Artikkel
Frank Nordlund døde etter lang tids sykdom den 26. mai 2024. Til tross for alvorlig sykdom fra unge år og mange helsemessige plager arbeidet han som avdelingsoverlege ved anestesiavdelingen på Harstad sykehus fra 1993 til 2015.
Frank, født i 1951, var fiskersønn fra Bjarkøya og fullførte sin første utdannelse ved Statens fiskarfagskole på Gravdal i 1971. Han rodde så fiske med sin fars båt, men da båten havarerte i 1972, måtte han se seg om etter et annet yrke. På Harstad sykehus startet han i 1973 som assistent ved røntgenavdelingen i våtbetraktningen, på mørkerommet. Videre fullførte han utdannelse som radiograf i 1977. Dette la grunnlag for interessen for medisinstudiet, som han startet i 1979, og han ble uteksaminert fra Universitetet i Tromsø i 1985. Han hadde turnustjeneste med firedelt tilstedevakt ved kirurgisk avdeling i Harstad samme sommer. Etter dette startet spesialisering i anestesiologi. Overlege Katre var eneste daværende anestesilege og omgjorde ei overlegestilling til assistentlegestilling. Frank gjennomførte gruppe I-tjenesten i anestesiologi ved Regionsykehuset i Trondheim.
Frank var en godt jorda arbeidskar. Han så helheten og det store bildet på tvers av avdelingene. Med sin klokskap og positivitet har han sammen med andre gode ressurspersoner hatt enorm betydning for Harstad sykehus. Han sa ja der andre ville sagt tja eller nei. Det har ført til rekruttering av gode lokale fagfolk og en kultur og et miljø som har befestet Harstad som et solid lokalsykehus.
Frank var en snill og god mann. Han hadde et rolig og godmodig vesen som gav trygghet uansett hvor vanskelig og stressende situasjonene var. Vi er mange som har satt pris på den gode og trygge stemningen han bidro til på vakt. Med sin egne genuine humor har vi også hatt mye glede av hans teatertalenter blant annet i sykehusrevyen. I hverdagen var det alltid en artig kommentar på lur, og latter var en del av omgangsformen.
Frank var og vil alltid være et forbilde for oss. Til tross for etter hvert utallige helseplager klaget han aldri. Han var en arbeidshest som stilte opp natt og dag, helg og hverdag. Mens andre var slitne etter ei strevsom vakt sa han: «Det e bra det e bruk for oss». Han tok ansvar og utførte jobben med klokskap og nærhet. Han bedrev legekunst , en hedersbetegnelse som passer til Franks gode faglige innsikt og erfaring utøvd gjennom en fin personlighet.