Hardtarbeidende og fornøyde fastleger

Det viser en studie Olaf G. Aasland og Judith Rosta ved Legeforeningens forskningsinstitutt har gjort, og som er publisert i Tidsskriftet. De har spurt allmennleger/fastleger hvordan arbeidstiden deres har utviklet seg de siste årene, hvor lang pasientliste de har og hvordan de opplever arbeidsbelastningen.

- Da fastlegeordningen ble innført i 2001 innebar det en betydelig standardisering av allmennlegenes arbeidsforhold, der hovedvariabelen er antall pasienter på listen. Vi vet nøyaktig hvor mange pasienter fastlegen skal betjene, men vi har visst lite om hvor mye tid den enkelte bruker på pasientene sine, sier Aasland.

Kvinnene jobber mer
Mellom 227 og 316 fastleger svarte på spørsmålene via spørreskjema annethvert år i perioden 2000-2008. Resultatet viser altså at fastlegenes gjennomsnittlige ukearbeidstid økte med omtrent en time, men bare blant kvinnelige leger. For dem er økningen på fem timer, mens de mannlige har en tilnærmet uendret arbeidstid i perioden. Fastlegene hadde i 2008 en gjennomsnittlig arbeidsuke på 46,4 timer, mens gjennomsnittet for norske arbeidstakere generelt var på 34,3 timer.

- Det kan se ut som en vesentlig grunn til økningen i arbeidstid for kvinnelige fastleger er at mange går over fra å arbeide deltid til heltid. Dette er i så fall i tråd med utviklingen i befolkningen generelt, som viser at kvinner bruker mer tid i yrkeslivet enn før, selv om det samtidig er en nedgang i arbeidstid blant småbarnsmødre, sier Aasland.

Like lange lister som før
Direkte pasientarbeid utgjør ca. 70 % av den totale ukearbeidstiden for fastlegene i panelet, og dette har vært uendret siden 2000. Også gjennomsnittlig listelengde var omtrent uendret fra 2002-2008, fra 1 275 til 1 236. Det er imidlertid stor forskjell på listelengden legene i mellom, og i 2008 varierte den fra 480 til 2 500 pasienter. Mannlige leger har noe flere pasienter enn sine kvinnelige kolleger.

Ønsker å jobbe mindre
Færre leger syns de har et uakseptabelt arbeidspress. I 2000 anga 38 % at de nokså ofte eller ofte opplevde at de drev under et uakseptabelt arbeidspress. I 2008 var tallet 25 %. Likevel er det så mange som 67 % som ønsker å jobbe mindre enn i dag.

- Kortere lister kan gi mer tid til hver pasient og mer tid til andre oppgaver. Dette kan forklare noe av nedgangen i opplevelsen av uakseptabelt arbeidspress i vårt utvalg. Den viktigste forklaringen mener vi imidlertid må være at fastlegeordningen har gitt hver enkelt lege bedre mulighet til kontroll over egen arbeidsbelastning, sier Aasland.

Les hele artikkelen:
Fastlegenes arbeidstid 2000-08

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.