Miljøgifter i morsmelk

Heldigvis ser morsmelkens andre egenskaper stort sett ut til å beskytte barnet mot langtidsbivirkninger. Likevel kan ikke morsmelk utelukkende anbefales, mener Dag Bratlid.

Han er professor ved Institutt for laboratoriemedisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og har gjort en gjennomgang av forskningen på området. Resultatene presenteres i en oversiktsartikkel i Tidsskriftet.

Noen bør kanskje slutte tidligere?
– Vi vet at giftmengden i melken varierer ut fra hvor forurenset miljøet der kvinnen bor er, og hvor forurenset den maten hun spiser er. En del mødre har derfor sannsynligvis så mye giftstoffer i melken at de antakelig ikke bør amme sine barn så lenge som de hadde tenkt, og så lenge som det er anbefalt av helsemyndighetene, sier Bratlid.

Viktig eller skadelig?
Morsmelkernæring er svært viktig for å sikre barnet riktig og trygg ernæring gjennom første leveår. Samtidig er det et faktum at morsmelkens kvalitet synes å påvirkes uheldig av et økende innhold av miljøgifter. Internasjonalt har det vært betydelig oppmerksomhet omkring de mulige negative effektene denne utviklingen kan ha for barnets helse, skriver Bratlid.

Toppen av næringskjeden
Miljøgifter som har samlet seg i planter og dyr blir ytterligere konsentrert hos mennesker som spiser det. Spedbarn befinner seg helt på toppen av næringskjeden, siden de ernæres med melk fra moren. Dermed får de i seg alle miljøgiftene hun har samlet opp, og er den organismen som relativt sett blir utsatt for den største belastningen av miljøgifter.

Miljøgifter kan også komme fra luften moren puster inn, som kan inneholde utslipp fra fabrikkpiper og søppelforbrenningsanlegg.

Høye konsentrasjoner
– Brystmelkens konsentrasjoner av miljøgifter kan være opptil ti ganger høyere enn konsentrasjonen i den maten som moren spiser. Undersøkelser har vist at førskolebarn som er blitt fullammet i minst seks måneder første leveår har 3-15 ganger høyere konsentrasjoner av PCB i blodet enn barn som ikke har vært ammet. Og brystnærte barns daglige inntak av dioksiner (PCDD) kan være opptil 80 ganger høyere enn hos voksne, sier Bratlid.

Alder og slanking
Barn av yngre mødre er mindre utsatt enn barn av eldre mødre, fordi eldre mødre har kunnet samle opp miljøgifter i kroppen gjennom vesentlig lengre tid. Slanking kan også føre til at miljøgifter i mors kropp frigjøres.

Bratlid mener det er et tankekors er man er veldig opptatt av å passe på kvinners medikamentbruk mens hun ammer, mens når det gjelder miljøgifter, som trolig betyr vesentlig mer, så vet man veldig lite og kan derfor ikke gi gode nok råd.

Veier fordelene opp?
Miljøgiftene kan utgjøre en helsetrussel for barnet, og gi f.eks dårlig psykomotorisk og kognitiv funksjon. Samtidig viser studier at morsmelksernærte barn kommer bedre ut enn barn som bare har fått morsmelkserstatning, noe som trolig skyldes at morsmelkens andre positive egenskaper oppveier mulige toksiske effekter.

Bør overvåkes
Bratlid mener morsmelkens innhold av miljøgifter bør overvåkes, slik at man kan følge med på eventuell helsefare. Slik overvåking gjør man allerede i bl.a. Sverige, Tyskland og USA.

– Kanskje burde vi i Norge, med bakgrunn i vår sterke prioritering av morsmelkernæring, etablere et liknende kontrollsystem, spør han. Han mener at Folkehelseinstituttet burde ta intitiativ til dette på bakgrunn av den pågående HUMIS-undersøkelsen, der de kartlegger innholdet i morsmelk fra norske kvinner.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.