Kommentarer

13.09.2016: Kommentaren skrevet av Heilo & Håskjold berører ett av mange viktige, men hittil ubesvarte spørsmål: Hvor mye diagnostikk er nødvendig og tilstrekkelig for pasienter med maligne melanomer? Ultralydundersøkelser blir allerede i dag brukt som et ledd i diagnostikken av maligne melanomer og virker lovende i noen situasjoner. På den andre siden stiller man i dag høye krav til nye medikamenter, og omfattende dokumentasjon fra store kliniske studier er nødvendig mens man ser på kost-nytte-verdien etc. Vi mener at nye diagnostiske muligheter er viktige og burde utvikles og evalueres på like fot med...

13.09.2016: Forfatterne tar opp en svært viktig helse-/helsepolitisk sak. Dette dreier seg om å ta beslutninger som kan medføre store konsekvenser. Derfor virker det betryggende at ulike rapporter fra flere verdensdeler leses grundig, dette for å gi lærdom til de norske helsemyndigheter. Jeg registrerer at forfatterne avslutningsvis presiserer at deres artikkel nødvendigvis ikke er representativ for Folkehelseinsituttets syn. Det er klokt. FHI sin respons kom raskt her, og det var ikke uventet. Derfor henleder jeg til den falske "svineinfluensapandemien" i 2009, og håndteringen av den. I Dagens Medisin...

13.09.2016: Hvorfor er det slik at man ved kviser og follikullitt kan gi langvarig behandling med antibiotika, mens det for andre sykdommer ikke er ok eller lovlig, herunder f.eks. borreliose? Ved kviser eller follikullitt har antibiotika også ofte begrenset og/eller kortvarig effekt, med gjerne nye 6-12 ukers kurer. Dette er sjelden nevnt i artikler og forskning som vist til over, mens det er stort fokus på luftveisinfeksjoner og bruk av antibiotika.

13.09.2016: Takk til Gro Moen Skjøtt, Jan Nystrøm og Mona Oppebøen for kommentarer. Kjernen i debatten er at en del pasienter mener deres plager skyldes borreliose til tross for at utredningen i norsk helsetjeneste har konkludert annerledes. Rutiner og retningslinjer for diagnostikk og behandling av borreliose er de samme i den norske helsetjenesten som ellers i Europa og Nord-Amerika. Det er mange pasienter som sliter med kroniske plager uten god forklaring. Disse pasientene er ikke tjent med å bli utsatt for norske eller tyske kommersielle klinikker som benytter dårlige diagnostiske metoder som kan gi...

13.09.2016: I Tidsskriftet nr. 5/2014 drøfter Hem om ein skal nytte nemninga rusmisbrukar eller rusmiddelmisbrukar (1). Eg vil argumentere for å skrote bruken av begge orda. Orddelen «mis» har etter mitt skjøn eit moralistisk element. Bruken av ordet peiker mot at noko er gjort feil eller gale, jamfør misdåd eller mistyding. ICD har meir nøytrale, deskriptive nemningar for å kategorisere lidingar relaterte til rusbruk, til dømes skadeleg bruk (F1x.1) eller avhengnad (F1x.2). Eg oppfattar at det å karakterisere pasientar utelukkande med lidinga si er på veg ut. Det er ikkje berre utviklinga i dagkirurgi...

13.09.2016: Det vises til vår forrige kommentar til denne artikkelen (1) og tilsvarene fra Johan Halse (2) og Erik Fink Eriksen (3). Vi spurte - på bakgrunn av den reitererte egenerklæringen om «ingen oppgitte interessekonflikter» og svært avvikende opplysninger i et engelskspråklig gynekologitidsskrift - om det hadde skjedd feil i Halses og Fink Eriksens innrapportering av interessekonflikter, eller om vi hadde misforstått regelverket. Svarene er tankevekkende: Halse tar opp spørsmålet om når en interessekonflikt foreldes, og Fink Eriksen skriver at «På tidspunktet for publiseringen av vårt tilsvar (…)...

13.09.2016: Vinjar Fønnebø konkluderer med at mammografiscreening bør avvikles fordi fasiten foreligger (1): En sammenlikning av brystkreftdødelighet i Norge versus Sverige, Nord-Irland versus Irland og Nederland versus Belgia (land som er sammenliknbare og som innførte screening på vidt forskjellige tidspunkt) viser at offentlig mammografiscreeningprogram har hatt liten eller ingen innflytelse på brystkreftdødeligheten (2). Mammografiscreening har heller ikke ført til noen reduksjon av store svulster eller av svulster med spredning (3), og etter 18 år med mammografiscreening er reduksjonen i...

