Er gapestokk løsningen på forskningsfusk?

I en kronikk i Tidsskriftet spør overlege Harm-Gerd K. Blaas og medarbeiderne Kjell Å. Salvesen og Sturla H. Eik-Nes hvordan avsløringer om vitenskapelig fusk egentlig bør håndteres. Er gapestokken den beste og mest preventive løsningen?

Kopierte norske artikler

Blaas er overlege ved Nasjonalt senter for fostermedisin ved St. Olavs Hospital. I 2001 fant han tilfeldigvis ut at sammendraget til doktorgradsarbeidet hans, samt lange utdrag fra ytterligere fem av hans og medarbeidernes artikler, var gjengitt ordrett i en lærebok utgitt av den kroatiske professoren Asim Kurjak.

– Det tok meg flere dager før jeg forsto at hele teksten var klippet ut fra seks av mine tidligere publikasjoner, inkludert doktorgraden min. Det aller meste av teksten var rene kopier, forfatterne hadde ikke engang forsøkt å forandre språket, skrev Blaas i Gynekologen året etter.

Ikke første gang

Mer enn ti år tidligere, i 1991, hadde britiske Iain Chalmers like tilfeldig oppdaget at Kurjak hadde plagiert en engelsk studie og utgitt den som sin egen i 1974. Da Chalmers fikk høre om plagiatet av de norske artiklene skrev han en kommentartartikkel om temaet, publisert i BMJ i september i år. Innen denne ble publisert ble det i tillegg oppdaget at plagiatartikkelen fra 1974 også inneholdt plagiering av en annen studie.

Mange reaksjoner

– Chalmers stiller seg nå spørsmål om hvor mange av de 243 artiklene i PubMed der Kurjak er hoved- eller medforfatter, som er pålitelige resultater av hans arbeid, skriver Blaas, Salvesen og Eik-Nes.

BMJ-artikkelen har engasjert lesere fra hele verden, og foreløpig er det kommet 20 innlegg i –rapid responses–. Kolleger fra Bosnia, Sverige, India, Indonesia, USA og Hellas støtter enten Kurjak eller Chalmers.

Ba om diskresjon

Avsløringene om Kurjaks kopiering av andres arbeider er blitt taklet på ulike måter, ifølge Blaas. Universitetet i Zagreb ba om at saken ble dysset ned, bokforleggeren trakk boken tilbake men ga den ut på ny med et nytt kapittel av Blaas og Eik-Nes. Den internasjonale foreningen for ultralyd i gynekologi og obstetrikk, ISUOG, ekskluderte Kurjak og en kollega fra verv og medlemskap i tre år. Men ingen av dem offentliggjorde saken. Kurjak selv benekter plagiering.

– Slik unnfallenhet kan gi grobunn for residiverende fusk, skriver de tre i Tidsskriftet.

Et tema flere steder

Blaas er ikke sikker på om avsløringene vil få noen følbare konsekvenser for Asim Kurjak. Til det er hans posisjon i Kroatia for sterk. Men på FIGO-kongressen (The International Federation of Gynecology and Obstetrics) i Malaysia, som Blaas var tilstede på i forrige uke, var saken et tema.

– Jim Thornton, forhenværende sjefredaktør i British Journal of Obstetrics & Gynecology, snakket om flere internasjonalt kjente personer som har fusket grovt, og holdt et kraftig innlegg mot Kurjak. Etter det jeg kjenner til vil dessuten Acta Obstetricia Et Gynecologica Scandinavica gå gjennom alle Kurjaks publikasjoner der, sier Blaas til Tidsskriftet.

Gapestokk eller ei?

Han ser klart fordelene ved gapestokkmetoden når fusk oppdages. Det kan og bør ha en preventiv effekt.

– Det har vist seg i flere tilfeller at de som fusker én gang ofte gjør det igjen. Både institusjonen som har arbeidsgiveransvar for forskeren og aktuelle tidsskrifter bør gå gjennom samtlige av vedkommendes publikasjoner. Publiseringsmarkedet er så stort at dersom fusk blir fortiet kan forskeren sende sine artikler til andre tidsskrifter eller bøker uten at dette oppdages, sier han.

Samtidig mener Blaas det bør vurderes i hvert enkelt tilfelle hvorvidt fusket skal offentliggjøres.

– Å bli satt i gapestokken kan selvfølgelig bli ødeleggende for den enkelte forsker, både karrieremessig og sosialt. Tiltakene bør derfor avgjøres individuelt. Fuskets omfang og alvorlighetsgrad, for eksempel eventuelle konsekvenser for pasienter, bør spille inn når reaksjonen skal avgjøres, sier han.