Feed
Pasienter som får optimal medisinsk behandling kombinert med utblokking av blodårer, får bedre livskvalitet. Effekten på fysisk funksjonsdyktighet og ankel-arm-indeks varer.
Marthe Nylænde og kolleger har undersøkt om pasienter med angiografisk og klinisk diagnostisert perifer karsykdom får bedre livskvalitet etter to års intervensjon med optimal medisinsk behandling med eller uten utblokking av blodårer (PTA).
– Pasienter som fikk både optimal medisinsk behandling og PTA fikk bedre livskvalitet. Vi så effekt både på fysisk funksjonsdyktighet, smerter i kroppen, smerter under aktivitet og grad av smerter, men det var bare effekten på fysisk funksjonsdyktighet som holdt seg under hele intervensjonsperioden, sier Nylænde.
Nylænde har også undersøkt om behandlingsregimene hadde effekt på utvalgte risikomarkører, ankel-arm-indeks, dødelighet og fysisk aktivitet.
Asylsøkere har større risiko for å bli innlagt i psykiatrisk akuttavdeling enn innvandrere og etniske nordmenn har.
Beinskjørhet er et folkehelseproblem, og Norge har verdens høyeste forekomst av brudd. Østrogen er viktig i beinomsetning, men hva det betyr for beinhelsa i en befolkning, er uklart.
HLA-antigener er av stor betydning ved primær skleroserende kolangitt, og defekte varianter av transkripsjonsfaktoren SXR kan bidra til utvikling av skrumplever.
Christian Kersten, Ph.D. Studies of tumor associated antigens and BMP-6 signalling in normal and neoplastic B cells. Utgår fra Immunologisk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet. Disputas 16.2. 2007.
Anne Marit Grønås Selvaag, dr.med. Disease course and risk factors in early chronic arthritis in childhood. A 3 year prospective, controlled study. Utgår fra Revmatologisk avdeling, Rikshospitalet. Disputas 13.3. 2007.
Lina Cekaite, Ph.D. Microarrays on macromolecules: implication of high throughput methods in cancer screening. Utgår fra Avdeling for tumorbiologi, Radiumhospitalet.
Bedømmelseskomité: Nadia Zaffaroni, Istituto Nazionale Tumori, Milano, Italia, Karl-Henning Kalland, Universitetet i Bergen og Geir E. Tjønnfjord, Rikshospitalet. Disputas 9.11. 2007.
Veilder: Eivind Hovig.
Det har vært en markant nedgang i spredningen av hivviruset i Zambia de siste ti årene. Nedgangen er særlig stor blant unge menn og kvinner med utdanning utover grunnskole.
Forskningsarbeidet til Charles Michelo ved Universitetet i Zambia og Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen, viser også at det blant de aller fattigste og de med lavest utdanning var lite tegn til endring i spredningen av hivviruset.
Hans avhandling Trends and determinants of HIV prevalence in Zambia: Evidence from surveys in selected communities er basert på store befolkningsstudier i enkelte by- og landområder i Zambia, som er hardt rammet av hiv. Her er rundt 16 % av voksne menn og kvinner under 50 år smittet, og hiv er årsak til rundt 60 % av alle dødsfall.
Michelo ønsket å finne ut hvordan smittespredning endres over tid, og hva som er årsak til disse endringene.
Fordeling av blodstrømmen i fosterets lever kan måles ved hjelp av ultralyd og kan brukes ved overvåking av syke fostre.
Det er mange holdepunkter for at forhold i fosterlivet, som morkakefunksjon, påvirker helse i voksen alder. Dyreforsøk har vist at fostervekst påvirkes av venøs leverblodstrøm. Jörg Kessler og kolleger ved Institutt for klinisk medisin og Seksjon for fostermedisin, Haukeland Universitetssjukehus, har brukt ultralyd for å undersøke sirkulasjonsforandringene i fosterlever i svangerskapet i en longitudinell studie på 160 friske gravide.
– Vi har etablert en dopplerultralydbasert undersøkelsesmetode som kan påvise omfordeling i leversirkulasjonen på en enkel måte. Metoden er egnet for overvåking av syke fostre og forskning på mekanismer som påvirker voksen helse, sier Kessler.
En ny doktoravhandling antyder at meieriprodukter ikke øker risikoen for å få hjerteinfarkt, men heller kan redusere den.
I sin doktoravhandling Dairy products and myocardial infarction undersøkte Anne Sofie Biong kostholdet til omtrent 100 hjerteinfarktpasienter og like mange friske kontrollpersoner. Resultatene viste at de friske hadde høyere inntak av melkefett og meieriprodukter. Dette står i strid med gjengse oppfatninger om effekten av inntak av melkefett.
– Det spesielle var at de friske hadde et høyere inntak av ost enn hjerteinfarktpasientene. Det var ingen forskjell på gruppene når det gjaldt andre meieriprodukter. Dette kan tyde på at ost inneholder beskyttende komponenter som eventuelt oppveier andre negative effekter av meieriprodukter med tanke på hjerteinfarkt, sier Biong.