Stamming bør behandles tidlig

Ifølge en australsk studie publisert i denne ukens BMJ begynner 5 % av alle barn å stamme, da som regel i 3-5-årsalderen etter en periode med tilsynelatende normal språkutvikling. De fleste barna slutter etter hvert å stamme av seg selv. Ved 11-årsalderen har cirka 1 % manifest stamming.

Lidcombe-metoden

Forskere i Australia og New Zealand testet i denne studien ut en ny behandlingsmetode, Lidcombe-programmet, som er utviklet spesielt for behandling av små barn som stammer. Dette er første gang effektiviteten av slik tidlig intervensjon er undersøkt i en randomisert kontrollert studie.

Betydelig forskjell

54 barn under 6 år ble inkludert i studien, alle med samme grad av stamming. 29 av barna fikk behandling ved Lidcombe-metoden, mens 25 utgjorde kontrollgruppen. Etter ni måneder ble det samlet inn 517 språkprøver som ble analysert. Resultatene viste at stammingen var betydelig mer redusert i Lidcombegruppen enn i kontrollgruppen som hadde naturlig bedring. Kontrollgruppen reduserte frekvensen av stamming med i gjennomsnitt 43 %, men bare 15 % var nede på et minimumsnivå. Barna som fikk behandling hadde redusert stammingen med 77 %, og over halvparten (52 %) var nede på minimumsnivå.

Tidlig behandling

– Lidcombeprogrammet er en signifikant mer effektiv behandling mot stamming enn naturlig bedring blant barn i førskolealder, sier forfatterne.

De sier det ser ut til at programmet er mindre effektivt etter at barna er kommet i skolealder. Tidlig behandling gjør dessuten at barna slipper den sosiale og kognitive konsekvensen av å stamme når de begynner på skolen.

Støtter konklusjonen

Arne Hope, leder i Norsk Interesseforening for Stamme (NIFS) stiller seg bak konklusjonen om at barn som stammer bør få behandling, og at det bør skje så tidlig som mulig.

– Dette snur opp ned på tidligere oppfatninger. Man har lenge ment at man skal se stammingen an før den eventuelt behandles. Men da kommer behandlingen gjerne for sent, sier Hope til Tidsskriftet.

Norge henger etter

Han kjenner til Lidcombe-programmet, og forteller at denne behandlingsmetoden allerede er innført blant annet i Danmark.

– I andre europeiske land har man kommet mye lenger på dette feltet enn i Norge. Her i landet finnes det verken nok ressurser eller nok personer med kompetanse til å behandle alle som sliter med stamming. De nye forskningsresultatene gir betydelige utfordringer når det gjelder å fange opp småbarn med taleflytproblemer og gi disse fullgod utredning og behandling, sier Hope.

Ingen behandlingsgaranti

Taleflytproblemer er her i landet en del av spesialpedagogikken. Hope mener det er et tankekors at helseplager og sykdommer med tilsvarende alvorlighetsgrad som regel omfattes av en behandlingsgaranti og et kvalitetssystem for dimensjonering av behandlingstilbudet.

– Men uansett hvilket departement stammingen sorterer under, er det viktigste at de som har behov for det får behandling, sier Hope.