Det var med stor sorg vi mottok meldingen om at vår kollega og venn Hillary Hop var død 6. september, få måneder etter at hun fikk påvist alvorlig kreftsykdom.
Hillary ble født i Canada i 1965. Hennes fascinasjon for havet ledet henne til studier i oseanografi og kjemi i Vancouver. Under feltarbeid i Alberta møtte hun sin livsledsager, en havforsker fra Norge.
Med legeforeldre hadde hun fått innblikk i legelivet. Hun tok fatt på medisinstudier ved universitetet i Calgary og avla eksamen i 1997. Samme år gikk ferden til Norge. Norskkunnskaper tilegnet hun seg under gårdsarbeid i Lyngen.
Etter turnustjeneste ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø og i Øksnes kommune i Vesterålen startet hun spesialisering i allmennmedisin. I 2007 kjøpte hun fastlegehjemmel ved Skansen legesenter i Tromsø.
Hillary var brennende opptatt av faget allmennmedisin. Hun stilte spørsmål ved vedtatte sannheter og var ikke redd for å si sine meninger, men dette ble gjort på en stillferdig måte. Hun tok på seg de mest krevende oppgaver. Med utrettelig jobbing evnet hun å få andre til å bidra for å finne den løsningen som var best for pasienten.
Hun hadde særlig omtanke for de eldste og talte de svakes sak. Fra 2005 arbeidet hun i deltidsstilling i sykehjem. I 2018 avsluttet hun fastlegepraksisen, og etter dette delt hun arbeidstiden mellom sykehjem, flyktning- og fengselshelsetjenesten. Det var dette arbeidet hun hadde fram til sykdommen rammet henne. Hillary trivdes best i praksis nær pasientene. Hun var kommet til fasen i livet der de akademiske ferdighetene skulle prøves og var i ferd med å starte en studie.
I arbeid på sykehjem er det ofte møter med livets slutt og døden. Hillary opplevde at nordmenn var mer distansert til døden enn hva hun var vant til fra Canada. Da hun selv ble syk, visste hun at sykdommen var uhelbredelig og leveutsiktene begrenset. Da utredningen var avsluttet, tok hun valget om å avstå fra forsøk på livsforlengende behandling. Dette formidlet hun på sitt stødige vis til familie, venner og kolleger. Noen syntes nok umiddelbart hennes valg var vanskelig å forstå. Hun ville møte døden slik hun levde livet. Hillary var – og er – et forbilde med måten hun levde og døde på. Hun har gjort det lettere å følge etter.
Våre tanker går til Haakon, som har mistet sin ektefelle, og Susanne, Leif og Emily som har mistet sin mor. Vi lyser fred over hennes minne.