Kraftig opprydning i sykehusarkivene

Spesialisthelsetjenestens arkiver består i hovedsak av pasientjournaler og administrative dokumenter, som utgjør henholdsvis 175 000 og 15 000 hyllemeter. Til sammenlikning utgjør hele Riksarkivet 120 000 hyllemeter. De siste årene er kravene til dokumentasjon blitt større, i tillegg til at antall undersøkelser per pasient har økt. Til tross for overgangen til elektronisk pasientjournal (EPJ) øker papirhaugen fremdeles.

Bevare noe, kaste mye

Det statlig oppnevnte Helsearkivutvalget, under ledelse av avdelingsdirektør Ivar Fonnes i Riksarkivet, har sett på hvordan materialet kan bevares for fremtiden. I går overleverte de sin utredning (NOU 2006:5) til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, hvor det foreslås å opprette et Norsk helsearkiv.

– Mange av dokumentene, særlig pasientjournalene, er viktig å bevare for fremtidig medisinsk og historisk forskning. Men siden volumet er så stort må også dette begrenses betydelig. Vi foreslår at alt bevares inntil 10 år etter pasientens død. Noen typer journaler bør bevares i sin helhet, for eksempel fra sykehus med landsdekkende funksjoner. Også journaler til pasienter med sjeldne sykdommer eller funksjonshemninger bør bevares, sier Ivar Fonnes til Tidsskriftet.

Utvalgte sykehus

Utvalget mener videre at pasientdokumentasjon fra noen få utvalgte sykehus bør bevares i sin helhet. Sykehusene som foreslås er Radiumhospitalet, fordi det er landsledende innen kreftbehandling, Longyearbyen sykehus, blant annet på grunn av beliggenheten og funksjonen som et beredskapssykehus, og Odda sykehus, fordi det er et lokalsykehus knyttet til fremveksten og utviklingen av ett av våre industrisamfunn. For å følge arkivforskriften foreslås det også å bevare alle pasientjournaler som ble avsluttet før 1950.

Til det statlige Arkivverket

Det er helseforetakene som må kassere eller arkivere etter reglene som vedtas, og sende dokumentene videre til helsearkivet. Etter en slik sortering vil det etter utvalgets beregninger bli igjen rundt 30 000 hyllemeter papir.

– Dette mener vi bør plasseres i Norsk helsearkiv, som opprettes som en egen enhet i det statlige Arkivverket. Etter våre beregninger vil et Norsk helsearkiv kreve 18 ansatte og et årlig budsjett på rundt 17 millioner kroner, sier Fonnes.

Når opphører taushetsplikten?

Det meste av Norsk helsearkiv vil inneholde taushetsbelagte opplysninger, og forskere som skal bruke materialet må søke om adgang på vanlig måte. Etter forvaltningsloven opphører taushetsplikten etter 60 år, men utvalget mener det bør gis en bestemmelse om når taushetsplikten eventuelt skal opphøre for helsearkivmateriale.