoratet oppmerksom på artikkelen og Viks kommentar, og kanskje kan dette bli starten på sentrale føringer, slik Vik...
13.09.2016:
Hilt og medarbeidere skriver i Tidsskriftet nr 14, 2012 at det sannsynligvis er økt forekomst av kognitive senskader etter kvikksølveksponering i tannhelsetjenesten, men at denne forekomsten antagelig er lav (1). På bakgrunn av at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i 2011 fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å oppsummere tilgjengelig forskning om kvikksølveksponering og helseutfall av slik eksponering for tannhelsepersonell (2) ønsker vi å kommentere innlegget. Vi identifiserte totalt 118 studier hvor grad av og/eller effekten av kvikksølveksponering hos tannhelsepersonell var...
13.09.2016:
Vi mener Sigbjørn Rogne gir et feilaktig bilde av at norske nevrologer ikke ønsker å tilby cytostatikabehandling med autolog stamcelletransplantasjon (HSCT) til pasienter med multippel sklerose (MS) i sin kommentarartikkel i Tidsskriftet nr 20 2014 (1). Norske nevrologer arbeider aktivt for å etablere tilbud om HSCT til MS-pasienter som vi tror er best tjent med slik behandling. Som Rogne skriver, utføres HSCT ved hematologiske avdelinger/seksjoner. Hematologene har vurdert at det bør gjøres en nasjonal metodevurdering av HSCT ved MS, og Kunnskapssenteret for helsetjenesten arbeider nå med...
13.09.2016:
Takk for en ærlig og klok leder i Tidsskriftet nr. 19/2012! Som legestudent kjenner jeg meg godt igjen i diskusjonen. Jeg vil først og fremst berømme lederskribenten for å diskutere denne problemstillingen med studentene. Hvis studentene får lov til å ta del i læringsprosessen på denne måten - altså selv avgjøre hva som er rett og galt under god, faglig forankret veiledning - har nok faglærer en bedre mulighet til å nå ut til dem. Hem tar også opp profesjonalitet i lederen. Som synet på hva som er høflig eller uhøflig, er nok også profesjonalitet et begrep som varierer med tidsånden. Jeg er...
13.09.2016:
Bildet viser et anatomisk begrep i sju språk, med stor første bokstav uansett vedrørende språket. Dette er en terminologisk uønskelig vane. Mange fremmedspråklige anatomiske atlanter (ikke bare tyskspråklige) skriver samtlige latinske begrep med første bokstav der dette er unødvendig: engelsk ‘hip’ = latinsk ‘coxa’ = norsk ‘hofte’ = tysk ‘Hüfte’ osv. Denne uvanen fører til en meningsløs og riktignok angelsaksisk ‘capitalization’. Forøvrig brukes iallfall i Nederland ‘hoftehode’ som oftest istedenfor ‘femurhode’.
13.09.2016:
Jeg skjønner godt at artikkelforfatteren ønsker å være anonym. Etter å ha lest artikkelen tenker jeg at forfatteren må lide av manglende selvinnsikt og paranoide forestillinger. Selvbildet preges indirekte av grandiose forestillinger. Har vedkommende noen sinne spurt seg selv eller andre hvorfor arbeidsgiveren ønsker ham vekk fra arbeidsplassen. Dersom navnet ble kjent, ville en hver fornuftig arbeidsgiver unnlate å ansette vedkommende. Maken til skittkasting har jeg aldri sett publisert tidligere. Jeg har tro på metoden "gjør så godt du kan" og søk samarbeid og dialog framfor konflikt. Mulig...
13.09.2016:
Jeg er veldig takknemlig for at Pihlstrøm tar bryet med å skrive en anmeldelse av boken min for Legeforeningens tidsskrift. Det er samtidig litt overraskende. Denne boken var ikke ment for fagfolk, noe som jo også kommer fram i Pihlstrøms kommentarer. Pihlstrøm (og andre) kan være interessert i å vite at jeg har skrevet flere bøker om dyrehage-temaet, det vil si, om livskvalitet og menneskets evolusjonsmessige bakgrunn, med et tyngre faglig tilsnitt. "The Biology of Happiness" (Springer, 2012) er en peer-reviewed fagbok. "Darwinian Happiness" (The Darwin Press, 2.ed, 2012) er mer omfattende og...
13.09.2016:
Kjempebra ! Det meiningslause fokuset på DRG, juks med ventelister, konstruktive løysingar for å unngå fristbrot, rapportering av kvasivariablar på kvalitet, rapporteringsvelde og demoraliserande styring av fagfolk på grunnplanet må komme til ein slutt. Pasienten, pasienten sine rettar og faget må komme i sentrum !
