Hepatitt C – et helseproblem også i Norge

Hepatitt C rammer i hovedsak aktive og tidligere sprøytemisbrukere, der prevalensen er ca 70 %. Blant den generelle befolkningen i Skandinavia er prevalensen 0,5 – 1 %, skriver Inger Sofie Samdal Vik og hennes kolleger i en artikkel i Tidsskriftet nr. 5/2008.

Skrumplever og leversvikt

En hepatitt C-infeksjon kan arte seg forskjellig. Diagnosen stilles ofte sent, fordi pasienten har få symptomer i den akutte fasen av infeksjonen. 20-30 % av de nysmittede blir slappe, kvalme og får magesmerter, diaré eller feber. Ca 10 % utvikler gulsott. 60 -80 % av de smittede får kronisk hepatitt, som etter noen år kan føre til skrumplever, leversvikt og leverkreft.

Urene sprøyter

Hepatitt C smitter via blod, og de fleste smittes av urene sprøyter. Viruset kan smitte fra mor til barn i løpet av svangerskapet, men dette er sjeldent. Beregninger viser at det fødes mellom 2 og 78 barn med hepatitt C-smitte i Norge per år. Seksuell smitte er enda sjeldnere, også i forhold der den ene partneren er hepatitt C-positiv.

Ulik respons på behandlingen

Smitten påvises ved hjelp av ELISA-testene, og disse har en sensitivitet på 100 %. Man kan forvente positiv antistofftest 5-6 uker etter smittetidspunktet dersom pasienten har normal immunrespons. Før det settes i gang behandling må pasientens genotype påvises, slik at dosering og behandlingslengde blir riktig. Genetiske forskjeller kan være årsak til forskjellig respons på behandlingen. Målet med behandlingen er å utrydde viruset og dermed stanse betennelsesreaksjonen.


– Det er viktig at primærlegene henviser PCR-positive pasienter videre til vurdering hos spesialist i infeksjonsmedisin, fordøyelsessykdommer eller barnesykdommer, sier Samdal Vik.

Behandlingsbivirkninger

Førstevalg ved behandling av kronisk hepatitt C-infeksjon er pegylert interferon i kombinasjon med ribavirin. Over halvparten av dem som får slik behandling blir varig virusfrie. Behandlingen er kostbar (100 000-200 000 kroner per pasient) og pasientene risikerer å få til dels alvorlige bivirkninger. De viktigste er depresjon, influensaliknende plager, autoimmune fenomener og blødningsforstyrrelser, og dette er viktige kontraindikasjoner.

– Mange reagerer heller ikke på behandling i det hele tatt, så det er viktig kun å gi behandling til dem som trenger den og tåler den. Det er dessuten avgjørende for vellykket behandling at pasienten er motivert, sier Samdal Vik.

Kan forebygges

Det finnes ingen vaksine mot hepatitt C, men sykdommen kan forebygges ved å sørge for rene sprøyter og god helseopplysning blant de narkomane. Helsepersonell som har vært utsatt for smittefare skal følges opp i seks måneder med antihepatitt C- og hepatitt C-PCR-undersøkelser.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.