Feed
Gener som oppreguleres av flere ulike vekstfaktorer fra beinmargsmiljøet og som påvirker ulike prosesser i kreftcellene, kan bli angrepspunkter for nye behandlingsregimer.
Hvert år rammes ca. 300 nordmenn av myelomatose (beinmargskreft). Sykdommen kan ikke helbredes, og halvparten av pasientene dør 3–5 år etter diagnose. Unn-Merete Fagerli har funnet frem til gener som kan ha betydning for sykdomsutviklingen.
– Gener som oppreguleres av flere ulike vekstfaktorer kan være «knutepunkt» for ulike prosesser og dermed viktige for sykdomsutviklingen. De kan også være gode angrepspunkter for fremtidig behandling. Ved hjelp av studier i cellelinjer og pasientmateriale fant vi frem til flere gener og proteiner som har betydning for myelomcellenes vekst og migrasjon, forteller Fagerli.
Forhøyet verdi av prostataspesifikt antigen (PSA) er en grunn til å henvise til urolog for mistanke om prostatakreft, men verken denne eller andre markører er spesielt godt egnet til å påvise sykdom tidlig.
Prostata vokser med alderen hos de fleste menn. Dette kan gi vannlatingsplager. Prostataveksten er ofte godartet, men kan også være et tidlig tegn på begynnende kreftutvikling. Peder Gjengstø har gått gjennom et klinisk materiale som omfattet 872 pasienter der det var mistanke om tidlig prostatakreft. Han har studert PSA-verdi og verdi av andre markører, vekst av prostata og hvor mange vevsprøver som bør tas for å få en god vurdering.
Gjengstø viser at hovedårsaken til at en pasient henvises til urolog er forhøyet PSA-verdi, ikke vannlatingsplager. Men verken PSA eller andre kjente markører er særlig godt egnet for å påvise tidlig prostatakreft.
Leger vil heller utføre analyser med noe dårligere kvalitet på eget legekontor enn å risikere lang ventetid på prøvesvar ved eksternt laboratorium.
Dagens diagnostisering av hjernesvulster kan bli sikrere og mer effektiv ved bruk av matematiske modeller.
Der det er mistanke om hjernesvulst, blir pasienten normalt henvist til MR-undersøkelse. Bildene gir en indikasjon på svulstens alvorlighetsgrad, noe som er viktig når man skal avgjøre den videre behandling. Men metodene som ligger til grunn for dette, har mange usikkerhetsmomenter og avhenger mye av den som tolker bildene, mener Kyrre Eeg Emblem. I sin avhandling Combined structural, microvascular and functional mapping of brain tumors for improved diagnosis and treatment planning har han sett på alternative og mindre brukeravhengige metoder for å vurdere MR-bilder av gliomer, den hyppigste formen for primær hjernesvulst hos voksne.
Universitetet i Oslo
Vegard Øksendal Haaland, ph.d. Neuropsychological functioning in patients with borderline personality disorder. Utgår fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Disputas 20.8. 2009.
Ultralydundersøkelser som gir informasjon om fosterets nivå i fødselskanalen kan brukes for å forutsi fødselsforløpet.
Komplikasjoner under fødsel kan oppstå plutselig og uventet. Det er viktig å vite fosterhodets posisjon og nivå i forhold til fødselskanalen når fødselen starter. Torbjørn Eggebø har undersøkt nytten av ultralydmålinger i slike vurderinger.
Universitetet i Oslo
Magne Stendal, ph.d. Medisin frå død til liv – når ringen blir slutta.
Forekomsten av primært lymfom i sentralnervesystemet hos norske pasienter med aids er redusert i perioden 1989 – 2003, men er økt hos andre. Prognosen er ikke blitt bedre.
Norske menn som behandles for testikkelkreft får sjelden tilbakefall, men mange får plager pga. cellegiftbehandlingen. Spesielle genvarianter kan beskytte mot plagene.
Norske menn har høy risiko for å utvikle testikkelkreft, men mer enn 95 % blir helbredet. I avhandlingen Long term outcome after treatment for testicular cancer har Jan Oldenburg studert langtidseffekter hos pasienter som ble behandlet for testikkelkreft ved Radiumhospitalet i perioden 1970 – 97.
– Vi har sett på forekomsten av sene tilbakefall. I vårt materiale fikk 1,3 % av pasientene sene tilbakefall, og dette er lavt sammenliknet med andre kreftsentre. Det at vi fjerner små restsvulster etter cellegiftbehandling, kan være en forklaring, sier Oldenburg.
Det er en svak sammenheng mellom luftforurensning og lungefunksjon blant ti år gamle skolebarn i Oslo, særlig hos jenter.
Sammenhengen ble bare funnet for luftstrømmens utpustingshastighet, ikke for utpustingsvolumet.