Hva er normale funn ved seksuelle overgrep?
I løpet av de siste 15 årene er forståelsen av anatomiske og mikrobiologiske anogenitale funn hos barn betydelig endret. I en oversiktsartikkel i Tidsskriftet forklarer barnelegene Arne Kristian Myhre og Geir Borgen, og professor og rettsmedisiner Kari Ormstad, hvordan ulike kroppslige funn bør tolkes.
Ikke sikre tegn
– Fagpersonell som jobber med utredning av seksuelt misbrukte barn kjenner til dette, men blant helsepersonell generelt er det nok ikke veldig godt kjent. Temaet er for det meste blitt omtalt i spesifikke fagtidsskrifter. Det var også noe av grunnen til at vi ville skrive en oversiktsartikkel om temaet, sier Arne Kristian Myhre til Tidsskriftet.
En del funn som tidligere ble ansett som sikre tegn på overgrep vet man i dag at ikke nødvendigvis har noen sammenheng. Nyere forskning tyder blant annet på at jomfruhinnens diameter og jomfruhinnebremmens bredde sjelden gjør nytte som diagnostisk redskap og aldri skal benyttes alene for å bekrefte eller utelukke seksuelle overgrep.
Få får varige fysiske mén
På den annen side har barn vært utsatt for overgrep uten at dette kan dokumenteres ved hjelp av fysiske funn. Studier har blant annet vist at vev har stor evne til tilheling, og at kun et fåtall av misbrukte barn får varige fysiske forandringer. Overgriper tilnærmer seg også ofte barnet på en gradvis måte, noe som gjør at man sjelden finner sikre tegn på skader hos barna. I 1994 publiserte Adams og medarbeidere en viktig studie som viste at –det er normalt å være normal–, også for seksuelt misbrukte barn.
Anbefaler internasjonale retningslinjer
Amerikanske barneleger har utarbeidet en klassifikasjonsliste til hjelp i diagnostikken av seksuelle overgrep. Denne blir kontinuerlig revidert, og den nyeste - Approach to the interpretation of medical and laboratory findings in suspected child sexual abuse: a 2005 revision (Adams JA) - ble publisert i mars 2005. 2004-versjonen er publisert i Journal of pediatric and adolescent gynecology.
– I Norge ble det publisert en liknende liste i 1998, men denne er ikke oppdatert, og mye har skjedd siden den gang. Vi anbefaler derfor at de amerikanske retningslinjene følges, sier Myhre.
Barnets ord veier tungt
Etter hvert som flere er blitt klar over at en somatisk medisinsk undersøkelse sjelden kan avklare seksuelt misbruk, er det lagt større vekt på barnets beskrivelse av eventuelle overgrep. I dag er barnets forklaring i dommeravhør ofte det viktigste –beviset–.
– Medisinske funn har lenge være kun en del av utredningen ved mistanke om seksuelle overgrep. Likevel har det vært en del gjenopptakelsessaker hvor man har sett at premissene for dommen har vært feil, fordi det har vært lagt for mye vekt på det medisinske. Dette gjelder særlig dommer fra før 1990. Risikoen for dette er mindre med den viten man har i dag, mener Myhre.