Vår gode kollega Jan Karl Tholfsen døde 80 år gammel 22. januar på Sykehuset Innlandet Lillehammer etter et kort sykeleie.
Jan ble født 1. august 1944 på Eidsvoll. Etter medisinstudiet på Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg gjennomførte han sykehusturnus på Lillehammer i 1971. Distriktsturnus ble gjennomført i Giske kommune, og etter jobb på Vestlandet kom han til Sentralsykehuset i Akershus i 1978. Det var her han ble bitt av «gastrobasillen». Jan kom tilbake til Lillehammer i 1980 og har bygget opp og ledet gastromedisinsk seksjon til han gikk av med pensjon i 2012.
Å skopere, enten det var gastroskopi, koloskopi eller ERCP – det lå i hendene til Jan. Med sitt faglige engasjement og gleden av å lære bort har han bidratt med å utdanne mange gastroenterologer, både til egen avdeling, men også til mange andre sykehus. Jan var ikke bare en praktiker av rang, han hadde også bred indremedisinsk kunnskap. Vi kunne spørre Jan om alt. Kontordøra hans var den koseligste å banke på når man trengte råd. Jan hadde alltid god tid. Det var ikke snakk om å svare raskt i døra, vi måtte komme inn og sette oss, gå grundig gjennom problemstillingen. Vi fikk være med på faglige funderinger som endte med gode svar. Jan bidro sterkt til at medisinsk avdeling ble et godt sted å jobbe. Etter OL på Lillehammer i 1994 innførte Jan «coecum pin», med høytidelig overrekkelse på morgenmøtet til en ny assistentlege som hadde gjennomført sin første selvstendige koloskopi. Slikt blir det godt miljø av!
Jan engasjerte seg også i det gastromedisinske fagmiljøet i Norge. Han var aktivt med i Norsk gastromedisinsk forening, først som styremedlem, dernest sekretær, før han ble leder i 1996–98.
Jan var rolig, jordnær, diskre og nøysom. Men han hadde, som han sa selv, «medfødt bildilla». Etter lange arbeidsdager var den beste måten å avreagere på å ta en tur langs Mjøsa i hans Porsche 911 veteran. Porschen hadde bare sommerdekk, og EU kontroll i januar. I flere år var det en greie blant assistentlegene å få være den som fikk bli med på årets vintertur på glatta.
Det er utrolig trist at Jan er borte. Vi har heldigvis mange gode minner om han. Våre tanker går til kona Aud og barna Karl Jacob, Audun og Tore med familier, og ikke minst barnebarna, som Jan var så opptatt av.
På vegne av alle gode kolleger.