08.09.2016:
K. Retterstøl svarer: Pål Røiri sår igjen tvil om statiners effekt ved å vise til Excel studien (publisert i 1991) og 4S (publisert 1994). Naturligvis kan statiner gi bivirkninger, det må vektes ved tolking av resultatene og Røiri omtalte videre 4S studien korrekt med at «Den absolutte reduksjonen var imidlertid bare på 3,3 %». Problemet er bare at dette er «ubetydelig» etter hans mening. Hvordan kan han konkludere slik når det 74 færre personer i 50 års alderen døde ved å behandle 2 223 personer med statiner i 5,4 år og i tillegg fikk 191 færre personer alvorlig hjertesykdom? Røiri antyder...
07.09.2016:
I Tidsskriftet nr. 12/13 skriver Olaf G. Aasland om leger og internett og viser til en TV-quizen (1). Han tenker på programmet "Hva feiler det deg?" Det er en medisinsk kunnskapslek der et lag av erfarne leger blir utfordret av et folkelag væpnet med google i jakten på hva det feiler ekte pasienter. Programmet går på NRK1, og akkurat nå jobber vi i redaksjonen med oppgavene til neste sesong. Poenget med hele programmet er å spre nyttig helseinformasjon, og å gjøre det enklere å snakke om sykdom. Vi tar på alvor at folk googler før de går til legen, og har utviklet et hjertevarmt og lekent TV...
05.09.2016:
Forfatterne svarer: Takk til Jon Henrik Laake for refleksjoner omkring vår pasienthistorie. Laake poengterer at vi i større grad burde diskutert om noe kunne vært gjort annerledes. Vi er enige i at noen av våre behandlingsvalg burde vært fyldigere drøftet i artikkelen. Vi omtalte, slik Laake også nevner, at rengjøring av større brannsår kan gi bakteriemi. Behandling med piperazillin-tazobactam startet i Pakistan, ble bare kontinuert til etter første rengjøring av sårflater. I ettertid er dette diskutert internt, og en endring er at vi nå er blitt skeptiske til å gjøre sårstell og samtidig...
05.09.2016:
Takk for en ny, spennende diagnosejakt hos "En kvinne i 70-årene med rask forverring av kognitiv funksjon" (1). En av vurderingene under utredningen gjentar en utbredt misforståelse: "Normale verdier for albumin (…) pekte ikke i retning av symptomgivende ernæringssvikt". Nå er det nettopp en usminket og uredigert fremstilling av hva legene tenkte der og da, og som kan være feil, som gjør "Noe å lære av"-spalten troverdig og viktig. Men siden misforståelsen denne gangen ikke blir diskutert senere i artikkelen, kan det være på sin plass å minne om at albumin ikke er en ernæringsmarkør. Det viser...
05.09.2016:
Kjetil Retterstøl bruker 4S-eksperimentet som bevis på kolesterolhypotesen (1). Det er imidlertid ett problem at ingen av de korrekt utførte statineksperimentene, der man har rapportert den totale dødeligheten, har lykkes like godt som 4S (2). Reduksjonen har i de fleste vært enda mindre enn 2 %. I 4S var det dessuten 17 kvinner som døde av hjerteinfarkt i statingruppen, bare 13 i kontrollgruppen. Retterstøl glemmer å fortelle at Merck samtidig med 4S startet det første primærpreventive statineksperiment, EXCEL (3). Det ble avbrutt etter 48 uker, muligens fordi det var 0,5 % som døde i...
02.09.2016:
I sitt tilsvar bruker professor Gjesdal sine tidligere møter med unge med hyperkolesterolemi og hjerteinfarkt eller plutselig død som bevis på statinenes effekt. (1) Men hvor er det vitenskapelige bevis på at det ikke forekommer likeså ofte nå for tiden? Gjesdal siterer retningslinjene til European Society of Cardiology som et bevis på kolesterolhypotesen (2). Det er imidlertid et faktum at de offisielle representantene har villedet oss i mange år. Uffe Ravnskov skrev for mange år siden: "Criticism of the diet-heart idea is often met with the argument that consensus committees have settled the...
30.08.2016:
Gjersvik P. svarer: Jeg takker Bratland for et interessant innlegg, der han kort redegjør for studier om effekten av tiltak for å redusere feil i helsevesenet. Mitt budskap var imidlertid et annet: at feil ikke bare er negativt. Feil er også en gylden anledning til å lære.