13.09.2016: "Det er klart at Erlend Hem peker på en verdibasert utfordring, for å si det sånn, når han i Tidsskriftet 09/2012 anbefaler å styre unna moteordene, hadde jeg nær sagt." En slik setning ville Harry Frankfurt (1) kalle "bullshit", og støtte seg på Max Black (2) , som mente moderne språkbruk var full av "humbug". Begge er enige om at de to ordene står for det samme, men at det siste er mer dannet. Black definerer humbug som forførende tilsløring - grensende til usannhet - særlig om egne eller andres tanker, følelser, gjerninger eller holdninger. På norsk står ordet for bløff og svindel. For å...

13.09.2016: Aavitsland og jeg er enige om at svineinfluensaen innebar lav risiko, og at massevaksinasjonen var «den største vaksineskandalen i moderne tid». Men vi legger ulikt innhold i ordet skandale. Aavitsland tilskriver skandalen en ulykksalig konsekvens av hva han anser som en korrekt beslutning om massevaksinasjon, mens jeg knytter skandalen direkte opp mot massevaksinasjonsbeslutningen. Denne ulikheten i fortolkning har etiske implikasjoner: Dersom Aavitsland har rett i at vaksineskadene skyldes uflaks, kan verken han eller andre tillegges ansvar for skandalens omfang. Men om jeg har rett, må...

13.09.2016: Hei. Viser til din interessante språkspalteartikkel i TNLF nr. 12/13. Det finnes ikke noe godt norsk ord for bootstrapping. Det man gjør, er altså å trekke i en liten bit av noe, og så får man tak i det hele. Man trekker for eksempel i støvelstroppen, så kommer hele støvelen opp. Støvelstropptrekking gir meg det samme bildet som bootstrapping gjør etter din forklaring med vedlagte illustrerende bilde. Vennlig hilsen Leif Bjarte Rolfsjord

13.09.2016: I denne artikkelen rapporteres resultater fra Norsk hjerteinfarktregister for 2013 (1), som er et av åtte medisinske kvalitetsregistre tilknyttet Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Hjerte- og karregisteret er bygget opp etter fellesregistermodellen, med et basisregister drevet av Folkehelseinstituttet og medisinske kvalitetsregistre drevet av helseforetak. Basisregisteret inneholder data om alle pasienter som har vært innlagt eller til poliklinisk konsultasjon ved somatiske sykehus for hjerte- og karrelatert sykdom innmeldt via pasientadministrative systemer, og data om alle...

13.09.2016: Kjære kolleger! Dette var en viktig artikkel og flott tiltak som et supplement til SOS-kapselen, som vel aldri blei den suksess man hadde ønska. Det er dog veldig synd at pasient kortet er befenget med klassisk ord delings feil i over skriften... Håper at man ved neste opptrykk av kortet kan passe på å få med en aldri så liten bindestrek med mellom kortisol og mangel. Ærbødigst Tor Einar Calisch

13.09.2016: Det forundrer meg at Legepresidenten skriver at Legeforeningen mener psykisk helse og rus er uegnede som piloter for Fritt behandlingsvalg (1). Er det ikke på tide at psykisk helse og rusfeltet blir tatt på alvor i spesialisthelsefamilien slik somatikken alltid blir? Og hvis noen raskt skulle få nyte godt av de tenkte positive sidene av Fritt behandlingsvalg, så burde det absolutt være disse pasientgruppene. Oversikt fra 2014 over ventetider og pasientrettigheter 2. tertial fra NPR og Helsedirektoratet viser at det særlig er ruspasienter som venter lengst på behandling (2). I rusfeltet er det...

13.09.2016: Ordningen med elektroniske resepter (eResepter) innføres nå i Norge og skal være i bruk i hele landet i 2013 (1). Hver dag ekspederes ca. 100 000 resepter fra norske apotek. Nye systemer vil alltid kreve tilvenning og omstilling hos brukere, i dette tilfelle leger, apotek og kunder/pasienter. Allerede i 2007 uttalte Legeforeningen at kvalitet og effektivitet er grunnleggende elementer ved behandlingen av resepter, og mener prinsipielt sett at innføring av elektroniske resepter vil kunne støtte opp under dette (2). Å lese Olsens kommentar om innføring av e-resepter er trist lesning (3)! Det er...

13.09.2016: Dersom ein hadde undersøkt konsumet av kinamat, ville ein trulig finne at dei som var avholdende (ikkje hadde spist kinamat siste måned) var oftare einsomme enn dei som hadde spist moderate mengder.

