Fjerne hele brystet?

I artikkelen Brystkreftkirurgi i Norge 1986 – 2009 har Solveig Hofvind og medarbeidere beskrevet trender i kirurgisk behandlingsteknikk.

Ulik informasjon?

Kirurgi ved alle stadier av brystkreft har utviklet seg over tid, fra å fjerne hele brystet, og til og med tilstøtende muskulatur, til å gjøre brystbevarende operasjon.

Andelen kvinner med brystkreft som fikk brystbevarende kirurgi nådde en topp i 2005, for så å synke. Studien viser også store fylkesvise variasjoner når det kommer til hvilken kirurgisk teknikk som benyttes.

-    Vi kan ikke si sikkert hvorfor det er så stor forskjell i bruk av operasjonsteknikk. Men vi kan ikke utelukke at det kan være ulike holdninger i behandlingsteamene, sier Hofvind.

Ny kunnskap

Den sannsynlige årsaken til at man finner en nedgang i antall kvinner som har fått brystbevarende kirurgi etter 2005, er en forskningsartikkel som hevdet at dette ga større risiko for tilbakefall. Resultater fra nyere studier har tilbakevist disse funnene, og viser at kvinner som får utført brystbevarende kirurgi har like god, og til og med kanskje bedre overlevelse enn kvinner som får utført mastektomi.

-    Det ligger utenfor denne studien, men foreløpige tall for perioden etter 2009 kan tyde på en økning av brystbevarende inngrep. Dette tyder på at kirurgene responderer på ny kunnskap, og dermed endrer teknikk, sier Hofvind.   

Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) og deres spesialister har utarbeidet landsdekkende anbefalinger for utredning og behandling av brystkreft. De første anbefalingene ble utarbeidet i 1981. Anbefalingene oppdateres hvert halvår og finnes i en nettutgave. Helsedirektoratet utarbeidet, i samarbeid med NBCG, egne landsdekkende retningslinjer i 2007 og en revidert andreutgave kom i mai 2013.

Brukervennlige retningslinjer

På lederplass i samme utgave av Tidsskriftet ar Stein H. Sundstrøm til orde for å utforme brukervennlige retningslinjer på landsbasis.
 
- Brystkreftkirurgi innebærer vanskelige avgjørelser som bør understøttes av gode, oppdaterte nasjonale retningslinjer. […]Det er å håpe at Helsedirektoratet blir tilført ressurser slik at dette faktisk lar seg gjøre. I motsatt fall vil det også i fortsettelsen bli slik at klinikere bruker de ulike tumorgruppenes handlingsprogrammer og ikke Helsedirektoratets anbefalinger, skriver han.