Behandling uten samtykke

Uten samtykke kan behandlingen, som tidligere ble kalt elektrosjokk, kun gis dersom det er fare for pasientens liv. Men vet vi nok om kvaliteten på samtykket? Hva er et kvalifisert “Ja”?
En studie publisert i Tidsskriftet viser at 141 pasienter fikk elektrokonvulsiv terapi (ECT) ved Dikemark sykehus i perioden 1960-95. Samtykke var dokumentert i under halvparten av journalene. Sju pasienter fikk behandlingen selv om de ikke ønsket det. Alle de sju hadde diagnosen depressiv psykose og fikk ECT for å unngå død eller alvorlig helseskade. Alle sju ble dessuten bedre av behandlingen, ifølge journalene.

Noen dilemmaer
- Sannsynligvis ville ingen av dem overlevd uten ECT-behandling, sier spesialist i psykiatri Kjell Martin Moksnes, som står bak studien. Han sier pasienter med psykotisk depresjon kan ha redusert beslutningskapasitet, og at dette innebærer noen dilemmaer.

- Hva med pasienter som har samtykkekompetanse, men samtykker eller avslår på irrasjonelt grunnlag?  Hva med pasienter som ikke har samtykkekompetanse og som sier ja til behandlingen på irrasjonelt grunnlag? Det kan være et etisk problem at ikke-samtykkekompetente pasienter bare får denne effektive behandlingen når det foreligger en nødrettssituasjon, sier han.

Bør mane til forsiktighet
Professor emeritus Stein A. Evensen kommenterer studien på lederplass. Han sier det i dag er bred enighet om nytten av ECT ved livstruende depresjoner der annen behandling svikter.
- Det er likevel dokumentert langtidseffekter på visse nevropsykologiske funksjoner. Det faktum at vi fortsatt ikke forstår hvordan behandlingen virker, bør også mane til forsiktighet, sier han.

Ikke som i gamledager
Elektrokonvulsiv behandling (ECT) omtales ofte som elektrostimulasjonsbehandling i samtale med pasienter og pårørende. En vanligere betegnelse blant legfolk er elektrosjokk.
- Betegnelsen “sjokk” stammer fra en tid da behandlingen ble gitt uten narkose og kunne gi kraftige kramper og skjelettskader. Den kom derfor i miskreditt. Filmen “Gjøkeredet”, med Jack Nicholson, bidro også til det negative omdømmet. Mediesynsere uten medisinsk innsikt fortsetter å omtale behandlingen på linje med lobotomi til tross for at den har gjennomgått mange tekniske modifikasjoner. Modifikasjonene har redusert bivirkningene dramatisk, sier Evensen.   

I dag foregår elektrosjokk ved at pasienten legges i narkose, og via elektroder får strøm gjennom hodet i 2-4 sekunder. Dette stimulerer hjernen og følges av muskelbevegelser som varer i opptil 60 sekunder.

Kritiske spørsmål ubesvart
Han understreker at Moksnes’ studie ikke viser hvor mange som ble bedt om samtykke, og at det i totalmaterialet kan være atskillig flere som fikk ECT på tross av at de ikke samtykket.
- Det mest kritiske spørsmålet forblir ubesvart. Var samtykket informert, frivillig og uttrykkelig? Med såpass mange ubesvarte spørsmål bør denne viktige studien føre til en bred undersøkelse av både indikasjonen for ECT og av kvaliteten på samtykket som innhentes, sier han.

Les også:
Elektrokonvulsiv terapi – virkninger og bivirkninger

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.