Kunsten å forelese kan læres

Den manglende stimulansen under monologforelesninger, gir passive og umotiverte studenter.  Ny forskning viser også at mens knappe 10 % av fagstoffet fester seg etter en tradisjonell forelesning, er resultatene langt bedre etter dialogbasert og aktiv læring, ifølge en kronikk i Tidsskriftet nr. 2/2012.

Scenekunst

Halleraker trekker frem 3 kriterier for en god forelesning:

  • Foreleser må være faglig sterk
  • Foreleser må ha glød
  • Foreleser må kunne fremføre budskapet

I sistnevnte legger han vekt på fremføringen som scenekunst.

- Forelesningen har alle teaterets ingredienser. Det er en skuespiller – foreleseren, en teatersal – auditoriet, et publikum – studentene, og et manus – fagstoffet som skal gjennomgås. Disse teaterdisiplinene kan læres, men er fraværende på medisinstudiet, mener Halleraker.

Interaktivitet

Det er for øvrig en moderne forestilling, der studenten er aktivt deltakende og i dialog med foreleser Halleraker har i tankene. Han får støtte av Martin Aasbrenn på Tidsskriftets blogg, der Aasbrenn også kommer med konkrete råd til forelesere .

- Sørg for at det finnes en arena på nett der du kan kommunisere asynkront med studentene før og etter undervisningstimen, så strukturert at det ikke øker arbeidsbyrden din stort. Legg opp undervisningen etter diskusjonen med studentene der, oppfordrer Aasbrenn. 

Begge trekker også frem fordelene som ligger i å utarbeide studieguider, eller liknende, med konkrete aktiviteter og læringsmål. En slik fremgangsmåte gir foreleser og studenter en felles forståelse av hva semesteret skal inneholde, og supplert med repetisjon av det viktigste stoffet under forelesning, vil dette fremme læring.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.