Mobile pasientløsninger

ser jeg på hvorfor det er lav utbredelse og aksept av mobile tjenester i helsesektoren, selv om det unektelig finnes et stort potensial for å ta dem i bruk. Dessuten spør jeg hvordan hovedutfordringene kan løses, slik at digitale informasjonstjenester kan tilbys der de trengs mest. Disse problemstillingene, spesielt relatert til en vellykket utvikling inkludert bruk og integrering av slike systemer, blir sett på i forhold til senterets egenutviklede Connect-plattform.Gjennom Connect-plattformens digitale løsninger blir kunnskap om effektiv behandling og egenbehandling tilgjengelig i et lett forståelig og brukbart format for pasienter og helsepersonell. Dermed bygger man opp kompetanse om egen sykdom hos pasienter mens helsepersonell får tilgang til elektronisk kvalitetssikret informasjon. At både pasienter og helsepersonell kan søke kunnskap i samme kunnskapsbase er viktig for å kvalitetssikre læringen. Connect- løsningene finnes i forskjellige løsninger og på ulike plattformer. Les mer her:

I doktorgradsoppgaven har jeg tatt for meg tre utfordringer av stor betydning for vellykket bruk av mobile tjenester i helsevesenet: sikkerhet, brukervennlighet og mobilitet. Fordi doktorgraden ble påbegynt for fem år siden er forskningen utført på standardmobiltelefoner med Symbian teknologi, men min forskning blir nå videreført til også å omfatte smarttelefonteknologi og til bruk på nettbrett. Hovedutfordringen som jeg i denne avhandlingen tar opp, er sømløs bruk når det gjelder ulike mobile og stasjonære terminaler og nettverk, flytting av sesjon over forskjellige terminaler og nettverk og tilpasninger av innholdet og sikkerhetsløsninger til bruksområdet.Doktorgraden min har bidratt til å utvikle metodikk og retningslinjer for brukervennlige tjenester, sikre løsninger for tilgang til pasientdata og løsninger for pasientinformasjonssystemer med sømløs tilgang fra nett til mobile terminaler. Resultatene kan benyttes i utvikling, integrasjon og driftsetting av mobile applikasjoner og tjenester for pasientstøtte, men kan også brukes til andre områder innenfor helse.

Populært

Mobile tjenester blir stadig mer populære og akseptert som en viktig del av livene våre. Fordi disse tjenestene er så populære blir de nå tatt i bruk på et økende antall områder, for eksempel innen undervisningssektoren, statsforvaltningen og i næringslivet. I tillegg kan altså slik mobilteknologi være svært nyttig innen helsesektoren og e-helse. Mye forskning forteller oss allerede at det er nyttig å ta i bruk mobil- og trådløsteknologi i helsesektoren og at dette kan føre til mer effektiv bruk av bedre kvalitet på de helsetjenestene som tilbys. En konsekvens kan være lavere kostnader for helsetilbyderen og også færre legebesøk for pasienten. Noen områder der mobile tjenester er klart å foretrekke sammenliknet med tradisjonelle helsetjenester, er for eksempel innen hjemmebasert telemedisin for pasienter med kroniske sykdommer og langtidspasienter. I tillegg kan trådløse mobiltjenester i fremtiden brukes til å gi oppdatert klinisk informasjon om den enkelte pasient - istedenfor at denne informasjonen kan være tilgjengelig bare på PC eller i en pasientjournal.

Fremtidens helseutfordringer

Forskning viser at mobile helsetjenester kan gi store fordeler til mange ulike aktører som pasienter, helsepersonell og helseinstitusjoner. Myndighetene har nå også innsett verdien av ny kommunikasjonsteknologi for å løse helseutfordringer. Ifølge Helsedirektoratet er det blitt et økende antall eldre bare de siste årene. Følgelig vil det trolig bli en økning av demens i befolkningen, flere kroniske lidelser, flere krefttilfeller, sviktende lunge- og hjertekapasitet og flere muskulære lidelser. I tillegg forventes det et skifte i utbredelsen av ulike sykdomsgrupper, samtidig med at nye medisiner kommer på markedet og muliggjør nye behandlingsformer. For å møte disse fremtidige utfordringene har norske myndigheter utarbeidet flere nasjonale planer og strategier i løpet av de siste par årene. Der har målet vært å forbedre helsevesenet. Det kanskje mest kjente tiltaket er samhandlingsreformen som ble innført i fjor. Alle disse offentlige planene og strategiene stiller krav til at elektoniske helsetjenester blir utviklet, og e-helse er derfor etter hvert blitt et viktig satsningsområde.Selv om avanserte mobile applikasjoner i helsetjenester har kommet for å bli, viser min forskning at det fortsatt er en vei å gå når det gjelder selve bruken av slike applikasjoner. Men før mobile tjenester kan tas i bruk fullt ut, må en del utfordringer løses. Det gjelder blant annet hensynet til personvern, datasikkerhet og lagring av sensitive persondata. Andre utfordringer er at trådløse nettverk ikke er tilgjengelige overalt, dagens store utvalg av mobiltelefoner med ulike virksomhetsområder, manglende mobilt nettverk og mangelfult brukergrensesnitt på en del mobiltelefoner. Dessuten er det vanskelig å utveksle informasjon mellom mobiltelefoner og problematisk at ulike helsetjenester er avhengig av helsetilbyderen. I tillegg er det mange aktører å ta hensyn til, for eksempel forsikringsselskap, forbrukere, arbeidsgivere og myndigheter. Så kommer også de juridiske aspektene. Problemstillingen er ikke bare å forholde seg til alle disse aktørene, men også hvordan de forholder seg til hverandre.

