Fraråder alimemazin som sovemiddel til barn

– Det som finnes av dokumentasjon for alimemazin som sovemiddel for barn viser at virkningen ikke er god. I tillegg har det lang halveringstid, det kan gi søvnvansker når det seponeres, og medikamentet kan i verste fall gi alvorlige bivirkninger. Det er rapportert om barn som har dødd av bivirkninger etter å ha fått alimemazin i høye terapeutiske doser, sier professor i farmakologi, Lars Slørdal ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Sammen med psykiater ved Folkehelseinstituttet, Jørgen Bramness, har han skrevet artikkelen Er alimemazin et egnet søvnmiddel for barn?

Ofte brukt – liten effekt

Alimemazin er det mest solgte førstegenerasjonsantihistaminet i Norge, og også det som brukes mest av barn. Det har en sedativ og hypnotisk virkning, men ifølge Slørdal og Bramness viser fire randomiserte, kontrollerte studier at effekten som sovemiddel for barn i beste fall er liten og forbigående. I en av studiene observerte man betydelige ”rebound”-effekter etter at medikamentet ble seponert.

Ett- og toåringer

I 2006 ble det skrevet ut 552 000 definerte døgndoser alimemazin til 52 000 personer i Norge. Det forskrives en del til personer i aldersgruppen 50-69 år, men brukes mest hos ett- og toåringer.

– Det finnes nesten ingen dokumentasjon for effekt av alimimazin på indikasjonen søvnvansker hos voksne. Legemiddelutprøvinger gjøres sjelden hos barn, og i så måte er alimemazin et unntak. Dette er for så vidt fortjenestefullt, men studiene som er gjort med barn viser altså at alimemazin ikke er et godt sovemiddel. Konsekvensen av det bør være at midlet heller ikke skal brukes, sier Slørdal.

Prøv alt annet først

Han mener småbarnsforeldre som har barn med søvnproblemer i de fleste tilfeller bør søke andre løsninger. Blant annet er det vist at atferdsmessige tiltak har god effekt.

– Jeg er ingen ekspert på søvnproblemer, men jeg har diskutert spørsmålet med kompetente søvnforskere. Den gjengse oppfatningen er at kombinasjonen sovemedisin og barn bør unngås. Ikke-farmakologiske tilnærmingsmåter er å foretrekke, og disse gir – med få unntak – den ønskede effekten. Vi ser en generell tendens til overmedisinering av små barn. Grinete unger som ikke vil sove tilhører ikke farmakologiens domene, sier Slørdal.