Feed
Skader i brusk og bein påvirker den fysiske funksjonen hos leddgiktpasienter allerede tidlig i sykdomsforløpet.
I en longitudinell studie over ti år har revmatolog Sigrid Ødegård undersøkt forløpet av revmatoid artritt i forhold til bein- og bruskskade, fysisk funksjon, livskvalitet og arbeidsuførhet. Studien er basert på pasienter som fikk leddgikt i perioden 1988 – 93.
– Et viktig og nytt funn er at både inflammasjon, målt med senkningsreaksjon, og røntgenpåvist skade i brusk og bein påvirker fysisk funksjon uavhengig av hverandre, både tidlig og sent i sykdomsprosessen. Dette er avgjørende i forhold til hvordan man legger opp den medikamentelle behandlingen, sier Ødegård.
Stamcellebehandling ved hjerteinfarkt gir ingen tilleggseffekt av klinisk betydning og kan foreløpig ikke anbefales som standardbehandling.
Kvinner med multippel sklerose kan trygt føde barn. Sykdommen medfører ingen risiko når det gjelder svangerskap, fødsel og den nyfødte.
Antallet kvinner med multippel sklerose som føder barn er åtte ganger større i dag enn i 1970-årene, ifølge nevrolog Julie Dahl ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Hun har gjort en epidemiologisk studie med data fra Medisinsk fødselsregister og Nasjonalt register for multippel sklerose.
Gunnar Hagelin, dr.philos. The malactines. Cyclic peptide lactone antibiotics from Bacillus subtilis. Utgår fra Mikrobiologisk institutt og GE Healthcare, Oslo. Disputas 23.11. 2007.
Bedømmelseskomité: John Sigurd Svendsen, Universitetet i Tromsø, Peter J. Derrick, Massey University, New Zealand og Einar Uggerud, Universitetet i Oslo.
Lav kroppsvekt er en viktig risikofaktor for osteoporose og brudd. Særlig eldre kvinner med lav fettmasse er i risikosonen.
Spesielt muskelmassen er viktig for beintetthet, men også fettmasse ser ut til å ha en positiv betydning, særlig hos kvinner. Dette betyr ikke at overvekt har en beskyttende effekt, men heller at lav fettmasse er en risikofaktor.
23 – 50 % av bakeriarbeiderne har yrkesrelatert nesebetennelse, og nær en tredel tester positivt for yrkesallergener.
Det er en klar sammenheng mellom yrkesrelatert nesebetennelse og astmasymptomer. Dette viser Torgeir Storaas ved Yrkesmedisinsk avdeling og Øre-nese-hals-avdelingen, Haukeland Universitetssjukehus, i sin avhandling Bakers’ rhinitis. Diagnostic criteria, flour dust exposure, mucosal inflammation, IgE sensitization, and relation to lower airways. Storaas’ undersøkelse blant 197 bakeriarbeidere i Bergen besto av intervju, besvarelse av spørreskjema, måling av støv på arbeidsplassen, allergitester, neseskylling og metakolinprovokasjon av nedre luftveier.
Universitetet i Oslo
Åse Hollender, ph.d. Clinical aspects of extranodal non-Hodgkin’s lymphoma manifestations of the central nervous system and the gastric ventricle. Utgår fra Radiumhospitalet. Disputas 8.11. 2008.
Hemming av regulatoriske T-celler kan gi forbedret immunrespons hos pasienter med tykktarmskreft eller alvorlig blodforgiftning.
En viktig oppgave for immunforsvaret er å beskytte kroppen mot infeksjoner og bekjempe danning av kreftceller. Sheraz Yaqub ved Bioteknologisenteret i Oslo har kartlagt nye mekanismer som viser hvordan dette reguleres. Regulatoriske T-celler (Treg) har en nøkkelrolle.
Hivviruset skader lymfevevet før symptomer opptrer. Antiviral behandling restaurerer vevet og gir redusert immunaktivering. Dette kan påvises ved hjelp av nye markører.
Hivviruset angriper immunforsvaret, først og fremst T-cellene. Over 90 % av T-cellene finnes i lymfevevet. I avhandlingen Human immunodeficiency virus type I (HIV-1) infection and highly active antiretroviral therapy; dynamics in tonsillar tissue morphology and immune reconstitution har Pål Voltersvik ved Senter for virologisk forskning, Gades Institutt, studert de faktorene som har betydning for bevaring av den follikulære strukturen i lymfevevet. Dette er avgjørende for å få satt i gang en immunrespons mot hivviruset.
Luftveisplager, spesielt tung pust og hoste, gir økt risiko for en for tidlig død av hjerte- og lungesykdommer.