Brukervennlighet

Arbeidet med denne avhandlingen invoverte ulike aktører, som pasienter, helsepersonell og IT-designere. De bidro med å prøve ut ulike brukerorienterte og deltakende utformingsmetoder. Basert på tilbakemeldingene ble blant annet design og brukervennlige funksjoner endret underveis.Resultatene viste at de fleste pasientene hadde behov for en mobilapplikasjon i tillegg til en nettapplikasjon. De mente samtidig at de mobile applikasjonene ikke behøvde å tilby like mange tjenester som andre mer hjemmebaserte eller nettbaserte tjenester.Alle pasientene var enige om nytten av den mobile applikasjonen i kombinasjon med andre deler av Connect-støttesystemet. De mente at dette ville kunne gjøre dem bedre i stand til å kunne følge med på egne symptomer og helseproblemer. Basert på tilbakemeldingene fra brukerene i forskningsperioden konkluderte vi med at de støttesystemene for pasienter som brukes i Norge i dag (hovedsakelig telefonoppfølging og sykehusbesøk), burde utvides til å omfatte mer avanserte og mer fleksible støttesystemer for pasienter, for eksempel Connect. Målet er å møte pasientenes økende informasjonskrav med å levere helseinformasjonssystemer og støtte der det trengs.

Sikkerhet

Det er mange ulike standarder og retningslinjer når det gjelder å implementere sikkerhetsløsninger for informasjonssystemer i helsevesenet, og for å sikre at tjenestene blir integrert på en sikker måte. Mye forskning er også blitt utført når det gjelder å tilpasse standard sikkerhetsløsninger for autentifisering av den unike brukeren og tilpasningen til de spesifikke egenskapene til mobile terminaler og nettverk. Likevel finnes det i dag ingen bredt aksepterte mekanismer som sikrer mobiltilgang til pasientinformasjon til informasjonssystemer innen helsevesenet i Norge. Dagens tekniske og juridiske rammeverk for informasjonssystemer i helsevesenet ble også undersøkt i denne doktorgraden. I tillegg ble ulike løsninger og teknologier for å integrere forskjellige typer mobile plattformer for informasjonssystemer innen helsevesenet studert. I denne avhandlingen foreslår jeg en sikkerhetsarkitektur som vil tillate mobiltilgang til informasjonssystemer i helsevesenet. Dette vil tillate sikker autentifisering og kommunikasjon mellom en mobil enhet og en helsetilbyder ved å ta i bruk en to-faktor- autentifisering på en mobiltelefon og kryptering. I den løsningen jeg foreslår, blir mobilapplikasjonen ikke kun brukt for å tilby brukerne tjenestene de trenger, men også i forhold til å utføre den nødvendige autentifikasjonsprosessen.

Mobilitet

Når man tar i betraktning den store utbredelsen av ulike brukerterminaler (både mobile og stasjonære), og det store antallet kommunikasjonsnettverk, har ett av hovedmålene i forskningen min vært å sikre tilgangen til Connect-støttesystemet for pasienter fra de mest relevante mobilterminalene - og på denne måten sikre at systemet blir mer tilgjengelig for brukerne uavhengig av tid og sted. Etter å ha fullført min doktorgrad jobber jeg nå for tiden med å forske videre på hvordan Connect-teknologien kan brukes på smarttelefoner og nettbrett, hvordan integrasjonen av ny rikdata kan foregå, og hvordan nye brukergrupper kan ta teknologien i bruk. Målet er at pasienter skal ha bedre styring over sin egen helsesituasjon.