13.09.2016: Som brystkreftpasient gjennom halvannet år har jeg sett resultatet av at Norge bruker mindre på helse enn hittil kommuniser og antatt. Om igjen og om igjen har jeg sett hvordan leger, pleiere og andre lider under at de ikke får gjort en best mulig jobb fordi det periodevis skorter på alt fra grunnleggende materiale som brukbare kanyler til alvorligere mangler som sengeplasser. Helsenorge har et vedtatt organiseringsproblem, men at finansieringen kun er på nivå med snittet i OECD må frem i offentlighetens lys. Helseminister Støre påsto da han mottok nøkkelen til Helsedep at det "ikke er noen...

13.09.2016: Folkehelseinstituttet har nasjonal referansefunksjon for TBEV og vi vil derfor gjerne komme med en generell kommentar. Vi kan bekrefte at det har blitt bedt om å ta kontrollprøve i dette tilfellet for nærmere avklaring. På laboratoriehenvisningen var det imidlertid ikke angitt at intravenøs immunglobulinbehandling var gitt. Ved vårt laboratorium har vi også erfaring med at infusjoner med f.eks Kiovig kan volde problemer for serologisk diagnostikk. Ifølge produsenten må man kunne regne med det kan inneholde TBE IgG da produktet framstilles av plasma fra både norske, svenske, tsjekkiske og...

13.09.2016: Toril F. Bergsjø i Stortinget utredningsseksjon oppgir at artikkelen er misvisende. Melberg konkluderer klart og tydelig at vi har høye helseutgifter (s. 9): "Noe av grunnen til at Norge har høye utgifter er at vi har høy lønn i forhold til andre, men noe skyldes også at vi ikke er så effektive som enkelte andre land." Det Bergsjø henviser til likner mer på en metodebeskrivelse enn en konklusjon. Hun nevner heller ikke at Melberg forkaster Eurostats paritet.

13.09.2016: Jeg har følgende spørsmål: 1. Hvorfor hadde pasientene fått implantert pacemaker eller defibrillator? Hypertensjon alene er ingen indikasjon for denne behandlingen. 2. Hvordan ble infarktdiagnosen stillet? Ble emboli bekreftet ved CT- MR- eller konvensjonell angiografi? Hvis ikke er sammenhengen ikke bevist. Konklusjonen er for generell. Artikkelen gir ikke grunnlag for å si at subklinisk atrieflimmer generelt øker faren for iskemisk hjerneslag.

13.09.2016: Møgedals hovedanliggende er en oppfordring til fortsatt norsk satsning på global helse og etterlyser sterkere samarbeid mellom helseforvaltningen og utenriks- og bistandsfeltet. Global helse kan lære mye fra miljøfeltet, bade når det gjelder integreringen av det nasjonale og det internasjonale perspektivet i en nasjonal forvaltning (MD), men også trekke lærdom fra de globale prosessene og de krevende forhandlingene. Et rent miljø og stabilt klima blir sett på som globale fellesgoder, som i praksis har vært gjenstand for harde globale forhandlinger. Fra miljøfeltet er det fruktbart å låne dette...

13.09.2016: I sin artikkel i Tidsskriftet (2013;11:1210-12) gir Anders Erik Astrup Dahm en oversikt over østrogenets effekter på risiko for koronar hjertesykdom. Vi er fornøyde med at Dahm prøver å nyansere en bastant og ubalansert oppfatning om nytte/kostnad ved HRT. Likevel mener vi at en samlet vurdering av oppdatert litteratur gir grunn til enda klarere standpunkt. Han fremhever WHI-publikasjonen fra 2002. Den første WHI-publikasjonen (1) omfattet kvinner på kombinert behandling med medroksyprogesteron og det østrogenholdige preparatet Premarin, som aldri har vært brukt i Norge. Premarin består av...

13.09.2016: I forrige utgave av Tidsskrift for Den norske legeforening skrev medisinsk redaktør Petter Gjersvik en kronikk om karakterer i medisinstudiet. Vi i Medisinsk Fagutvalg i Oslo (MFU) ønsker å besvare Gjersviks kronikk, fordi vi mener den gir et feil bilde av behovet for karakterer. Som Gjersvik skriver foretok det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) en endring av studieplanen i 1996. Etter denne endringen, «Oslo 96», gikk medisinstudiet fra å bruke karakterer til «bestått/ ikke bestått». Ønsket var å satse mer på samarbeid, utfyllende tilbakemeldinger og studentenes motivasjon...

13.09.2016: Psykolog Roar Fosse tar opp et viktig tema i Tidsskriftet nr. 18/2013 med tittelen «Tvilsomme effekter av ECT behandling». Med bakgrunn i at Food and Drug Administration (FDA) i USA har klassifisert ECT som en høyrisikometode maner han til forsiktighet ved bruk av ECT også i Norge. Anledningen er at Helsedirektoratet er i ferd med å utarbeide nasjonale retningslinjer for ECT. Fosse viser til en rekke studier som begrunner denne advarselen. Jeg stusser imidlertid over at han ikke nevner de britiske «NICE Guidelines» (1), som Helsedirektoratet ofte legger til grunn for sine retningslinjer, og...