29.08.2016:
Gjersvik sin formulering "vi skal alle gjøre feil" (1) møter tittelen på en skjellsettende artikkel fra 1999 om samme tema: "To Err Is Human" (2). Verken Gjersvik eller forfatterne av artiklene om undervisning i samme utgave av Tidsskriftet (3,4) møter imidlertid problemets kjerne. Hvorfor er det få indikasjoner på at tiltak for å redusere feil gir resultater?(5) I 2007 viste Tamblyn og medarbeidere (6) at ensidig fokus på kunnskap ikke forebygger feil. Mer enn 3000 leger ble fulgt i inntil 12 år etter eksamen. Leger som skåret dårlig på testing av beslutningsevne hadde høyest risiko for å...
29.08.2016:
Hjertelig takk for en slående god artikkel om syn på døden. Håper den snarest blir obligatorisk i undervisningen av blivende leger og andre helsearbeidere. I min "verden" er liv og død to sider av samme sak, like usannsynlig, uforståelig og av og til like uakseptabelt - begge deler. Likevel like aktuelt for alt på jorden! Det viktigste er å sørge for at liv og død blir så godt og så lite smertefullt som mulig for alt og alle!
29.08.2016:
Geitung og Grøttum skisserer i Tidskriftet 14/15 hvordan man har tenkt å implementere ultralydundervisning i medisinstudiet ved UiO (1). For meg som har arbeidet med ultralyd i 40 år er dette gledelige nyheter. I 1980 skrev jeg et innlegg i Tidsskriftet under tittelen «Ultralyd for alle?», noe som den gang medførte en heftig diskusjon. Som Geitung og Grøttum påpeker er ultralyd i en særstilling innen billeddiagnostikk. Metoden er pasientvennlig, lett tilgjengelig og ufarlig. Små og relativt billige maskiner i lommeformat kan tas med over alt; vi snakker nå ofte bl.a. om vårt nye «stetoskop»...
26.08.2016:
Gjersvik P. svarer: Takk til Brochmann og medarbeidere for et tankevekkende innlegg. De har et klart og utvetydig budskap til oss lærere: Vi svikter studentene når vi ikke gir dem tilbakemeldinger i undervisningen. Dette er kritikk vi må ta på alvor. Her har lærere og fakultetsledelse en jobb å gjøre. Når det gjelder opplegget med studentforberedt undervisning, som vi har praktisert i faget hud- og veneriske sykdommer i Oslo de siste årene, er det mer uklart hva de mener. Deres utsagn om «å lese opp fire forberedte setninger om veneriske sykdommer» er ikke representativt. Vi har faktisk aldri...
25.08.2016:
Onarheim og medarbeidere gjengir en sørgelig sykehistorie i Tidsskriftet Nr. 14/15 (1). En norsk kvinne dør på Haukeland universitetssykehus etter å ha blitt påført brannskader under et opphold i Pakistan. Dødsårsaken beskrives godt av forfatterne: Etter ankomst til Haukeland utvikler pasienten lungesvikt med hypoksi og hyperkapni, anuri og sirkulasjonssvikt. Tilstanden som gjengis oppfyller på alle måter kriteriene for sepsis, enten man forholder seg til ny eller gammel definisjon (2). Professor Dag Berild gir sitt besyv med i en lederartikkel (3) i samme utgave, med denne artikkelen som...
25.08.2016:
Semesterstart er som kjent tiden for de store, høytsvevende visjoner. Denne gangen er det Petter Gjersvik som er ute og svinger pennen (1). Han har selvfølgelig rett når han skriver at "tilbakemeldinger på egne prestasjoner og handlinger er avgjørende for god læring." Problemet er at han fremstiller det som om vi studenter ikke ser verdien av kritikk, eller for å bruke hans ord, at vi foretrekker "passiv mating av fakta." Realiteten er at vi tørster etter flere og bedre tilbakemeldinger på studiet. De er nemlig tilnærmet fraværende. Da vi startet på medisinstudiet ble vi overrasket over hvor...
24.08.2016:
Jeg ble virkelig glad da jeg leste Geitung og Grøttums artikkel om at ultralydundervisning fra 2017 vil bli integrert i flere fag gjennom hele medisinstudiet, i alle fall ved universitetet i Oslo (1). Anvendelsesområdet for ultralyd utvides stadig og blir i dag benyttet i svært mange spesialiteter, ikke minst på grunn av stadig forbedret kvalitet på apparaturen. Jeg var førsteforfatter på en artikkel som refereres i Geitung og Grøttums kommentar (2). Frode Lærum og jeg mente at det å få ultralydkunnskap allerede i medisinstudiet ville gi et godt grunnlag for å vurdere nytten av ultralyd i sin...
