Kjartan Thu

På et toårig seminar i Stavanger satte en ung, tettvokst lege med direkte blikk seg ned ved siden av meg, seminarlederen, og der sitter han fortsatt, nå i minnet. Sorg og sinne blandet seg da Kjartan Thu ble begravet fra Gand kirke i Sandnes den 15. februar 2022, 47 år gammel.

Kjartan hadde så mange talenter, ikke minst musikken, og så mange gleder å gi andre. Han ble psykiater og psykoterapeut, en skattet lærer på Institutt for psykoterapi, en som søkte råd, diskuterte fag og utfordringer, og som skapte miljø rundt seg, også på operapremiere i Oslo.

Han var dedisert sin praksis og sine pasienter, full av interesser, kjapp i replikken, rask til å ta initiativ, livsglad og vital. Sammen med Lilian og Jon Morgan Stokkeland var han sentral i å bygge opp det vitale fagmiljøet i Stavanger. Slik vil han bli husket når mørket og vårt sinne over hans altfor korte liv, blekner.

Før et seminar på Utstein en gang kjørte vi forbi Kilden, der hans oppvekstfamilie var del av menigheten. «Den som ikke vet det, kjenner ikke meg», sa han. Hva kunne jeg spurt om? Både faren og moren døde tidlig. Jeg overnattet hos familien hans før dette seminaret. Han spurte om jeg trengte noe og bredte teppet omsorgsfullt rundt meg. Akkurat denne nattetimen tenkte jeg på under begravelsen da vi fikk høre om ansvaret han tok som den eldste av søsknene.

Med en erkjennelse av sin legning brøt han opp i familien. Vi satt igjen ved siden av hverandre på seminar, nå i Trondheim. Han hadde fødselsdag og gledet seg over at svigerforeldrene hadde gratulert ham. Da kan han vel leve med oppbruddet, håpet jeg.

Så har kanskje allikevel fordømmende demoner fra fortiden krøpet inn i hans sinn og formørket alt han ellers stod for. Og ingen kunne hjelpe? Det er forgjeves å spørre. Våre liv må gå videre uten ham.

Vi tenker på hans familie, slekten, venner, kolleger, elever og pasienter.