Feed
Inger Margrethe Halvorsen, Ph.D. Outcome of anorexia nervosa in childhood and adolescence. Intermediate to long-term follow-up of a county sample. Utgår fra Institutt for psykiatri, Universitetet i Oslo. Disputas 27.2. 2007.
Atle Fretheim, dr.med. Implementing change: The Rational prescribing in primary care (RaPP) study. Utgår fra Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin. Disputas 2.2. 2007.
Kreftspesifikke antistoffer mot ATF-2 i serum hos pasienter med Burkitts lymfom viser at kroppens eget immunforsvar kjenner igjen kreftcellene.
Et viktig mål i kreftforskningen er å forstå de underliggende mekanismene for kreftutvikling og finne nye mål for terapi. Én strategi er å lage såkalte biblioteker av kreftcellenes proteiner og deretter fiske etter antistoffer mot slike proteiner i serum hos pasienter. Lege og forsker Christian Kersten og hans medarbeidere ved Radiumhospitalet har brukt denne strategien i sine studier av lymfomer.
– Vi fant ut at transkripsjonsfaktoren ATF-2 er aktivert i Burkitts lymfom. En stor andel av pasientene har utviklet antistoffer mot dette molekylet, men bare én av 50 kontrollpersoner. Dette kan kanskje utnyttes i forbindelse med fremtidig målrettet behandling, sier Kersten.
Oppfølging av personer med mutasjon i MSH2-genet bør intensiveres fordi mutasjonen gir økt risiko både for tarmkreft og annen kreft.
Slik konkluderer Astrid Tenden Stormorken i avhandlingen Hereditary colon cancer. Sammen med kolleger ved Seksjon for arvelig kreft, Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Bergen og Avdeling for genetikk, Universitetet i Leiden, Nederland, har hun samlet data fra 138 familier med den hyppigste formen for arvelig tarmkreft, hereditær ikke-polypøs coloncancer (HNPCC).
Hans Magnus Solli, dr.med. Rettferdighet og objektivitet i trygdemedisinske uførhetsvurderinger. En etisk og vitenskapsfilosofisk analyse av tre uførhetsmodeller i et historisk perspektiv. Utgår fra Seksjon for arbeids- og trygdemedisin, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo. Disputas 19.10. 2007.
De siste 30 årene har forekomsten av intracerebrale svulster og meningeomer økt. Det ser ikke ut til at eksponering fra høyspentledninger og mobiltelefoner er årsaken.
Det mener Lars Klæboe og hans medforfattere. I sin avhandling Intracranial tumours and electromagnetic fields, som består av fire artikler, har Klæboe blant annet sett på tidstrender for forekomst av hjernesvulster i Norden over en periode på 30 år.
– Når det gjelder forekomsten av intracerebrale svulster i perioden 1969 – 98 var det en økning frem til 1983 og deretter en utflating. Vi regner med at denne økningen kan forklares med introduksjon av CT, altså bedre diagnostiske metoder. For meningeomer har vi sett en jevn økning i hele perioden, fra 1968 til 1997. Økningen er kraftigere blant kvinner enn blant menn, sier Klæboe til Tidsskriftet.
– Det er beklagelig at det ikke finnes et obligatorisk system for klinisk dokumentasjon av hofteproteser.
I dag kan kirurger fritt benytte proteser uten at det foreligger dokumentasjon på protesens kliniske resultater, sier overlege Geir Hallan ved Ortopedisk klinikk ved Haukeland Universitetssjukehus.
Anne Kristine Hjelstuen, dr.med. Effect of diet, exercise and statin therapy on markers of atherosclerosis: A study in subjects with sedentary lifestyle and elevated cardiovascular risk. Utgår fra Ullevål universitetssykehus og Norges idrettshøgskole. Disputas 25.1. 2008.
Adjuvant behandling med tamoksifen har ikke effekt på østrogenreseptorpositive svulster som også uttrykker apolipoprotein D.
Universitetet i Oslo
Thomas Sæther, Ph.D. Positive and negative modulation of the transactivation potential of the transcription factor c-Myb – novel regulatory mechanisms for a classical proto-oncoprotein.