Hjernehinnebetennelse rammer færre barn

Bakteriell meningitt (smittsom hjernehinnebetennelse) hos barn er en fryktet og alvorlig sykdom, som er forbundet med høy dødelighet og nevrologisk følgetilstand. Det er viktig med tidlig diagnose og behandling, fordi en forsinket antibiotikabehandling gir dårligere prognose, skriver Øyvind Skoe og Henrik Døllner i en originalartikkel i siste nummer av Tidsskriftet.

De minste mest utsatt
De har studert bakteriell meningitt hos barn under 16 år i Sør-Trøndelag i perioden 1988-2007. I løpet av denne 20-årsperioden fikk 112 barn diagnosen - 59 gutter og 53 jenter. Ni av barna var nyfødte, 51 var mellom fire uker og to år gamle og 52 var i alderen 2-16 år. Det var altså høyest forekomst blant barna som var under to år gamle.

Av de 112 barna var det seks som døde, noe som gir en dødelighet på 5,4 %. Tre av de døde var under 2 år.

– Dette bekrefter at bakteriell meningitt er alvorlig også hos norske barn. Det har blitt en sjelden sykdom i forhold til for 20 år siden, men bakteriell meningitt vil trolig aldri forsvinne helt. Leger bør derfor alltid huske symptomene og ha disse i bakhodet når de undersøker syke barn. Øyeblikkelig hjelp og innleggelse på sykehus er avgjørende, og dersom kunnskapen går i glemmeboken kan det få store konsekvenser, sier Skoe.

Ulike bakterier står bak
Det er ulike bakterier som forårsaker bakteriell meningitt, og de varierer med alderen. Hos nyfødte er de vanligste mikrobene gruppe b-streptokokker og E.-coli, i alderen én måned til to år er Streptococcus pneumoniae, Neisseria meningitiddis og S agalactiae vanligst, og i alderen 2-18 år er S pneumoniae og N meningitidis vanligste årsak. Risikoen for død, sekvele og resistens avhenger blant annet av type mikrobe. Internasjonalt er det rapportert om økt antibiotikaresistens blant bakteriene som forårsaker meningitt, spesielt S pneumoniae.

Influensa og luftveisinfeksjon
Tre av de norske barna som døde hadde meningitt forårsaket av S pneumoniae, mens én var forårsaket av N meningidis gruppe B. I tre av tilfellene var det ingen oppvekst av bakterier. Alle de 31 barna med meningitt forårsaket av H influenzae type b overlevde.

– Innføringen av konjungatvaksinen mot H influenza type b i det norske vaksinasjonsprogrammet i 1992 har vist seg som et svært effektivt tiltak mot bakteriell meningitt.

Nye vaksiner
Pneumokokkmeningitt har imidlertid økt blant barn de siste årene, noe som har ført til innføringen av den 7-valente konjungatvaksinen mot S pneumoniae i vaksinasjonsprogrammet fra 2006.

– Forekomsten av bakteriell meningitt hos barn vil sannsynligvis falle enda mer etter innføringen av denne vaksinen, selv om den ikke vil virke på alle undergrupper, sier Skoe.

Varige skader
Nesten en tredel av de 112 barna utviklet følgetilstand av sykdommen, som hørselsskade, mistenkte lærevansker og motoriske vansker. En engelsk studie fra 2007 viste at ungdom som hadde hatt meningitt som barn fikk gjennomgående dårligere eksamensresultater enn klassekameratene. En svensk studie fra 2002 fant at med barn som har meningitt hadde hyppigere problemer med hodepine, hørsel, balanse og hyperaktivitet sammenliknet med sine søsken.

– Våre data er retrospektive og skal tolkes med forsiktighet. Men barn som har gjennomgått meningitt bør nok følges opp tettere, og over lengre tid enn det som har vært vanlig, sier Skoe.