13.09.2016: I min anmeldelse av boken "Drøm i våken tilstand" har jeg tilstrebet en positiv lesning; det er viktig at personer som lever med psykoser forteller om sine opplevelser. Samtidig er det et faktum at flertallet av de som rammes av psykoselidelser får store problemer med å leve et godt liv. Mange har kroniske symptomer, sosiale og økonomiske vansker, flertallet blir uføretrygdede. Vi regner med at 30% har rusproblemer, få gifter seg og nesten ingen blir foreldre. Belastningen er ofte stor for pårørende. Jeg deler ikke Merete Nesset sine ideer om at det objektive blikket ikke er viktig i denne...

13.09.2016: Ny studieplan i 1996 fjernet karakterene fra profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Oslo (UiO). Fakultetsstyret ved det medisinske fakultetet har nå vedtatt å gjeninnføre graderte karakterer, hvilket har ført til en del kritiske kommentarer. Ved innføringen av ny studieplan i 1996 (Oslo 96) ble karakterene fjernet fra profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Oslo (UiO). I stedet for ble det innført bestått/ikke bestått i evalueringen av studentene. Dette er snart en saga blott idet Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet den 17/9. 2013 vedtok at graderte karakterer skal...

13.09.2016: I sin kommentarartikkel i Tidsskriftet skriver Salvesen at det bør være ukontroversielt å innføre bruk av cellefritt føtalt DNA for rhesustesting av foster hos rhesusnegative gravide (1). Mener Salvesen at man i disse tilfeller tester kun for rhesusstatus hos foster, eller må kvinnene i tillegg ta imot informasjon om risiko for kromosomavvik hos foster? Litteratur 1. Salvesen KÅ. Fosterdiagnostikk med blodprøver. Tidsskr Nor Legeforen 2014; e-publisert 14.2. 2014.

13.09.2016: Takk til Hege Gjessing for å ha påbegynt en drøfting av de utfordrende dilemmaene rundt over- og underbehandling, og takk til kollega Gisle Roksund som tar ballen videre (1). Jeg fikk lyst til å «delta på en konstruktiv måte». Mitt utgangspunkt er fastlegekontoret, en god orkesterplass for hvordan disse fenomenene spiller seg ut. Bør denne diskusjonen «avmedikaliseres» noe? Fenomenet medikalisering er svært komplekst, med røtter i dype kulturelle og politiske føringer. Medisinsk dokumentasjon alene vil ikke føre frem til fyldestgjørende forståelse. Videre medisinsk forskning vil kunne gi noen...

13.09.2016: Hesselberg og Sjaastad svarer: Det er den delen av vår kronikk som omhandler Litauen-studien Stovner konsentrerer seg om. Det er rimelig å holde seg til denne også i fortsettelsen, selv om Stovner forsøker å avspore debatten ved å påpeke at pasienten i Ask-dommen jo var mann. Og det var jo så mange menn i Litauen-studien. Det er - og vil være - en av de store svakhetene ved undersøkelsen, uansett. Utgangspunktet for Litauen-undersøkelsene var å finne ut hvordan det gikk med pasienter med nakkesleng i et land uten noen form for økonomisk kompensasjon, noe vi mente var en god ide. Det var...

13.09.2016: I min kommentarartikkel i Tidsskriftet (1) viser jeg til nyere studier som begynner å gi oss svar på de faglige spørsmålene som ikke-invasive prenatale tester (NIPT) reiser. Samtidig reiser jeg konkrete etiske spørsmål til dem som har argumentert heftigst for innføring av NIPT i Norge (2-3). Jeg har tidligere stilt Salvesen følgende spørsmål: «Hva er det med Downs syndrom spesielt, som gjør at det er verdt å bruke minst 390.000,- norske kroner på hvert ekstra tilfelle som oppdages? Og hvorfor skulle vi ikke samtidig kunne undersøke en lang rekke andre tilstander?»(4). Salvesen har så langt...

13.09.2016: Ulvestad påstår i intervjuet at helsemyndighetene brukte «frykt for å få folk til å vaksinere seg» mot svineinfluensa (1) og mener dette startet allerede 27. april 2009, bare tre dager etter epidemivarselet og fem måneder før det fantes noen vaksine. På pressekonferansen denne dagen mislyktes helsemyndighetene å formidle forskjellen på den aktuelle risikovurderingen («en mild pandemi med lav letalitet») og Pandemiplanens teoretiske verstefallsscenario med 13 000 døde. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps gransking fant imidlertid at det ikke lå noe ønske om å skremme bak...