Feed
God informasjon og veiledning til pasientene før og etter operasjon kan redusere liggetiden i sykehus.
Flåttbitt og positiv borreliaserologi er vanleg hos friske blodgivarar i Sogn og Fjordane, men ser ikkje ut til å medføre kroniske helseplager.
Den vanlegaste flåttoverførte infeksjonen i Noreg er grunna bakterien Borrelia burgdorferi, men også skogflåttencefalitt (tick borne encephalitis) og human granulocytær anaplasmose er dei seinare åra påvist i landet.
Hver femte pasient som utvikler kolorektale levermetastaser i Norge, gjennomgår kirurgisk behandling. Utfallet etter kirurgi avhenger blant annet av tumorutbredelse, respons på kjemoterapi og reseksjonsmarginer.
Høyintensitetstrening gir økt risiko for alvorlig sykdomsutvikling ved arytmogen høyre ventrikkel-kardiomyopati.
Arytmogen høyre ventrikkel-kardiomyopati er en progredierende genetisk hjertemuskelsykdom som kan debutere med plutselig hjertedød hos tilsynelatende friske. Vi vet lite om betydning av trening på sykdomsprogrediering, om tidlig differensiering fra annen arytmogen sykdom eller om tidlig risikovurdering.
Overaktive B-celler og manglende interleukin-4-respons i T-celler kan føre til alvorlig vanlig variabel immunsvikt. Målinger av signalproteiner kan være nyttig for å evaluere prognosen.
B-cellene til pasienter med vanlig variabel immunsvikt (common variable immunodeficiency, CVID) produserer ikke immunglobuliner. Dette gjør pasientene sårbare for infeksjoner. I tillegg får om lag to tredeler autoimmune manifestasjoner som kan ha betydning for prognosen.
Ventilasjonsdata og fysiologisk respons er viktige kunnskaper ved gjenoppliving av nyfødte.
Histologiske og biologiske markører knyttet til celledeling og angiogenese, vurdert i primærsvulster og lymfeknutemetastaser, kan predikere aggressiviteten ved brystkreft.
Hos døende i sykehjem skjer palliative legemiddelendringer sent, og legens eksistensielle sårbarhet påvirker arbeidet.
Nær halvparten av dødsfall i Norge finner sted i sykehjem. Sykehjemslegens involvering i terminalomsorgen er etterspurt av pasienter, pårørende og fagmiljøet, men er viet liten oppmerksomhet i forskning.
Kortikosteroider ga ikke smertelindrende effekt, men bedring av fatigue og appetitt hos alvorlig syke kreftpasienter.
Kreftpasienter opplever hyppig smerte, appetittløshet og trøtthet (fatigue). Kortikosteroider blir ofte brukt for å lindre symptomer hos pasienter med langtkommet kreftsykdom, og smertelindring er en av indikasjonene.
Endoskopører som får tilbakemelding om sin egen kvalitet, reduserer gradvis andelen av smertefulle koloskopier.
I fjor fikk 4 343 nordmenn påvist kreft i kolon eller rektum. Koloskopi er ansett som den beste diagnostiske metoden for å stille diagnosen, men flere studier har vist at kvaliteten på selve undersøkelsen kan variere betydelig.