24.08.2016:
I Tidsskriftet 14/15 legges det frem planer for integrering av ultralyd i undervisningen av medisinstudenter ved Universitet i Oslo (1). Som Gunnarsson og medarbeidere svarer i sin kommentar på nett (2), er dette på høy tid og en ønsket utvikling. Når referanselisten leses virker det som at man ikke har sett til miljøer i Norge som har arbeidet med slik integrering i mange år. Geitung og Grøttum har blant annet referert til et arbeid fra 1997 (3), et arbeid som ble utført lenge før moderne utstyr så dagens lys. Dagens tilgjengelige utstyr senker terskelen for bruk betraktelig, slik at...
22.08.2016:
Vi leste med interesse innlegget om at ultralyd l nå skal integreres i legestudiet i Oslo (1). Denne utviklingen er på høy tid. Det viser seg at der hvor apparatene er godt tilgjengelige, er de nyttige til å gi et dynamisk innblikk i kroppens indre og visualisere forskjellige strukturer for alle nysgjerrige leger. Vi har hatt gleden av å innføre bruk av ultralyd på plastikkirurgisk avdeling i Sykehuset Telemark, Skien og Porsgrunn og hatt god nytte av den til å utvikle og forklare nye rekonstruksjonsmetoder (2, 3). I tillegg har vi avholdt to kurs i praktisk ultralydsskanning for...
19.08.2016:
Vi vil takke tidligere leder for Blindekartoteket Egill Hansen for kommentar til vår artikkel om nedsatt syn hos barn og unge (1) og hans støtte til vårt anliggende. Han etterlyser en sammenlikning av dataene fra studien med data som forelå i Blindekartoteket. I vår artikkel har vi referert grundig til NORDSYN-studien, som jo besto av data samlet fra synsregistrene i Norge, Danmark, Finland og Island. I artiklene fra denne studien ble det vist at funnene fra disse fire landene var ganske samstemt, både når det gjaldt fordeling mellom svaksynte og blinde (2), fordeling på diagnosegrupper (3) og...
19.08.2016:
E. Øie svarer: Nicolai Tegn og medarbeidere er uenige i mange av mine kommentarer (1) vedrørende deres studie After Eighty (2). For å gjenta det jeg skrev i lederartikkelen: After Eighty er en godt gjennomført studie som bedre enn noen annen tidligere studie har sett på nytten av tidlig invasiv koronarutredning av de eldste pasientene med akutt koronarsyndrom uten ST-elevasjon. Publisering i The Lancet er imponerende og et kvalitetsstempel. Men jeg tillot meg å kommentere at det var lav prosentandel av den totale pasientpopulasjonen som ble inkludert (11 %). Dette er ikke uvanlig i kliniske...
17.08.2016:
Takk for en meget interessant og relevant oversiktsartikkel, der en blant annet omtaler nytten av terapeutisk legemiddelmonitorering som virkemiddel for å fremme legemiddeletterlevelse hos pasienter som behandles med antihypertensiva (1). Behov for kontroll av legemiddeletterlevelse (compliance) er en av flere kliniske situasjoner der terapeutisk legemiddelmonitorering kan være indisert (2). Samtidig vil jeg benytte anledningen til å minne om at analyserepertoaret ved mange av landets 50 laboratorier endres raskt (3), og at Norsk forening for klinisk farmakologi derfor i mars 2015 lanserte...
16.08.2016:
I en interessant artikkel om nedsatt syn hos barn og unge i Norge (1) er det satt søkelys på behovet i Norge for et øyemedisinsk register over barn og unge med nedsatt syn. Det ble nevnt det beklagelige faktum at vårt tidligere eksisterende medisinske register, Det norske blindekartotek, ble nedlagt i 1995. Som tidligere leder av Blindekartoteket vil jeg knytte noen kommentarer til artikkelen. I artikkelen som søker kartlagt synsvansker og årsaker til synsnedsettelse hos barn og unge basert på synspedagogisk registrering, er resultatene sammenlignet med data fra de medisinske registre i våre...
15.08.2016:
Takk til Tidsskriftet for den hyggelige omtalen av After Eighty studien (1,2). Vi har imidlertid behov for å kommentere Erik Øies lederartikkel, hvor han stiller spørsmål vedrørende seleksjonen av pasientene (3). Som leder av et av de rekrutterende sentrene kunne det være av interesse å høre Øies begrunnelse for bekymringen. Inklusjonen av pasienter ble utført av de rekrutterende sentrenes (lokalsykehus) eget helsepersonell. Ressurssituasjonen, holdninger og praksis - eller manglende interesse for å inkludere pasienter - kan derfor ha påvirket inklusjonsprosessen. Om det har vært en felles...
Upresist om svineinfluensavaksinen